Ett eller to barn?

[filiokus81]

Tenker mye på en eventuell nr 2 om dagen. Snuppa er jo bare 10 mnd, så vi vil uansett ikke ha flere før om et par år.

Men vil jeg egentlig ha flere barn? Jeg koser meg sånn med lillemor nå, og er utrolig redd for å miste kosen hvis det kommer en til. Ser for meg stress, rot, kav og søvnmangel med to små...er det sånn? Eller koser man seg like mye med nr 2?

Samtidig føler jeg vi burde få en til for hennes del, det var dette med å vokse opp som enebarn da.

Men vi har liten plass og dårlig økonomi. Og sånn kommer det til å være i 3-4 år til. Skjønt ungene kan jo dele rom, selvsagt, selv om det blir trangt. Er imidlertid redd for alt rotet... Syns alt flyter NÅ jeg, og vi har definitivt flere saker og ting enn der finnes skuffer og skap! *sukk*

Hvis vi venter på større hus og romsligere økonomi før vi får en til, så rekker jo førstemann å bli skolejente før hun blir storesøster. Og det er jo dumt med så stor aldersforskjell, kanskje. Men det går vel an å bare ha ett barn også?? )

Eller?

Hvordan har dere det? Trenger litt sorteringshjelp, tror jeg!

[asterix]

Like mye kos er det med nr. 8 til og med... ;-)

[Solsikkefrø]

Like mye kos er det med nr. 8 til og med... ;-)

Har du 8 unger? så koslig hadde jeg hatt god økonomi, så hadde jeg faktisk ikke nølt med å produsert så mange )

[asterix]

Har du 8 unger? så koslig hadde jeg hatt god økonomi, så hadde jeg faktisk ikke nølt med å produsert så mange )

De aller fleste friske mennesker kan jo tilpasse livet sitt i forhold til det livet de ønsker uten å ha så fryktelig "god" økonomi.

[jubalong70]

Jeg synes alle barn fortjener å få et søsken, så sant det er mulig.

Jeg var 7 år da lillebroren min ble født, og jeg hadde ønsket med søsken leeeenge. Det var nok fordeler for mor at jeg var så gammel når han ble født, men for oss ble det ikke særlig til søskenforhold før han ble tilnærmet voksen.

Hjemme hos oss nå bor de 3 skjønne barn. Mellom storesøster og mellomsøster er det bare 14 mnd. (Det var ikke planlagt slik, men, men...). Da lillebror ble født var jentene nesten 6 og litt over 4,5 år gamle. Det har også vært veldig greit.

Jeg husker da jeg fant ut at jeg var gravid med mellomsøster så ble jeg trist. Hvordan skulle det gå med den skjønne jenta mi som plutselig måtte dele meg med noen andre. Og selv om hjernen min sa det gikk greit, så visste definitivt ikke hjertet mitt at det gikk ann å bli så utrolig glad i enda et barn.

Men vet du hva, det går helt fint. Faktisk så blir man like glad i nr. 3 også! Og jeg er sikker på at asterix (har ikke lest svaret hennes enda) er akkurat like glad i alle sine små.

Ja, det blir litt mer kaos og litt mer bråk. Ja, man blir litt mer sliten.

Men, kjærligheten dobles, gledene dobles, og man glemmer fort at man er sliten!

Jentene våre har delt rom fra de var nesten 2 år og 9 mnd gamle. Det har gått kjempefint. Greit, rot er det der, men det overlever vi.

Nå har vi bygd om huset, så jentene skal få egne rom nede. Da skal lillebror få rommet jentene har nå. Gleder meg veldig til det!

Jeg vil absolutt anbefale dere å få flere barn.

Kom på en ting til. Et barn som er alene vil ofte kreve at foreldrene bruker mye tid sammen med det. Et barn med søsken vil ofte leke vel så mye sammen med søskenet. Og det frigjør tid for mor og far til å være litt voksne innimellom...

[filiokus81]

Jeg synes alle barn fortjener å få et søsken, så sant det er mulig.

Jeg var 7 år da lillebroren min ble født, og jeg hadde ønsket med søsken leeeenge. Det var nok fordeler for mor at jeg var så gammel når han ble født, men for oss ble det ikke særlig til søskenforhold før han ble tilnærmet voksen.

Hjemme hos oss nå bor de 3 skjønne barn. Mellom storesøster og mellomsøster er det bare 14 mnd. (Det var ikke planlagt slik, men, men...). Da lillebror ble født var jentene nesten 6 og litt over 4,5 år gamle. Det har også vært veldig greit.

