Treffende svar på dumme spørsmål?

[Gjest hibbi]

Etter å ha lest endel innlegg herfra, må jeg si at jeg blir "engstelig" for å snakke med adoptivforeldre.

Forstår ikke at en kan bli fornærmet og oppgitt over uskyldige spørsmål? Dere må tenke på at de aller fleste ikke kan noe om adopsjon, og da er det i positiv interesse at spørsmålene kommer.

Det er jo helt vanlig at en kommenterer hvem barna likner eller ikke likner, at de er ulike/like som søsken. Dette skjer jo også der hvor det er ulike fedre og andre ømtålige familieforhold? Aldri opplevd at noen blir fornærmet for dette.

Tror dere som adopivforeldre bør forberede dere på spørsmål, og akseptere at folk er positivt interessert. En kan ikke forvente at alle vet hva som er pk og spørre om til enhver situasjon. Og dere som er ekspertene i dette, må da ta jobben med å informere og fortelle, uten å bli fornærmet.

Dette vil jo være det samme i alt som er anderledes, de som har handicapede barn, eller syke barn får ofte de samme "dumme"/uvitende spørsmålene gang etter gang.

Må bare komme med en komentar til alle "nysjerrigperer"

Hva i allverdern har dere med om barna er biologiske søsken da? Synest der er direkte uforskammet å komme med slike spørrsmål jeg. Har det noen betydning for dere da?

Har ikke adoptiv barn selv, men har barn med to ulike fedre. Hadde blitt rimligt irritert om folk til stadighet spurte meg om de hadde samme far..Har to i vennekretsen som har adop.barn, men det kunne da aldri falt meg inn å kommet med det spørsmålet. Vil foreldrene si noe om det, gjør de vel det.

Prøv å still nysjerrigheten deres og konsentrer dere heller om viktigere ting.

Ihvertfall i dag der vi lever med dine, mine og våres barn på alle kanter.

[Gjest grønn tulipan]

Må bare komme med en komentar til alle "nysjerrigperer"

Hva i allverdern har dere med om barna er biologiske søsken da? Synest der er direkte uforskammet å komme med slike spørrsmål jeg. Har det noen betydning for dere da?

Har ikke adoptiv barn selv, men har barn med to ulike fedre. Hadde blitt rimligt irritert om folk til stadighet spurte meg om de hadde samme far..Har to i vennekretsen som har adop.barn, men det kunne da aldri falt meg inn å kommet med det spørsmålet. Vil foreldrene si noe om det, gjør de vel det.

Prøv å still nysjerrigheten deres og konsentrer dere heller om viktigere ting.

Ihvertfall i dag der vi lever med dine, mine og våres barn på alle kanter.

Selvfølgelig har jeg ikke noe med det. Men noe skal man jo prate om når man treffer noen man ikke kjenner så godt fra før, og en av tingene som ofte blir snakket om er jo om barna.

Ser av det jeg leser her at jeg sikkert har tråkket noen på tærne, uten at jeg har stilt akkurat det spørsmålet om barna var søsken, men det var iallefall ikke vondt ment. Har spurt hvor barna kommer fra og om de kjenner mye til bakgrunn til barna.

Blir liksom dumt å prate om fødsler, når noen kommer med en nyadoptert. Så da blir det til at en spør om adopsjonen da. Men etter å ha lest her om alle som blir fornærmet, så blir jeg vel herretter stum av frykt for å si noe galt ;-)

De aller fleste som ikke skal adoptere, studerer ikke adopsjon, og derfor kommer det nok "dumme" og uvitende spørsmål.

[Gjest slikt får vi bare leve med tror jeg.]

LOL!! Jeg vet om en lærer som spurte en mamma om sønnen hennes visste at han var adoptert... Om de kunne snakke om det eller om de skulle late som ingenting. Gutten er beksvart og vet SELVSAGT at han er adoptert.

Det de fleste spør om, også i barnas nærver er; "Er de søsken?"

Da svarer jeg;

"Ja,jeg er jo moren til begge to og dertmed er de søsken. Men nei, de er ikke biologiske søsken."

Elers er det mange som spør om bakgrunnen deres: Vet dere noe om moren?

Da svarer jeg; "Ja, vi vet veldig mye om begge to."

Så sitter de og venter på at jeg skal fortelle, men det gjør jeg jo selvsagt ikke;o)

[Gjest slikt får vi bare leve med tro r eg]

Etter å ha lest endel innlegg herfra, må jeg si at jeg blir "engstelig" for å snakke med adoptivforeldre.

