sjenerte foreldre

[Gjest hilsen sjenert dame]

Hvordan er det å være barn av sjenerte foreldre? Jeg mener, blir barna også sjenert? Er det vanskelig for barna å få kontakt med andre barn? Er det skadelig for barna til sjenerte foreldre om de ikke har så stor omgangskrets, og evt er det lettere for sjenerte foreldre å bli kjent med andre foreldre/familier gjennom barna? Hvis man gjør en insats da selvfølgelig. Håper noen har synspunkter på dette.

[jubalong70]

Det kommer vel veldig an på både foreldrene og barna det.

Selvsagt er det lettere for sjenerte foreldre å komme i kontakt med andre foreldre etter at de har fått barn. Barn er en naturlig kontaktskaper.

Ellers bør jo sjenerte foreldre jobbe litt med seg selv for ikke å overføre sjenansen sin til et barn som kanskje ikke er sjenerte selv.

[Gjest neverever]

Det kommer vel veldig an på både foreldrene og barna det.

Selvsagt er det lettere for sjenerte foreldre å komme i kontakt med andre foreldre etter at de har fått barn. Barn er en naturlig kontaktskaper.

Ellers bør jo sjenerte foreldre jobbe litt med seg selv for ikke å overføre sjenansen sin til et barn som kanskje ikke er sjenerte selv.

Jeg var veldig sjenert i oppveksten, og da jeg tidlig fikk barn var jeg redd han også skulle ha dette i seg, eller bli påvirket. Faren er ikke sjenert, men heller ikke blandt de mest "brautende". Førstemann var normalt tilbakeholden, men ikke sjenert. Ikke nå heller som 11-åring. Andremann er overhode ikke sjenert, og nummer tre er litt skiftende -noen ganger sjernert, noen ganger ikke. Men så må det sies at min egen sjenerthet har dampet noe bort med årene, selvtilliten blir bedre jo nærmere 30 jeg kommer Og ja, det er lett å komme i kontakt med folk gjennom barn, og nei, barna har ikke blitt smittet av meg -heldigvis!

[Gjest til dama]

Barn av foreldre som er stikk motsatt, brautende, frampå og overselvsikre får ofte ufordragelige og frekke barn.

Det er lite sjarmerende.

Heller litt tilbakeholdne mennesker enn ufordragelige.

Litt sjenanse er ikke skjemmende, så lenge sjenansen ikke er så ille at det grenser til sykelighet og den hemmer deg i hverdagen.