Bare fantasier eller reinspikka løgn?

[Gjest tullehøna]

Hvordan bør jeg reagere når min pode på 6 til stadighet forteller om ting jeg VET ikke stemmer med virkeligheten? Et eksempel: Vi gikk til SFO i sta, og han forteller at der gikk han, kameraten og kameratens far i går kveld, og så akkurat det bassenget vi i dag stoppet ved. Jeg VET at dette ikke er tilfelle, og sønnen vår sa etter hvert også selv at det ikke var helt riktig. Helt uskyldig i seg selv, men han serverer relativt ofte slike usanne historier. Noen ganger speiler de hans ønsker, tror jeg, og er "verbale ønskedrømmer", andre ganger virker det som om han vil "tøffe seg" overfor oss, og være STOR gutt.

Noen som vil dele erfaringer her, eller som kan hjelpe meg med noe teori på området? Hvordan bør jeg forholde meg til dette?

[Kornblomst1365380874]

Sånn er vår 4 åring også. Har hvert alle steder før og vet alt.

Ofte når jeg skal forklare han noe, sier han at det viste han fra før osv.

Vi overser det forløpig, tror det har noe med å tøffe seg og ønsket om å være stor gutt som du sier.

[Gjest kløverblomst]

Sånn er vår femåring også. Jeg oppfatter det som et utslag av fantasi, og trang til å fortelle historier. Vi voksne forteller jo mange ganger de mest fantastiske historier om hva vi har opplevd, og for barnet er det umulig å vite om det også er oppdiktet, eller om det faktisk har hendt.

Så jeg oppfatter det som at barna til dels ønsketenker litt, til dels fantaserer (hvis vi hadde gått der, da kunne det ha skjedd...), og til dels ønsker å trollbinde andre med historier.

Jeg syns med andre ord ikke det er noe å lage noe dramatikk ut av. Jeg pleier bare å si at "nei, det var ikke sånn, det vet du". Og ofte svarer barnet da ja, og fortsetter historien. Så lenge barnet selv vet at dette er fantasi syns jeg ikke det er galt.

[flisa]

Det er ren kommunikasjon han driver og lærer seg opp i - det å føre viktige samtaler. 2 av mine jenter har også vært sånn - vi skjønner det er ljug når historiene utarter veldig; "ja, og så kom det en svær svensk okse!" - hehe

Da sier vi bare; Det var jammen godt jugi!

[Gjest Shira12]

Min 5-åring sier ofte at -Jeg vet det! Tror han sier det fordi han er usikker på om det er noe han burde vite eller ikke. Og det at han nå vil være stor.

Noen historier kan han også komme opp med, da flirer jeg bare og sier at nå fantaserer du godt lille venn. Og da er han enig.

Så jeg tror ikke du skal stresse så mye med det foreløpigt, han er ikke alene! )

[løvinne71]

Tror nok ikke at en 6-åring er så utspekulert at han bevisst går inn for å lyve...

Det er nok heller det at de har veldig god fantasi, og fortsatt har litt vanskelig for å skille mellom tanker/drømmer og virkelige opplevelser.

Og hva de har sett/hørt fra tv/film eller andre, kontra hva de faktisk har opplevd selv.

Og ofte blander de nok tingene litt sammen - uten at de mener å lyve.

De har heller ikke de samme tidsbegrepene som oss. Så "igår" kan kanskje like gjerne bety "forrige uke" eller noe han husker har hendt, uten at han kan tidsfeste opplevelsen.

Jeg hadde tatt det helt med ro, for det er nok ganske normalt av en 6-åring!

[Glimtipper]

Jeg hadde ikke blitt sint eller irretesatt han for dette. Jeg hadde bare sagt: "Det var en fin historie du fant på".

[sammfunnskritiker]

De gangene du er helt sikker på at barnet ikke snakker sant, så kan du si; " nå snakke du ikke sant, du var ikke her i går- for da var du jo sammen med/ eller gjorde du...

Jeg bruker også, jeg vet du ønsker deg det og det eller, sånn og slik, men du har det ikke/ikke gjort det.

Jeg tror det er viktig å møte barnet, ha en viss forståelse for drømmen eller ønskene, og la være å kritisere de- men på samme tid, være lar på når det er løgn eller ikke.

[sammfunnskritiker]

De gangene du er helt sikker på at barnet ikke snakker sant, så kan du si; " nå snakke du ikke sant, du var ikke her i går- for da var du jo sammen med/ eller gjorde du...

Jeg bruker også, jeg vet du ønsker deg det og det eller, sånn og slik, men du har det ikke/ikke gjort det.

Jeg tror det er viktig å møte barnet, ha en viss forståelse for drømmen eller ønskene, og la være å kritisere de- men på samme tid, være lar på når det er løgn eller ikke.

Er enig med andre innlegg, lenger ned. Jeg tror at ved å gå inn å si fra når barnet snakker usant, hjelper vi barnet å skille mellom fakta og fantasi.

Grunnleggende kommunikasjon, med andre ord.