Svigermor møblerer - greit for dere? (utenom tema)

[amtyst]

Lurer litt på hvordan dere tenker om dette....

Vi har akkurat overtatt nytt hus og jeg gleder meg til å møblere det og pynte det etter eget hode. Jeg sliter imidlertid med en svigermor som er svært interessert i interiør og klør i fingrene etter å gå løs på et hvert tomt eller uferdig rom.

Det er hyggelig med engasjement, det er ikke det, men jeg rekker ikke å gjøre noe selv før hun har plassert sofaen og lagt de putene hun mener passer best der.

Idéene hennes er ikke alltid så ille og kanskje jeg til og med kunne kommet på samme idéen selv, men når hun har kommet meg i forkjøpet får jeg litt motvilje mot å gjøre det akkurat slik, fordi jeg så gjerne ville være den som møblerte mitt eget rom.Hadde det skjedd en gang i blant, ville jeg kanskje ikke reagert på samme måte, men hun har alltid møblert og pyntet hjemmet mitt. .

Tanken er god fra hennes side og jeg ønsker ikke å såre henne og tror derfor det beste ville være om sønnen (min mann) ga noen hint om at hun tonet ned iveren litt.Han synes imidlertid ikke det er noe problem så lenge idéene hennes er bra og mener at det ikke spiller noen rolle hvem som har ideene, bare resultatet blir bra. Han mener at jeg er sær fordi jeg får motvilje mot å gjøre det på en bestemt måte fordi svigermor har gjort det slik og ikke jeg, selv om jeg kunne kommet på samme idéen selv.

Er jeg sær og prippen eller burde jeg få litt støtte fra mannen min her? (Jeg vil poengtere at jeg ville følt det samme hvis det var min egen mor som turet frem på den måten. Selv om dette kan ha tilsnitt av "svigermor"-konflikt, er det ikke det som er kjernen i det hele).

Takknemlig for innspill!

[Snacky1365380698]

Jeg hadde blitt gal!

Skal selv gå i gang med å møblere nykjøpt leil om en mnd, og foreldrene til meg og sambo er godt i gang med å komme med ideer. Mine foreldre tar jeg med en klype salt, og har ingen problemer med å si fra, men merker fort at når svigers kommer med ikke fullt så praktfulle ideer så koker det lett i toppen. Nå har det aldri vært snakk om at noen skal innrede for meg, og svigers kommer nok heller aldri å ta iniativ til full kontroll. Men kjenner det provoserer meg når jeg ser hvor lyst de har til at jeg sier ja takk til både en og annen møbel som jeg _aldri_ kunne ha tenkt meg å hatt i hus.

Det hadde jo så klart vært noe annet om svigermor hadde vært en hardbarka interiørarkitekt som hadde gjort det slik jeg ville ha det. FOr skal ærlig innrømme at det å innrede leil ikke er noe jeg har særlig lyst til å sette igang med. Men vet jo hvordan jeg vil ha det (ikke vil ha det, rettere sagt), og jeg hadde blitt mektif provosert om noen hadde gjort mitt hjem til deres.

Synes du absolutt bør si fra. Min erfaring er at det ikke alltid er best å gå via sønnen, da han ofte er veldig ivrig på å beskytte mor. Men går an å gå direkte til svigermor og si fra på en hyggelig måte. Ikke lag noe styr runft det. Si bare at dette er din plass, at du har lyst til å "øve" deg på å innrede for du synes det er så gøy osvosv (om du syns det er ikke så viktig:)), og du føler at alt har skjedd over hodet på deg og at du ikke har lært noe. Husk å gi uttrykk for endeløs takknemlighet for det hun har gjort, men at du føler at det er mer hennes hjem enn ditt.

Er hun nogenlunde oppegående, vil hun forstå.

[Gjest Agnethea]

Jeg hadde nok blit sprø av det der!! Hvis min svigermor insisterer på å gjøre noe jeg helst ikke ønsker hun skal gjøre, men gjør det likevel, så får jeg min mann til å snakke med henne. Men hvis ikke det hjelper at min kjære tøffelhelt snakker med henne, så går jeg direkte til henne selv og sier det som det er, på en fin måte. Jeg er blitt flinkere til det i det siste, var ikke flink å gi beskjed før. Slik som at babyen ikke skal være ute i vinden når det blåser. Virker nesten som om svigermor vil at hun skal få øreverk!