Forstår ikke at en kan bli fornærmet og oppgitt over uskyldige spørsmål? Dere må tenke på at de aller fleste ikke kan noe om adopsjon, og da er det i positiv interesse at spørsmålene kommer.

Det er jo helt vanlig at en kommenterer hvem barna likner eller ikke likner, at de er ulike/like som søsken. Dette skjer jo også der hvor det er ulike fedre og andre ømtålige familieforhold? Aldri opplevd at noen blir fornærmet for dette.

Tror dere som adopivforeldre bør forberede dere på spørsmål, og akseptere at folk er positivt interessert. En kan ikke forvente at alle vet hva som er pk og spørre om til enhver situasjon. Og dere som er ekspertene i dette, må da ta jobben med å informere og fortelle, uten å bli fornærmet.

Dette vil jo være det samme i alt som er anderledes, de som har handicapede barn, eller syke barn får ofte de samme "dumme"/uvitende spørsmålene gang etter gang.

Hvem har sagt at vi blir fornærmet?

Vi blir bare litt oppgitt over folks uvitenhet og prøver med våre svar å belære dere litt.

[Gjest slikt må vi bare leve med tror jeg]

Selvfølgelig har jeg ikke noe med det. Men noe skal man jo prate om når man treffer noen man ikke kjenner så godt fra før, og en av tingene som ofte blir snakket om er jo om barna.

Ser av det jeg leser her at jeg sikkert har tråkket noen på tærne, uten at jeg har stilt akkurat det spørsmålet om barna var søsken, men det var iallefall ikke vondt ment. Har spurt hvor barna kommer fra og om de kjenner mye til bakgrunn til barna.

Blir liksom dumt å prate om fødsler, når noen kommer med en nyadoptert. Så da blir det til at en spør om adopsjonen da. Men etter å ha lest her om alle som blir fornærmet, så blir jeg vel herretter stum av frykt for å si noe galt ;-)

De aller fleste som ikke skal adoptere, studerer ikke adopsjon, og derfor kommer det nok "dumme" og uvitende spørsmål.

Snakk om fødsler? Himmel og hav, jeg har til dags dato ALDRI spurt en villt fremmed dame om hvordan fødselen var... Det interesserer meg overhodet ikke!!

Hvis man ikke kan snakke om andre ting enn fødsler og om barna, ja da er det på tide å finne seg en hobby og utvide horisonten litt.

Hva snakker du med andre foreldre om da?

Om du har problemer med å finne noe snakke om har du her en liste over greie spørsmål:

1. Hvilket land kommer barnet ditt fra?

2. Når hentet dere?

3. hvor gammelt var det da dere hentet?

4. Måtte dere vente lenge?

Får du ikke igang en samtale med disse spørsmålene, ja da finner du bare noen andre å snakke med;o)

[Gjest slikt må vi bare leve med tror jeg]

Nå blir jeg engstelig her! Jeg har ingen erfaring med adopsjon annett en en veninde som var adoptert i barndomen.Men har jo truffet noen adoptivforeldre etter at jeg selv fikk barn og det er nå jeg blir lei meg.

Jeg har spurt om hvor de var fra!!! Er det frekt?

Er det også en UMULIGHET at barna er biologiske søsken, hender det aldri at man adopterer søsken sammen?

Det om at de spør om de forstår norsk er jo bare morosomt da, det er lov å le da vel?

De spørsmålene om å ha kjøpt barnet derimot er jeg enig i at er ondskapsfullt. Resten av det dere nevner synes jeg ærligtalt er temmelig uskyldig altså.

Jeg spør for å vise litt interesse jeg, kanskje slutte med det?

Nei, det er overhodet ikke frekt å spørre om hvor barnet kommer fra. Men hvilken inteesse har du av å vite om de er biologiske søsken egentlig?

De er jo søsken nå og det er det som teller.

Jeg vet ikke hvorfor , men hver gang none spør meg om det så stikker det i hjertet mitt. Er de ikke bra nok?

Se mitt svar til grønn tulipan lenger oppe, der har jeg ramset opp en del spørsmål som er helt ok å spørre om.

[Gjest slikt må vi bare leve med tror jeg]

Minner meg om noe min mor fortalte en gang... Etter krigen var det jo en del kvinner som var blitt med barn, og noen ganger var omgivelsene i tvil om faren var tysk, russisk eller norsk.

Da var det noen kloke husmødre som hadde konstatert at DET får man jo tidsnok greie på, når ungen lærer å snakke.... :-D

LOL!!!!!!!

