Hardt mot hardt

[Gjest føler meg helt maktesløs]

Jeg har en eksmann og to sønner med adhd. Det skjer ofte at de ikke oppfatter alt, eller at de misforstår spilleregler mellom mennesker. Andre ganger tar de ting veldig hardt og blir skikkelig fornærmet og da snakker de skrekkelig stygt og truer med å slå folk, ødelegge dem, skade osv. osv.

Det er helt umulig å snakke fornuft med dem når de er slik. Faren til gutten har jeg gått fra - da opplevde jeg forresten å bli slått ned i forbindelse med en uenighet mellom oss, men han slo aldri mens vi var gift. Men nå er det gutten min.

Noen på Norway Cup har fornærmet ham og kjæresten hans, og i morgen skal han tas skikkelig! Skades for livet, så han aldri kan sparke ball igjen!

Det er umulig å nå inn til ham med noen som helst motargumenter. Jeg vet ennå ikke om det blir noe bedre til i morgen. Men saken er -

hva gjør man når både barn og voksen "går i vranglås" og truer med vold? Det var i en tilsvarende situasjon at jeg snudde ryggen til hans far og ble slått i bakken. Og nå er det min sønn på 15 som er like sint og indignert. Og som truer. Jeg vet ikke om han faktisk kan komme til å slå og griper meg i å håpe at om det skulle skje, må han - altså gutten min - få så mye juling at det blir veldig lenge til neste gang han vurderer vold? Eller vil det bare få ham til å bruke våpen?

Jeg føler meg helt og fullstendig maktesløs. Jeg blir redd og føler meg veldig alene i slike øyeblikk, og med den følelsen følger enda større følelse av maktesløshet.Han skjeller også meg ut på de verste måter når jeg forsøker si min mening. Han gir da f... i hva jeg mener! En sånn fi.... som meg! osv. osv.

Jeg skammer meg veldig over å ha et barn som snakker slik til andre og til meg, og det gjør at jeg isolerer meg mye fra andre voksne. Det er ikke morsomt å ikke ha noe å stille opp mot å bli skjelt ut offentlig av et barn. Å ikke ha mer "kontroll på" eller oppdragelse på barna, liksom. Broren hans kan være likedan, men han er foreløpig mindre, så det oppleves ikke fullt så farlig, i hvert fall. Men å ha to barn som snakker slik, som kan true og oppføre seg helt rabiat, og å ha en eksmann som også er på kant med alle og enhver rett som det er... Det tar knekken på all selvtillit, jeg skammer meg veldig...

Hva gjør man i slike situasjoner? Hva gjør dere andre? Jeg føler meg veldig alene og føler samtidig at jeg overdriver når jeg tar kontakt med offentlige hjelpetiltak.

Et annet problem er at slike hjelpere stort sett bare "toer sine hender" og trekker seg raskt ut når de skjønner at gutten ikke vil samarbeide og at faren er uenig med meg. Det får meg til å lure på om det er jeg som er helt gal?

Jeg vurderer å bare skal "gi" guttene til far og trekke meg ut av hele oppdragelsen, for det virker ikke som om jeg lykkes. De trenger kanskje en far som er så myndig at de hører det han sier - i stedet for en mor som de kan styre mer? Selv om faren også faller mer og mer ut av samfunnet fordi han også må krangle med alle og enhver.

Hva gjør dere andre når deres adhd-sønner hauser seg opp og truer - eller opplever ikke dere slik oppførsel? Skammer dere dere over oppførselen, eller klarer dere å stå med løftet hode i slike situasjoner, også blant andre voksne og foreldre med mer "vanlige" unger?

Jeg spør vel egentlig om - er det vanlig at adhd-gutter kan true med vold uten at de faktisk kommer til å gjøre alvor av det? Eller må jeg regne med at han en dag gjør alvor av de truslene han kan komme med i opphissede situasjoner? Og - hva gjør dere andre når barna deres har slik uakseptabel oppførsel, særlig muntlig, isolerer dere derer eller klarer dere stå med ryggen rak?

