Hva er det med nabojenta?

[Gjest hva er riktig å gjøre?]

Sønnen vår på 5 leker mye med ei jente på 6 i nabolaget. Ei nydelig jente, men hun gjør så mye ugagn. Sønnen vår blir så umulig og frekk i munnen når han har vært sammen med henne. Vi er bekymret for hva slags påvirkninghun har på sønnen vår. Hun er ett år eldre enn vår sønn.

I går hadde vi besøk av mine foreldre. Vi oppdaget at de hadde åpnet bagasejerommet deres og dreiv og rota rundt på ting der bak, noe vår sønn aldri kunnet fine på alene. Da vi kom ut sa sønnen vår at hun også hadde skrapet på bilen deres med en leke så det ble riper i lakken.

Ugagn gjort tidligere av henne:

- Da vi var på ferie i en uke fortalte naboen at hun hadde revet ned en stor del av stein-muren vår, de sa hun måtte slutte og hun ble tydelig sur for tilsnakket og bare rev enda mer og tok fatt i en mur lenger ute også og rev ned der også da hun gikk.

- Vi fant fotspor på panseret på bilen vår og lurte på om det var henne eller sønnen vår. Mannen min fant ut at fotsporene på bilen stammet fra hennes sko.

- Ved et par anledninger har vi funnet dem på et garasjetak hos en nabo. Da jeg så fra vinduet så jeg plutselg hennes hode dukke opp og ikke lenge etter så dukket vår sønns hode opp også.

- Tok henne på fersk gjerning da hun dro av blomsten på en lyngaktig plante vi har. Dette har hun gjort to ganger. Kanskje tre, nå ser denne planten helt avblomstret ut (er det henne, eller er blomsten rett og slett avblomstret?)

- Sønnen vår fortalte igår at hun hadde slått og kløpet ham.

- I går skled hun på rekkverket vårt fra loftet, mens jeg var der.

- Hun har klint neglalakk på døren vår.

- Hun har revet av to sprosser på sideglasset på ytterdøren. Kan også være sønnen vår. Dette vet vi ikke sikkert annet enn at han ikke pleier å finne på slike ting.

- Hun bare forsyner seg av tingene til sønnen vår og regjerer som om hun skulle bestemme over disse tingene. Hun bare tar sykkelen, rullebrettet, og sparkesykkelen til sønnen vår og tror hun kan gjøre som hun vil.

Vi snakker ofte til henne og sender henne hjem, når vi tar henne på fersk gjerning i slike ting. Kanksje burde vi ta opp dette med foreldrene hennes, men moren virker litt sky og tilbaketrukken, mannen jobber i en annen by i perioder og er borte lenge av gangen så det virker som hun er mye alene om omsorgen for denne jenta og hennes eldre bror.

Må bare nevne at før vi hadde barn i det hele tatt og denne broren til jenta var mindre var det han som gikk i nabolaget og gjorde hærverk, han har faktisk slått på vår bli med en pinne. Andre i nabolaget har også bemerket ugangen til denne gutten.

Hva er riktig å gjøre i en slik situasjon, nå er jeg alvorlig bekymret for sønnen vår, tenker på at han kan få eller allerede har fått uheldig påvirkninga av henne. Han ser veldig opp til henne. De kan leke greit sammen også, men så er det disse rampestrekene da. Det er ikke så mange andre i nabolaget å leke med, bare en 2 år yngre gutt som de også er sammen med iblandt.

Burde vi holde ham unna henne?

Må også nevne at i barnehagen som han går er det bare skryt å få om sønnen vår. De sier han fungerer veldig bra, er sosial og i godt humør, der han ferdes er det det aldri konflikter, han har masse gode venner. Kort sagt han fungerer bra, men så er det her hjemme da sammen med nabojenta da...

[Gjest informer foreldrene]

Hva er riktig å gjøre? Det er i alle fall riktig å ta det opp med foreldrene - på en saklig måte. Jeg ville ønsket å vite det om min unge oppførte seg slik, og jeg hadde blitt skuffet om jeg ikke fikk beskjed. Samtidig finner jeg det lite sannsynlig at moren (og faren?) ikke vet om jentas atferdsproblemer.

Om det er snakk om ADHD, mistrivsel hjemme, dårlig grensesetting fra foreldrenes side eller andre ting, er umulig å si noe om her.

Du kan gjerne oppfordre gutten din til å være mer sammen med andre barn. Han må også forstå at han ikke skal delta i denne jentas ugagn. Han er stor nok til å skille rett fra galt. Om jenta foreslår rampestreker, kan han jo komme hjem eller finne noen andre å leke med.