[amtyst]

Jeg hadde blitt gal!

Skal selv gå i gang med å møblere nykjøpt leil om en mnd, og foreldrene til meg og sambo er godt i gang med å komme med ideer. Mine foreldre tar jeg med en klype salt, og har ingen problemer med å si fra, men merker fort at når svigers kommer med ikke fullt så praktfulle ideer så koker det lett i toppen. Nå har det aldri vært snakk om at noen skal innrede for meg, og svigers kommer nok heller aldri å ta iniativ til full kontroll. Men kjenner det provoserer meg når jeg ser hvor lyst de har til at jeg sier ja takk til både en og annen møbel som jeg _aldri_ kunne ha tenkt meg å hatt i hus.

Det hadde jo så klart vært noe annet om svigermor hadde vært en hardbarka interiørarkitekt som hadde gjort det slik jeg ville ha det. FOr skal ærlig innrømme at det å innrede leil ikke er noe jeg har særlig lyst til å sette igang med. Men vet jo hvordan jeg vil ha det (ikke vil ha det, rettere sagt), og jeg hadde blitt mektif provosert om noen hadde gjort mitt hjem til deres.

Synes du absolutt bør si fra. Min erfaring er at det ikke alltid er best å gå via sønnen, da han ofte er veldig ivrig på å beskytte mor. Men går an å gå direkte til svigermor og si fra på en hyggelig måte. Ikke lag noe styr runft det. Si bare at dette er din plass, at du har lyst til å "øve" deg på å innrede for du synes det er så gøy osvosv (om du syns det er ikke så viktig:)), og du føler at alt har skjedd over hodet på deg og at du ikke har lært noe. Husk å gi uttrykk for endeløs takknemlighet for det hun har gjort, men at du føler at det er mer hennes hjem enn ditt.

Er hun nogenlunde oppegående, vil hun forstå.

Dette utsagnet ditt plukker egentlig ut det min mann og jeg er ektra uenig i:

"Det hadde jo så klart vært noe annet om svigermor hadde vært en hardbarka interiørarkitekt som hadde gjort det slik jeg ville ha det."

Nå er riktignok ikke svigermor interiørarkitekt, men hun er ofte ikke helt på jordet med forslagene sine (i forhold til min smak. Jeg kunne kanskje kommet på samme ide selv. Resultatet er at jeg blir provosert over at hun kommer meg i forkjøpet og får brått motvilje mot å gjøre det på denne måten, som i utgangspunktet kunne vært grei... Jeg er ikke veldig dreven interiørmessig og derfor tar det litt tid for meg, men jeg vil veldig gjerne gjøre det selv og i mitt tempo.

Dette synes mannen min er sært, siden han synes at jeg burde kunne gjøre det slik selv om det ikke er jeg selv men svigermor som kom på tanken. Hvis svigermor har kommet med en god idé, mener han at vi ikke behøver å lete etter en annen bare fordi jeg ville finne på det selv. Men da blir jo det meste i huset i regi av henne...

[Gjest hos oss]

Dette utsagnet ditt plukker egentlig ut det min mann og jeg er ektra uenig i:

"Det hadde jo så klart vært noe annet om svigermor hadde vært en hardbarka interiørarkitekt som hadde gjort det slik jeg ville ha det."

Nå er riktignok ikke svigermor interiørarkitekt, men hun er ofte ikke helt på jordet med forslagene sine (i forhold til min smak. Jeg kunne kanskje kommet på samme ide selv. Resultatet er at jeg blir provosert over at hun kommer meg i forkjøpet og får brått motvilje mot å gjøre det på denne måten, som i utgangspunktet kunne vært grei... Jeg er ikke veldig dreven interiørmessig og derfor tar det litt tid for meg, men jeg vil veldig gjerne gjøre det selv og i mitt tempo.

Dette synes mannen min er sært, siden han synes at jeg burde kunne gjøre det slik selv om det ikke er jeg selv men svigermor som kom på tanken. Hvis svigermor har kommet med en god idé, mener han at vi ikke behøver å lete etter en annen bare fordi jeg ville finne på det selv. Men da blir jo det meste i huset i regi av henne...