Men de er da like dumme og uvitende de som spør i dag...

[Fane]

Selvfølgelig har jeg ikke noe med det. Men noe skal man jo prate om når man treffer noen man ikke kjenner så godt fra før, og en av tingene som ofte blir snakket om er jo om barna.

Ser av det jeg leser her at jeg sikkert har tråkket noen på tærne, uten at jeg har stilt akkurat det spørsmålet om barna var søsken, men det var iallefall ikke vondt ment. Har spurt hvor barna kommer fra og om de kjenner mye til bakgrunn til barna.

Blir liksom dumt å prate om fødsler, når noen kommer med en nyadoptert. Så da blir det til at en spør om adopsjonen da. Men etter å ha lest her om alle som blir fornærmet, så blir jeg vel herretter stum av frykt for å si noe galt ;-)

De aller fleste som ikke skal adoptere, studerer ikke adopsjon, og derfor kommer det nok "dumme" og uvitende spørsmål.

Godt sagt! Det er det jeg tenker om saken også, at folk spør ikke av ondskapsfull nyssgjerrighet men rett å slett for å ha noe å prate om. Og når man ikke er så inne i adopsjon som de som skal adoptere og som har studert emnet i flere år er det tydeligvis veldig lett å trå feil for andre.

[Fane]

Snakk om fødsler? Himmel og hav, jeg har til dags dato ALDRI spurt en villt fremmed dame om hvordan fødselen var... Det interesserer meg overhodet ikke!!

Hvis man ikke kan snakke om andre ting enn fødsler og om barna, ja da er det på tide å finne seg en hobby og utvide horisonten litt.

Hva snakker du med andre foreldre om da?

Om du har problemer med å finne noe snakke om har du her en liste over greie spørsmål:

1. Hvilket land kommer barnet ditt fra?

2. Når hentet dere?

3. hvor gammelt var det da dere hentet?

4. Måtte dere vente lenge?

Får du ikke igang en samtale med disse spørsmålene, ja da finner du bare noen andre å snakke med;o)

Jeg blir enda spurt om fødselen av mine barn jeg. Det var nesten ikke snakk om annett første tiden i barselgruppen, sener mye prat i åpen barnehage, blant kollegene mine og når jeg byttet jobb, på nytt igjen av nye kolleger. Så det å prate om fødsler er ikke noe tabu i mine kretser i allefall.

[sammfunnskritiker]

Må bare komme med en komentar til alle "nysjerrigperer"

Hva i allverdern har dere med om barna er biologiske søsken da? Synest der er direkte uforskammet å komme med slike spørrsmål jeg. Har det noen betydning for dere da?

Har ikke adoptiv barn selv, men har barn med to ulike fedre. Hadde blitt rimligt irritert om folk til stadighet spurte meg om de hadde samme far..Har to i vennekretsen som har adop.barn, men det kunne da aldri falt meg inn å kommet med det spørsmålet. Vil foreldrene si noe om det, gjør de vel det.

Prøv å still nysjerrigheten deres og konsentrer dere heller om viktigere ting.

Ihvertfall i dag der vi lever med dine, mine og våres barn på alle kanter.

Ikke rart folk lurer om adoptiv barn er søsken. Personlig syns jeg mange adoptivbarn ligner fælt sine søsken, hel eller halv, hva vet jeg...

Dessuten syns jeg mange av adoptivbarna likner veldig på adoptivforeldrene sine!

Her snakker vi gjerne "likheter" i form av fakter og andre miljøemessige påvirkninger. Jeg syns slett ikke det er rart at folk lurer litt.

Rart det det.Spessielt.

[Fane]

Nei, det er overhodet ikke frekt å spørre om hvor barnet kommer fra. Men hvilken inteesse har du av å vite om de er biologiske søsken egentlig?

De er jo søsken nå og det er det som teller.

Jeg vet ikke hvorfor , men hver gang none spør meg om det så stikker det i hjertet mitt. Er de ikke bra nok?

Se mitt svar til grønn tulipan lenger oppe, der har jeg ramset opp en del spørsmål som er helt ok å spørre om.

Greia er ikke at jeg har så stor interesse av å vite det, det handler om å prate bare. Dere har noen tabu områder som ikke er like lett å se for folk som ikke er så inne i adopsjon. Det blir vanskelig å oppdra en "hel verden". Dere har klart å "oppdra" meg da. Har aldri spurt om adoptiv barn er søsken og skal aldri gjøre det

Reagert bare på at en mente det var villt dumt å spørre om som om alle måtte vita at adoptivbarn ikke var bio søsken, det var derfor jeg stilte spørsmål om spørsmålet virkelig var så dumt.

