Dilemma

[Gjest en utfordring for meg]

Hva gjør dere med nabobarna - som kommer hver dag - mens foreldrene deres er på jobb - og dere en dag har lyst til å gjøre noe bare dere i familien?

Er nå på vei ut døra med 4 barn - bare halvparten mine - fordi jeg ikke aner hvordan jeg skal be to unger gå hjem til tomt hus for så å ta mine med på et eller annet, enten det er tur, badestrand, kjøpesenter.

Hva sier dere til søte små barn med store øyne som selvsagt også gjerne vil gå på tur, bade eller besøke leketøysbutikken - de er altså store nok til å være alene hjemme - men små nok til å bli lei seg hvis jeg tar mine barn og ikke dem...

Er det bare jeg som er for bløthjertet?

Et annet problem, men med motsatt fortegn - hvis andre foreldre tar med mine barn på slike aktiviteter - må jeg da regne med at de forventer at jeg tar med deres barn en annen gang?

[Gjest Princess Peach]

Det kan da vel ikke være noe problem å si at nå er det bare dere som skal være sammen. Si at de heller kan være sammen en annen dag. Ikke noe problem det.

[jubalong70]

Jeg skjønner at det er vanskelig, men du gjør deg selv bare en bjørnetjeneste ved å ta dem med hver gang.

Her er det ingen barn som er alene hjemme, men ofte barn som er på besøk eller kommer på besøk når vi skal noe. Noen ganger får de bli med (ringer og spør foreldrene), andre ganger har jeg ikke lyst eller overskudd til å ha med fler, og da sender jeg dem hjem.

Naboene tar av og til ungene mine med seg på ting, og det setter jeg veldig stor pris på. De forventer vel ikke nødvendigvis at jeg gjør gjengjeld, men jeg gjør det jo likevel. Ting jevner seg ut i det lange løp har vi funnet ut, og er kjempeglade for gode naboer!!!!

[Gjest alt med måte]

Det er fint å få noe tilbake også. Jeg synes du kan ta de med av og til, og jeg ville ikke hatt besøk hver dag. Enveis er kjedelig...... En venninne har det som deg, men nå prøver hun å ha naboungene litt mindre hos seg. Ja, de er til og med med på familiebildene spøker hun. De ER med på flertallet av bildene de tar, og også når de skal ha besøk henger de der. Da ber hun dem om å gå hjem siden de har besøk, men det er ikke alltid de gjør som hun sier. Hennes barn er sjelden hos nabobarna og aldri med på noe. Det er nok ikke lett å si nei, men det må du av og til.

[Gjest efoll]

Jeg forstår at det er en utfordring, men du har din fulle rett til hyggelig å å avvise barna. Det er jo ikke meningen at de kan være med på alt dere gjør.

Men hvor gamle er barna, siden de går hjemme i tomt hus?

Det er viktig for alles trivsel at du setter grenser for besøkene.

Hvis noen tok med seg mine unger ut på tur (feks kjøpesenteret), ville jeg absolutt likt å vite om det (!). Jeg ville ikke forventet at andre tok mitt barn med på tur en annen gang, dersom jeg tok med meg et annet barn på tur.