Jeg forstår deg godt. Snakk med henne, si du ønsker å pøve deg frem litt selv først, og så heller be om råd der du står fast.

Legger du det frem på en pen måte, at hun er eksperten og har laget pene hjem i 30 år, og at du har lyst til å lære det samme (ved å prøve og evt feile litt), så behøver det ikke bli noe vond sak av det.

Inviter dere litt mer hjem til dem, for å få litt fri fra husfixing, så får dere mer på plass på egenhånd. Og gi henne konkrete oppdrag når hun er hos dere (hjelp meg å sy disse gardinene, henge opp bildene på gjesterommet, ramme inn noen bilder, eller andre ting som du har definert hvordan skal være eller som du helt greit overlater til henne).

[Snacky1365380698]

Dette utsagnet ditt plukker egentlig ut det min mann og jeg er ektra uenig i:

"Det hadde jo så klart vært noe annet om svigermor hadde vært en hardbarka interiørarkitekt som hadde gjort det slik jeg ville ha det."

Nå er riktignok ikke svigermor interiørarkitekt, men hun er ofte ikke helt på jordet med forslagene sine (i forhold til min smak. Jeg kunne kanskje kommet på samme ide selv. Resultatet er at jeg blir provosert over at hun kommer meg i forkjøpet og får brått motvilje mot å gjøre det på denne måten, som i utgangspunktet kunne vært grei... Jeg er ikke veldig dreven interiørmessig og derfor tar det litt tid for meg, men jeg vil veldig gjerne gjøre det selv og i mitt tempo.

Dette synes mannen min er sært, siden han synes at jeg burde kunne gjøre det slik selv om det ikke er jeg selv men svigermor som kom på tanken. Hvis svigermor har kommet med en god idé, mener han at vi ikke behøver å lete etter en annen bare fordi jeg ville finne på det selv. Men da blir jo det meste i huset i regi av henne...

Skjønner hva du mener. Jeg blir også veldig provosert når andre tar seg slike friheter. Det at huset kanskje hadde blitt helt likt om du hadde gjort det selv synes ikke jeg er relevant i det hele tatt. Blir noe helt annet når man kan gjøre det helt selv å ta all æren selv.

Men svigermor prøver nok garantert bare å være hyggelig, og om du ikke sier i fra kan du strengt tatt ikke regne med at ting forandrer seg. Mannen kan også i slike situasjoner være "skummel" fordi "mamma er hellig - man bøller ikke med henne".

Står fortsatt fast på at med mindre du ønsker å bli gal av frustrasjon og sinne, noe som vil prege forholdet mellom deg og din mann, deg og svigermor samt forsure hverdagen din, så er du nødt til å ta det opp med henne. Hun aner garantert ikke hva hun forårsaker her.

[flisa]

.....åh - jeg skal passe meg til den dagen jeg blir svigermor...

[mil1365380270]

Spør han hvordan det ville føltes om faren din måtte kjøre den nye bilen deres før han selv fikk kjørt. Litt av samme greia, sånn jeg ser det :-)

[Babette]

.....åh - jeg skal passe meg til den dagen jeg blir svigermor...

Har ikke du bare døtre? Det blir som regel ikke så ille den veien.

Innblandingskonfliktene er som oftest mellom svigerdatter og svigermor.

Min er dau, så her er det bare velstand.

[flisa]

Har ikke du bare døtre? Det blir som regel ikke så ille den veien.

Innblandingskonfliktene er som oftest mellom svigerdatter og svigermor.

Min er dau, så her er det bare velstand.

Mulig en datter er lesbe vettø ! - det vil jo vise seg....men det er jo ikke gøy for mannen heller at svigemora styrer hjemme hos datra...hau hau

[Babette]

Mulig en datter er lesbe vettø ! - det vil jo vise seg....men det er jo ikke gøy for mannen heller at svigemora styrer hjemme hos datra...hau hau

Nei, jeg vet om noen menn som har følelsen av å være gift med både mora og dattera, men mannfolk har ofte litt større slingringsmonn enn kvinner. Altså de tåler litt mere innblanding.