Muligheten kan jo tross alt være til stedet.

Uansett, jeg avslutter diskusjonen her. Har aldri hatt til hensikt å såre eller fornærme noen og det tror jeg de færreste har......

[cathlin]

Jeg syns du har en lav terskel på å definere et spørsmål som dumt.

[Gjest May M]

Jeg og min sønn satt på ett konditori. Ved siden av oss satt en gammel mann og matet hunden sin med en bolle. Min lille sønn fulgte nøye med og lo titt og ofte av hunden. Mannen smiler og lurer på om det ikke var noen hunder der han kommer fra. Jeg svarer Ehh... jo vi har akkurat vært på besøk hos noen som har hund. Koblet rett og slett ikke at han mente landet han er adoptert fra :-)

Med litt presisering fra mannen fikk vi jo forklart at han er fra Etiopia.

Min sønn er også veldig opptatt av biler, og pekte på alle bilene som kjørte forbi. Da sier mannen, ja der er kanskje ikke noen biler der han kommer fra.

Ja, det var bare hyggelig ment fra mannens side, og nei jeg tok det ikke ille opp. Men jeg har ledd en del av det i ny og ne. Men så er jo min sønn for liten til å forstå hva som blir sagt.

Ellers synes jeg det er litt gjennomgående at barn er nysgjerrige på hvilket språk han kommer til å snakke når han begynner med det. En dag han babblet i vei på et uforsåelig språk (han er 1 år) lurte ei jente (5) på om det kanskje var Kinesisk (hun vet han kommer fra Etiopia). Jeg kan ikke annet enn å le. De sitter inne med så mye informasjon som de ikke helt vet hvordan de skal sortere får å komme fram til et logsik svar.

[Gjest grønn tulipan]

Snakk om fødsler? Himmel og hav, jeg har til dags dato ALDRI spurt en villt fremmed dame om hvordan fødselen var... Det interesserer meg overhodet ikke!!

Hvis man ikke kan snakke om andre ting enn fødsler og om barna, ja da er det på tide å finne seg en hobby og utvide horisonten litt.

Hva snakker du med andre foreldre om da?

Om du har problemer med å finne noe snakke om har du her en liste over greie spørsmål:

1. Hvilket land kommer barnet ditt fra?

2. Når hentet dere?

3. hvor gammelt var det da dere hentet?

4. Måtte dere vente lenge?

Får du ikke igang en samtale med disse spørsmålene, ja da finner du bare noen andre å snakke med;o)

Har inntrykk av at de fleste som nettopp har født ønsker å fortelle/prate om fødselsen sin. Det er ihvertfall ofte et tema på barselvisitt.

[Gjest logos]

Ikke rart folk lurer om adoptiv barn er søsken. Personlig syns jeg mange adoptivbarn ligner fælt sine søsken, hel eller halv, hva vet jeg...

Dessuten syns jeg mange av adoptivbarna likner veldig på adoptivforeldrene sine!

Her snakker vi gjerne "likheter" i form av fakter og andre miljøemessige påvirkninger. Jeg syns slett ikke det er rart at folk lurer litt.

Rart det det.Spessielt.

Er ikke nettopp det poenget da? At de aller fleste barn på en eller annen måte ligner på sine foreldre? Adoptivbarn såvel som egenfødt. Konklusjon? At miljø veier minst like mye og trolig langt tyngre enn såkalte arv.

Det er jo påfallende at de som ledet den store genomkartleggingen konkluderte med at gener kan forklare mye mindre enn vi trodde. Etterpå har kvasivitenskapen og lettvintjournalistikken forsøkt å få oss til å tro at konklusjonen var den motsatte. Nemlig at gener forklarer det meste.

[Gjest slikt må vi nok bare leve med]

Har inntrykk av at de fleste som nettopp har født ønsker å fortelle/prate om fødselsen sin. Det er ihvertfall ofte et tema på barselvisitt.

Ja, men du snakker ikke om fødselen til noen du knapt kjenner?

Fødsler interesserer meg midt bak... Kanskje det er meg det er noe galt med da?

[sammfunnskritiker]

Er ikke nettopp det poenget da? At de aller fleste barn på en eller annen måte ligner på sine foreldre? Adoptivbarn såvel som egenfødt. Konklusjon? At miljø veier minst like mye og trolig langt tyngre enn såkalte arv.