Jeg husker da jeg fant ut at jeg var gravid med mellomsøster så ble jeg trist. Hvordan skulle det gå med den skjønne jenta mi som plutselig måtte dele meg med noen andre. Og selv om hjernen min sa det gikk greit, så visste definitivt ikke hjertet mitt at det gikk ann å bli så utrolig glad i enda et barn.

Men vet du hva, det går helt fint. Faktisk så blir man like glad i nr. 3 også! Og jeg er sikker på at asterix (har ikke lest svaret hennes enda) er akkurat like glad i alle sine små.

Ja, det blir litt mer kaos og litt mer bråk. Ja, man blir litt mer sliten.

Men, kjærligheten dobles, gledene dobles, og man glemmer fort at man er sliten!

Jentene våre har delt rom fra de var nesten 2 år og 9 mnd gamle. Det har gått kjempefint. Greit, rot er det der, men det overlever vi.

Nå har vi bygd om huset, så jentene skal få egne rom nede. Da skal lillebror få rommet jentene har nå. Gleder meg veldig til det!

Jeg vil absolutt anbefale dere å få flere barn.

Kom på en ting til. Et barn som er alene vil ofte kreve at foreldrene bruker mye tid sammen med det. Et barn med søsken vil ofte leke vel så mye sammen med søskenet. Og det frigjør tid for mor og far til å være litt voksne innimellom...

Takk for svar!

Kjenner at hodet har litt vanskelig for å tro at vi klarer å beholde kosen om det kommer flere barn. Men jeg tror jo innerst inne at du har rett :-)

[jubalong70]

Takk for svar!

Kjenner at hodet har litt vanskelig for å tro at vi klarer å beholde kosen om det kommer flere barn. Men jeg tror jo innerst inne at du har rett :-)

Jeg tror alle tenker slik. Man får det underskjønne barnet og hjertet føles fullstendig fylt opp. Hele en selv er fullstendig oppslukt av dette vidunderet man har skapt.

Hvordan i alle dager skal man kunne få det slik med en til???

Men det går ann, det er helt sant!!! Det er det som er så flott med hjertene våre, de blir aldri fulle. Det er bestandig plass til flere!

[laban]

Vedr. økonomien: Hvis du skal ut i jobb når datteren din blir litt større, vil dere få økte inntekter, men også utgifter til barnepass. Hvis du blir hjemme eller jobber deltid (beklager hvis jeg burde huske om du er student eller noe), vil du få lav lønn under en evt. ny permisjon. Så det er vanskelig å forutsi hvordan økonomien vil være når dere evt. får et barn til, også fordi alle andre ting kan forandre seg - boliglånsrente, kontantstøtte, pris på barnepass...

En 3-4-åring er etter min mening svært mye enklere å takle enn en på ca. ett år, så jeg tror ikke du skal bekymre deg over at alt kommer til å bli kaotisk - du sier jo selv at det ikke er aktuelt å få dem veldig tett. Mange erfarer at de koser seg vel så mye med baby nr. 2 som med den første, fordi de er mindre usikre.

Jeg tror du vil få lyst på en ny baby når datteren din blir større, men jeg har selvsagt ingen garanti. Vær klar over at hun også kan få veldig lyst til å bli storesøster etter hvert. Det er selvsagt ikke hun som bestemmer, men jeg skal love deg at småjenter kan uttrykke disse ønskene svært tydelig og følelsesladet. Datteren min gråt en kveld "fordi jeg kom til å tenke på at barna mine ikke kommer til å ha noen onkel eller tante i min familie". Det er vel ca. 10 år siden, og jeg husker det ennå.

Mange enebarn sier at det er tyngst når de blir ungdom / voksne og føler ansvar - først for å oppfylle foreldrenes ønsker og forventninger, deretter for å ta vare på gamle foreldre. Lekekamerater kan man skaffe seg på annen måte. Det er heller ikke alle "tette" søsken som leker like harmonisk med hverandre.

Ingen bør få barn fordi omgivelsene utøver sosialt press - fordi man snart er for gammel, fordi man ikke bør få "bare" ett barn, fordi det ikke bør være for stor avstand mellom søsken, fordi svigermor vil ha flere barnebarn eller fordi en eller annen forsker har uttalt noe bombastisk. Hver familie får finne sin egen løsning på antall barn og rett tidspunkt. Svært mange barn melder forøvrig sin ankomst som en overraskelse til "feil" tidspunkt, uten at det blir noen katastrofe av den grunn.

Ikke stress med dette nå, men se hvordan mulighetene mht. økonomi osv. er den dagen dere begynner å få lyst på et barn til. Hvis man først ønsker seg det, finner man gjerne en løsning på det praktiske.

Jeg har forøvrig det som mange liker å kalle to enebarn, og det ser ut til å bli folk av dem også.