[KaVa]

Jeg ville snakket med svigermor - siden din mann ikke vil:

"Jeg setter stor pris på at du gjerne vil hjelpe oss, og setter pris på dine kunnskaper og innspill. Likevel vil jeg gjerne gjøre dette huset til vårt, og få lov til å prøve og feile litt selv. Dersom det er noe jeg trenger hjelp til, vil jeg sette pris på å få rådspørre deg."

eller noe sånn...

[flisa]

Nei, jeg vet om noen menn som har følelsen av å være gift med både mora og dattera, men mannfolk har ofte litt større slingringsmonn enn kvinner. Altså de tåler litt mere innblanding.

Det er sant

[flisa]

Spør han hvordan det ville føltes om faren din måtte kjøre den nye bilen deres før han selv fikk kjørt. Litt av samme greia, sånn jeg ser det :-)

Det er jaggu sant.

Min mann sa en gang - da jeg stod og lurte på hvilke gardiner jeg skulle kjøpe til stua; "spør "damenavn" (kona til kameraten hans) da vel - hun har peil på farger og sånn!"

...som OM IKKE JEG HAR DET!!! jeg ble så sint! hehe

[Liliaceae]

he, he, slik hadde vi det før også! men i mer dempet grad vil jeg si.

svigers kom gjerne drassendes med lamper som bursdaggave og andre interriørting og forventet å få dette hengt opp/satt frem.

heldigvis ga dette seg etter en stund, da min mann ga noen tydelige hint om at vi ønsket å ha en annen stil enn deres.

jeg ville absolutt ikke ha funnet meg i det og synes virkelig at du burde få din mann til å støtte deg!

du kan jo nevne for han at svigermor må gi deg muligheten til SELV å finne ut av ting, men at du gjerne tar imot råd når du SPØR. At du har så stor glede av dette selv, og at det tross alt er DERES hjem og ikke HENNES!

[Gjest sett grenser!]

Jeg vil anta at 95% av alle norske kvinner ville blitt skrullete av det opplegget du beskriver. Jeg anser din reaksjon som både normal og sunn. Man skal ikke finne seg i noe slikt, med mindre man eksplisitt har uttrykt et ønske om at en annen person overtar.

Svigermor, hvor velmenende hun enn måtte være, er fullstendig på bærtur hva andres grenser angår. Hva ville hun sagt om du danderte hennes hjem? Klipte ned rosene hennes og bestemte hva og hvordan hun skulle plante i urnene. Jeg får alltid en beklemt følelse av at slik grenseløs hjelpsomhet kan ha vel så mye å gjøre med trange til egen utfoldelse som snillhet å gjøre.

Si til din mann at det er helt greit at hans mor innreder deres felles hjem... Forutsatt at _din_ far bestmmer hvilken bil, båt, hytte dere skal ha, hvilke verktøy dere trenger og hvordan de skal organiseres.

Videre bør det også være din far som avgjør hvilke reperasjoner, på hva det måtte være, dere skal gjøre selv eller ta på verksted. Faren din må også bestemme selvfølgelig bestemme hvordan reperasjoner og konstruksjoner skal utføres.

Og selvsagt er det din far som først skal få prøve ut alle nyvinninger.

Finn din manns kjernedomener og be ham overlate det til din far. Fiskeutstyret, golfkøllene...

Skal du umyndiggjøres i dine domener skal han det også. Det er likt for alle!

Om mannen din fortsatt ikke skjønner poenget og fortsatt synes du er sær, får du si til ham at om han ikke forstår deg må han i det minste respektere deg og støtte deg samme hvor sær han synes du er.

For deg er svigermors adferd ufin, invaderende, unnerkjennende, umyniggjørende, pasifiserende og gledesdrepende. Det er også injurierende Om det ikke raskt settes en stopper for dette vil det skape en kløft mellom deg og din svigermor som kan bli livslang. At hun tok fra deg gleden ved å selv innrede og bo inn ditt første hjem.

Om din mann ikke støtter deg og gjør felles sak med deg i forhold til denne grenseløse invaderede adferden til hans mor, men bagatelliserer det og sier det er deg det er noe galt med vil det kunne bli vanskelig for deg i fremtiden å ikke bebreide ham for at du ble frarøvet muligheten til å selv innrede ditt eget hjem.