Det er jo påfallende at de som ledet den store genomkartleggingen konkluderte med at gener kan forklare mye mindre enn vi trodde. Etterpå har kvasivitenskapen og lettvintjournalistikken forsøkt å få oss til å tro at konklusjonen var den motsatte. Nemlig at gener forklarer det meste.

Jeg kan huske jeg traff, en tenåringsjente med helt samme fakter som sin adoptivfar. Å få bekreftet betydningen av miljøet på en slik måte, forbauser meg den dag i dag.

Fasinerende.

[Gjest fast leser med mange undringer :)]

Selvfølgelig har jeg ikke noe med det. Men noe skal man jo prate om når man treffer noen man ikke kjenner så godt fra før, og en av tingene som ofte blir snakket om er jo om barna.

Ser av det jeg leser her at jeg sikkert har tråkket noen på tærne, uten at jeg har stilt akkurat det spørsmålet om barna var søsken, men det var iallefall ikke vondt ment. Har spurt hvor barna kommer fra og om de kjenner mye til bakgrunn til barna.

Blir liksom dumt å prate om fødsler, når noen kommer med en nyadoptert. Så da blir det til at en spør om adopsjonen da. Men etter å ha lest her om alle som blir fornærmet, så blir jeg vel herretter stum av frykt for å si noe galt ;-)

De aller fleste som ikke skal adoptere, studerer ikke adopsjon, og derfor kommer det nok "dumme" og uvitende spørsmål.

Hei. Jeg må ærlig talt si at jeg blir litt irritert over alle dere som stikker innom adopsjonsforum og liksom skal bli "stumme av frykt for å si noe galt i fremtiden". Av og til dukker det opp innlegg alá det her som er ment for å være et diskusjonsemne mellom oss som har adoptert. Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal hive seg på og la seg provosere av at enkelte synes slike spørsmål er litt kinkige? Tenk hvis alle skulle hive seg på barn og forelde forumet og si at "nei jeg tør aldri mer å spørre om farmora har fregner, for tenk det ser ut til at det er ømfintlig spørsmål..."

Kjære deg og andre som følger behov for å markere at dere er støtt over at vi har problemstillinger dere muligens ikke har, la da være å være så dramatisk! ;-)

[Gjest grønn tulipan]

Hei. Jeg må ærlig talt si at jeg blir litt irritert over alle dere som stikker innom adopsjonsforum og liksom skal bli "stumme av frykt for å si noe galt i fremtiden". Av og til dukker det opp innlegg alá det her som er ment for å være et diskusjonsemne mellom oss som har adoptert. Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal hive seg på og la seg provosere av at enkelte synes slike spørsmål er litt kinkige? Tenk hvis alle skulle hive seg på barn og forelde forumet og si at "nei jeg tør aldri mer å spørre om farmora har fregner, for tenk det ser ut til at det er ømfintlig spørsmål..."

Kjære deg og andre som følger behov for å markere at dere er støtt over at vi har problemstillinger dere muligens ikke har, la da være å være så dramatisk! ;-)

Kan jo være greit for dere å høre at det ikke er vondt ment fra "oss andre" da.

Og bli minnet om at ikke alle vet like mye som dere om adopsjon.

Forøvrig synes jeg det er mye hyggelig og lese om her. Og en liten diskusjon, må vel være greit, selv om jeg ikke har adoptert.

:-)

[Gjest fast leser med mange undringer :)]

Kan jo være greit for dere å høre at det ikke er vondt ment fra "oss andre" da.

Og bli minnet om at ikke alle vet like mye som dere om adopsjon.

Forøvrig synes jeg det er mye hyggelig og lese om her. Og en liten diskusjon, må vel være greit, selv om jeg ikke har adoptert.

:-)

Det er så absolutt greit med en liten diskusjon! Men det som jeg synes er leit er når folk liksom "blir offere for hårsåre adoptivforeldre" og sier sånt som at "nei nå tør jeg ikke snakke med folk som har adoptert lenger, av frykt for å si noe galt..." Vi er ikke en spesiellt hårsår gruppe, men vi har noen ømtåelige temaer, og følehornene ute på vegne av våre barn... Og det har da jammen de fleste foreldre skulle jeg tro...? Men husk at bak hver eneste glade adopsjonsolhistorie ligger det en tragisk skjebne hos en eller flere personer!

Det er ikke JEG som er hårsår, men jeg prøver å beskytte barnet mitt så godt jeg kan fra mer eller mindre unødvendige eller dumme spørsmål eller utsagn.