Hvor finner dere støtte?

[Gjest flyttet i vår]

Jeg flyttet omsider ut i vår, etter flere år med en sur, gretten, utro og selvopptatt mann. Vi har to barn sammen, de er 10 og 12. Han er fornærmet fordi jeg gikk, så han vil ikke samarbeide. I alle de årene vi var sammen, kritiserte og kritiserte han alt jeg gjøre og mener og er.

Nå sitter jeg med to barn som ikke vil høre på meg og lav, lav selvtillit og få venner, ingen familie her.

Jeg skulle så veldig gjerne ha hatt en annen voksen som kunne støtte meg i de kampene jeg har med barna om hvilke regler og verdier vi har og hvordan man skal oppføre seg. I stedet har jeg to barn som krangler, sloss, banner, og demonstrerer at de ikke høre på meg, i hvert fall. Hadde de gjort det samme mot faren som de gjør mot meg, hadde de fått en ørefik - men jeg har jo ikke det "våpenet" i mitt arsenal.

Hvor får dere andre voksne, enslige foreldre støtte fra når dere står alene i "kampen" med barna? Hva sier dere til dere selv når de skjeller dere ut, og dere føler dere truffet fordi dere har hørt de samme anklagene og den samme forakten gjennom mange år og ikke lenger tror på dere selv?

Eller tror dere på dere selv? Hvordan kan jeg få den samme troen på meg selv? Slik det er nå, merker jeg at det er flere kamper jeg ikke tar med barna fordi jeg føler meg så alene at jeg ikke orker at de skal bli sinte på meg, rett og slett... Jeg vil så gjerne ha en hyggelig og snill familie og hjem - men hvordan skal jeg klare det - 1 mot minst 2 - eller kanskje til og med 0 - 3...?

[Gjest bli]

Det høres ut som om du ikke har det så greit! Søk råd hos familiekontore, du kan møte opp alene eller sammens med barna dine. Vet av egen erfaring at vokser du opp med f.eks. egoistiske og ropende foreldre, er det store muligheter for at du tar med deg dette over i din egen familie. Det å bryte slike "vaner" tar mye tid og lang tid.Prøv, noe mere kan ingen kreve av deg.

Ønsker deg alt godt!

[jubalong70]

Uff, jeg ble så trist når jeg leste innlegget ditt. Det høres ikke ut som om du har det greit.

Har du ingen familie du kan få støtte fra? Eller venner? Kollegaer?

Du kan ta kontakt med familievernkontoret. Du trenger ingen henvisning dit.

Det er nok viktig at du får et bedre forhold til barna dine. Og det at de oppfører seg slik ser jeg på som et skrik om grenser.

Kanskje du kan sette deg ned alene først og tenke gjennom noen situasjoner som absolutt ikke fungerer. Og så kan du tenke ut en konsekvens dårlig oppførsel får. F.eks. hvis du ber dem om å skru av dataen, og de ikke hører på deg. Så kan en konsekvens være at de ikke får spille data i det hele tatt på 1 uke.

Er det slik at de svarer deg stygt når du snakker til dem, så kan en konsekvens være at de ikke får se på TV den kvelden.

Du må informere barna om konsekvensene på forhånd. Og så må du være så sterk at du står løpet ut - altså overholder konsekvensen.

Greit, barna kommer til å si at du er den aller værste på denne jord. Men det er du IKKE. Det er vår oppgave som foreldre å sette grenser for barna våre. Og det er barnas oppgave å prøve å bryte disse. Vi skal ikke være venner til barna våre, men foreldre. De må gjerne synes vi er dumme, det er helt greit det. Så lenge vi forbereder dem på voksenlivet. Og når vi er voksne kan vi ikke gjøre alt vi vil når vi vil det.

Ellers vi jeg gratulere deg med å ha flyttet fra en mann som gjorde sitt beste for å destruere deg!

[calendula]

Ta kontakt med familievernkontoret, man trenger ikke å være i krise for å få hjelp der - og det er gratis!

Du kan ha et par samtaler på egen hånd og så dra ungene med inn i samtalene hvis det er aktuelt.

Vi fikk mye hjelp på familievernkontoret for noen år siden, fikk oppfølging tett i 6 mdr og så mer sporadiske samtaler i ytterligere 18 mdr. Noen trenger bare et par samtaler, andre flere :-)

Lykke til!