Om din mann fortsatt ikke vil høre på deg får du gjøre han oppmerksom på at du da selv vil sette grensene på din måte, enten han liker det eller ikke. Blir det konflikt av det, får han velge om han skal vise sin ektefelle et minstemål av lojalitet eller å fortsette å dilte etter mamma.

Det er ille når noen tråkker inn over ens grenser. Enda verre er det om det er ens bedre halvdel som åpner døren, inviterer vedkommende inn og tillater krenkelsen.

mvh

[Gjest sett grenser!]

Nei, jeg vet om noen menn som har følelsen av å være gift med både mora og dattera, men mannfolk har ofte litt større slingringsmonn enn kvinner. Altså de tåler litt mere innblanding.

Tåleransen for innblanding kommer helt an på hviket område av livet det dreier seg om.

Har du noen gang forsøkt å blande deg inn i veivalget til en mann som åpenbart beveger seg i gal rettning?

Har du noen gang forsøkt å forsiktig nevne at det sto KristiansUnd, ikke KristiansAnd, på det skiltet....

[amtyst]

Jeg vil anta at 95% av alle norske kvinner ville blitt skrullete av det opplegget du beskriver. Jeg anser din reaksjon som både normal og sunn. Man skal ikke finne seg i noe slikt, med mindre man eksplisitt har uttrykt et ønske om at en annen person overtar.

Svigermor, hvor velmenende hun enn måtte være, er fullstendig på bærtur hva andres grenser angår. Hva ville hun sagt om du danderte hennes hjem? Klipte ned rosene hennes og bestemte hva og hvordan hun skulle plante i urnene. Jeg får alltid en beklemt følelse av at slik grenseløs hjelpsomhet kan ha vel så mye å gjøre med trange til egen utfoldelse som snillhet å gjøre.

Si til din mann at det er helt greit at hans mor innreder deres felles hjem... Forutsatt at _din_ far bestmmer hvilken bil, båt, hytte dere skal ha, hvilke verktøy dere trenger og hvordan de skal organiseres.

Videre bør det også være din far som avgjør hvilke reperasjoner, på hva det måtte være, dere skal gjøre selv eller ta på verksted. Faren din må også bestemme selvfølgelig bestemme hvordan reperasjoner og konstruksjoner skal utføres.

Og selvsagt er det din far som først skal få prøve ut alle nyvinninger.

Finn din manns kjernedomener og be ham overlate det til din far. Fiskeutstyret, golfkøllene...

Skal du umyndiggjøres i dine domener skal han det også. Det er likt for alle!

Om mannen din fortsatt ikke skjønner poenget og fortsatt synes du er sær, får du si til ham at om han ikke forstår deg må han i det minste respektere deg og støtte deg samme hvor sær han synes du er.

For deg er svigermors adferd ufin, invaderende, unnerkjennende, umyniggjørende, pasifiserende og gledesdrepende. Det er også injurierende Om det ikke raskt settes en stopper for dette vil det skape en kløft mellom deg og din svigermor som kan bli livslang. At hun tok fra deg gleden ved å selv innrede og bo inn ditt første hjem.

Om din mann ikke støtter deg og gjør felles sak med deg i forhold til denne grenseløse invaderede adferden til hans mor, men bagatelliserer det og sier det er deg det er noe galt med vil det kunne bli vanskelig for deg i fremtiden å ikke bebreide ham for at du ble frarøvet muligheten til å selv innrede ditt eget hjem.

Om din mann fortsatt ikke vil høre på deg får du gjøre han oppmerksom på at du da selv vil sette grensene på din måte, enten han liker det eller ikke. Blir det konflikt av det, får han velge om han skal vise sin ektefelle et minstemål av lojalitet eller å fortsette å dilte etter mamma.

Det er ille når noen tråkker inn over ens grenser. Enda verre er det om det er ens bedre halvdel som åpner døren, inviterer vedkommende inn og tillater krenkelsen.

mvh

Du har en imponerende overbevisende måte å formulere deg på! En fryd å lese, faktisk ) Takk for støtten!

Og tusen takk for støtten til alle dere andre også!!! (hvordan får jeg takket slik at det når alle uten at jeg svarer på hver enkelts innlegg?).