[Gjest b&u arbeider]

Masse ugagn dette.

Legger merke til at ditt barn roses opp i sky for han gjør aldri noe galt og det er bare andre som får han til å gjøre sprell.

Sånn er nok de fleste foreldre for vi ønsker ikke at våre barn er "bøller".

Lurer også på om du mener at mødre som er mye alene om omsorgen for barn i virkeligheten skaper problem barn? Det hørtes litt sånn ut i den kommentaren din.

Du kan forsøke å snakke til foreldrene og fortelle hva barna finner på og hvordan dere sammen kan løse det, her må du ikke si bestemt at barnet deres har gjort det og det, du får heller si at barna våre har gjort det og det så de ikke føler at det er bare deres barn som gjør ting og derfor er de mislykkete foredre og kommer til å rette ut piggene mot dere.

Lykke til!

[frosken]

Snakk med foreldrene til jenta og prøv å finne ut om dere sammen kan komme frem til noen tiltak som begrenser omfanget av rampestreker.

En del av de episodene du beskriver synes jeg er uskyldige, men jeg reagerer på tendensen til å ville ødelegge gjenstander.

Hadde ikke bekymret meg for mulig negativ påvirkning på din sønn. Dersom han ser ut til å like å leke med jenta, så hadde jeg forsøkt å bli bedre kjent med henne og samtidig i samarbeid med foreldrene sette mere grenser.

[Lula]

Masse ugagn dette.

Legger merke til at ditt barn roses opp i sky for han gjør aldri noe galt og det er bare andre som får han til å gjøre sprell.

Sånn er nok de fleste foreldre for vi ønsker ikke at våre barn er "bøller".

Lurer også på om du mener at mødre som er mye alene om omsorgen for barn i virkeligheten skaper problem barn? Det hørtes litt sånn ut i den kommentaren din.

Du kan forsøke å snakke til foreldrene og fortelle hva barna finner på og hvordan dere sammen kan løse det, her må du ikke si bestemt at barnet deres har gjort det og det, du får heller si at barna våre har gjort det og det så de ikke føler at det er bare deres barn som gjør ting og derfor er de mislykkete foredre og kommer til å rette ut piggene mot dere.

Lykke til!

Det er jo ofte barn er snille (eller hva man skal kalle det) sammen med enkelte venner, og når noen slår seg sammen blir det bare ugagn. Sånn er det her i huset. Jentungen er veldig snill og oppfører seg noenlunde pent med de fleste venninnene sine, men når hun leker med en spesiell så blir det bare rampestreker og tull. Så nå har de fått en pause fra hverandre.

[Gjest efoll]

Jeg ville vært forsiktig med ordene mine dersom jeg skulle kontaktet foreldrene i din situasjon. Husk at din gutt også har vært med på mye av dette, og ikke glem å si det til foreldrene. Det kan føre til dårlig naboskap, noe som ikke er hyggelig for noen. Men ta absolutt kontakt, og legg det frem som en rekke "hyss" som begge barna har vært med på. På denne måten kan både dere og jentas foreldre følge bedre med på hva de to ugangskråkene holder med på....

Jeg ville ikke nektet min gutt å være sammen med jenta, men kanskje passet litt bedre på når han er det. Det blir jo veldig trist for nabojenta dersom ingen vil være sammen med henne.

[Gjest Ta henne på fersken]

Følg med uten at de vet om det. Lytt og hold deg i bakgrunnen. Ta henne så skikkelig på fersken og la hun da virkelig få så hun blir flau.

Jeg måtte gjøre dette med et barn som slo så mye. Så aldri den ungen igjen, aldri slo hun mere heller og godt var det.

[Gjest SFO-arbeider]

Hei

Det virker som du ser på nabojenta som det eneste problemet, og din sønn som helt feilfri.

Sannsyligvis er det ikke helt sånn! Du må prøve å se at dette er noe de har vært to om. Når du sier at din mann fant jentas fotspor på bilen, kan det godt hende at din sønn også har vært der...

Ser ofte på jobb (arbeider med barn) at foreldre ikke vil se at sine barn gjør noe galt, og hvis noe skjer er det bestandig den andre parten sitt barn som har mest skyld. Selv om de ikke har vært der og sett hva som har foregått mellom ungene...

Snakk med foreldrene hennes, men ta det på en saklig måte, og for alldel ikke sleng ut beskyldninger mot dem!