Bare noen dager siden.....

[Gjest at det går an å ha det så vondt]

For bare noen dager siden var du inni meg, lille barnet mitt. Jeg hadde endelig begynt å glede meg over deg. Endelig begynt å se positivt på å få være moren din. Men det skulle jeg aldri få oppleve, du skulle bare bli tatt bort så fort og vondt! Du var ikke ønsket, hvertfall ikke i starten. Det var til og med stunder da jeg håpte på at dette skulle skje, ba til Gud om at jeg måtte miste deg. Så fikk jeg bønnesvar, det er ikke ofte. Hvordan kunne jeg være så ond? Du kunne jo ikke noe for at du ble til. Du ble jo til i kjærlighet. Hvordan kunne jeg tro at livet noen gang vil bli det samme igjen, bare du ble borte? Lille barnet mitt, jeg fikk aldri se deg! Aldri holde deg, bare kjenne bevegelsene dine svakt.

[Gjest kdw]

Gud ville aldri gi et fortvilet menneske et slikt bønnesvar. Gud er god og tar ikke liv for å "tilfredsstille" menneskers behov.

Så trist at svangerskapet ditt sluttet slik. Jeg er sikker på at du elsket barnet ditt høyt. Vi kan tenke dumme tanker i vanskelige situasjoner, men blir ikke dårlige mødre av den grunn.

[ekte nick]

Gud ville aldri gi et fortvilet menneske et slikt bønnesvar. Gud er god og tar ikke liv for å "tilfredsstille" menneskers behov.

Så trist at svangerskapet ditt sluttet slik. Jeg er sikker på at du elsket barnet ditt høyt. Vi kan tenke dumme tanker i vanskelige situasjoner, men blir ikke dårlige mødre av den grunn.

Det var veldig klokt og riktig svart kdw, og jeg er helt enig med deg. Slik tenker jeg at det er også.