Guttene får ikke medisiner - er slik oppførsel noe som blir bedret dersom de bruker medisiner?

[Gemini]

Jeg tror medisiner kan hjelpe. Jeg kan i alle fall ikke se hva det er å tape på å prøve medisiner i en periode.

[Gjest Veronika27]

Hei

Forstår godt at du føler deg maktesløs. Jeg har ikke barn selv med ADHD, men er utdannet spesial pedagog.

Mine råd er:

1. Tett kontakt med PPT. De har mange gode råd om det å takle barn med ADHD.

2. Se dokumentar filmer om ADHD. De har sendt mange bra på TV om emne.

3. Prøve Retalin og se om det hjelper. Dersom de ikke blir bedre kan du slutte med disse. (Du doper de ikke ned om du er redd for det. En blir bare dopet av de om en misbruker de og tar de når en er frisk)

4. Faste grenser gir de trygghet, forutsigbarhet.

5. Gi ros når de gjør noe bra. Evt oppnå belønning etter 1 uke uten utbrudd, f.eks en by tur, tur på stranda. Trenger ikke koste noe særlig.

Vet det er lett å råde andre når en er midt oppi det. Viktig at du jobber med eldste mann så ikke han får negativ inflytelse på din yngste sønn. Ønsker deg all lykke til. Vet ikke om dette var så mye til hjelp men.... Er ingen fasit svar desverre.

[sammfunnskritiker]

Habiliteringstjenesten for voksne Hedmark, har utarbeidet et hefte som heter utfordrende atferd. (Tlf: 62 55 65 00).

De beskriver ulike tilnærminger, hvordan de voksne kan hjelpes til å hanskes med utfordrende atferd.

Min erfaring er at dette er effektive og anerkjente tilnærminger.(Webster stratton, PMT, Art) som blant annet går ut på å veilede foreldre, barn,

ferdighetestrening, sinnekontroll og moralsk ressonering.

Spør evt om Bup/habiliteringstenesten sammen kan gi deg litt veiledning.

Jeg tror det er snakk om relativt enkle grep, men som for en "alene", kan virke uoverkommelig.

Lykke til!

Glenne--> Østfold, jobber mye med Art også verdt et forsøk.

[Gjest to barn med ADHD]

Føler med deg, har selv to ADHD gutter som ikke har det greit.

Det første jeg vil råde deg til er å ta kontakt med PPT og samtidig få en henvisning til BUP slik at dere kan få en tett oppfølging.

(Synes forresten det er merkelig at hjelpeapparatet ikke er på banen?)

Videre bør gutten(e) prøve medisiner. For meg høres det ut som dette burde vært fulgt opp for lenge siden.

Det finnes flere typer som kan prøves, men Ritalin er fortsatt det medikamentet som de fleste prøver først. Men vær klar over at det ikke er alle som responderer like godt på alt, så derfor kan det være nødvendig å prøve flere typer.

Gutten(e) dine har mulighet til å kunne fungere på lik linje med "friske" barn hvis de får den hjelpen de trenger tidsnok.

Det er desverre mange som har fordommer mot medisinering av ADHD, men ubehandlet kan det faktisk gå riktig galt for enkelte.

Huff, det virket kanskje negativt dette, men jeg mener det bare godt. Tror dere er en familie som virkelig trenger hjelp.

Husk også at det er de som "roper høyest" som får hjelpen først.

Rensk stemmen og sett igang slik at både du og barna kan få det bedre.

Må legge til at hadde ikke min eldste sønn vært medisinert og fått tett oppfølging, kunne vi desverre ikke hatt han hjemme.

Håper hjelpen er nær. lykke til!

[Gjest Mahuk]

Eye Q er et veldokumentert

fettsyreprodukt som kan hjelpe.

Noen har problemer med å oppta

vanlige fettsyrer og da får

hjernen problemer.

Gå også til www.neurozym.com

De har også et utrolig bra

produkt.

De samarbeider med dr.med.

Reichelt på Rikshospitalet i

Oslo.