hva kan det være?

[takk får hjelpen]

Hei min datter på 14 år har nå i over et år vert inn og ut på sykehuset og blitt sendt til nevrolog, rematolog, fysioterapaut og psycolog (har nå gått til fysioterapaut og psycolog i ca et år). Hun har også tatt mr, ct, røngten, ultralyd av hjerte og magen, ekg, emg, eeg og spinalpunksjon. Og hun har blitt behandlet for borelia. Hun har hele tiden klagd over vondt i magen og i ledd, hun har blitt fraktet inn til sykehuset 2 ganger fordi de trodde hun hadde blindtarmbetenelse men det hadde hun ikke. hun er veldi tynn, og doktoren på sykehuset har vær gang sakt til henne at hun må begynne spise mer. Faren tror at hun kan lide av anreksia siden hun spiser veldi lite, og læreren sier at eneste gangen hun har sett henne spise er når de har hatt skole kjøkken. hun er også ei aktiv jente, hun går på svømming og fotball i fritiden.Og nå har jeg også blitt bekymret for henne, hun er ca 168cm høy og veide 43kg i mai. Men nå i det siste har hun spist mindre og trent mer, som har ført til at hun har gått ned i vekt. Nå vil hun ikke si til meg hvor mye hun veier.

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Det var en lang og uklar sykehistorie og der det er gjort mange undersøkelser som man trenger svarene på dersom symptomene du beskriver skal tolkes.Du skriver at hun er behandlet for borrelia, ikke hvilke funn diagnosen bygget på.Borrelia kan gir mange rare syptomer og noen kan ligne på det du bekskriver.

Jeg merket meg at hun går ned i vekt, spiser lite og trener mye-. Det kan ofte sees hos barn med anorexi.

For en fullstendig vurdering av barnet synes jeg du igjen skal oppsøke barneavdelingen.som har alle de gamle undersøkelsene og resultatene.

[...den evige natteravn...]

Skal ikke kommentere sykehistorien, for det er nok mange andre bedre på.

Det som fanget min oppmerksomhet var spiseproblematikken hennes.

Minnet meg veldig om min datter da hun var 16-17 år.

Ta dette alvorlig og oppsøk hjelp, jo før jo bedre. Det er ikke alltid vekta som er avgjørende for barnets situasjon.

For min datter var det spesielt hjertet de var bekymret for. Da hun ble innlagt fikk jeg beskjed om at de var redd for hjertestans og da trodde de ikke de klarte å redde henne.

Nå gikk dette heldigvis bra, men det var takket all profesjonell hjelp både hun og vi fikk i flere år etterpå.

Må legge til at min datter veide det samme som din, men var litt lavere.