Frekk nabo unge

[Gjest råd fra deg?]

En gutt på min sønn alder(5) har nettopp flyttet inn ved siden av oss.Problemet med han er at han tar ikke et nei for et nei.Han kom nettopp å ringte på å spurte om sønnen min skulle ut.Nei sa han.Var sliten etter en 4 timers sykkel tur så vi skulle slappe av.Men han ga seg ikke men maste og maste.Det bor flere unger rundt her som kommer å ringer på men har aldri opplevd snn masing.Dem har bare bodd her i 1 uke men han går meg på nervene.Flere naboer har sagt at han bare kommer rett inn til dem når dem sitter ved middags bordet.Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre med dette for tydeligvis så forstår han ikke hva som er rett og ikke rett

[Gjest hos oss]

Dere får bare fortsette å være tydelige, samtidig som dere er vennlige.

Det er aldri et lite barns "feil" at det mangler sosial kompetanse, det kan være mange grunner, enten hos barnet selv eller hos foreldrene osv.

Så dere naboer får gi ham tydelig og hyggelig beskjed om hva som er greit og hva som ikke er det. Etterhvert blir dere kjent med foreldrene, og får litt mer forklaring på hans oppførsel.

Ikke gi små hint (som andre barn kanskje ville forstått). Ikke si "kanskje senere" hvis dere mener "ikke i dag". Alt på en hyggelig måte, barn som mangler sosial kompetanse opplever altfor mye uvennlighet.

[Gjest råd fra deg?]

Dere får bare fortsette å være tydelige, samtidig som dere er vennlige.

Det er aldri et lite barns "feil" at det mangler sosial kompetanse, det kan være mange grunner, enten hos barnet selv eller hos foreldrene osv.

Så dere naboer får gi ham tydelig og hyggelig beskjed om hva som er greit og hva som ikke er det. Etterhvert blir dere kjent med foreldrene, og får litt mer forklaring på hans oppførsel.

Ikke gi små hint (som andre barn kanskje ville forstått). Ikke si "kanskje senere" hvis dere mener "ikke i dag". Alt på en hyggelig måte, barn som mangler sosial kompetanse opplever altfor mye uvennlighet.

Men mora hans er utdannet barneverspedogog så jeg trodde kansje at hun lærte ungen sin normal oppførsel

[Gjest nanonym]

Men mora hans er utdannet barneverspedogog så jeg trodde kansje at hun lærte ungen sin normal oppførsel

"Skomakerens kjerring og smedens hest er som regel dårligst skodd"....

[Gjest mamma'n hans]

Men mora hans er utdannet barneverspedogog så jeg trodde kansje at hun lærte ungen sin normal oppførsel

Ta en telefon til mor, du, og forhør deg litt - du skal se hun ikke vet hvordan han er ute, eller at du får høre at han sliter med noe, kanskje?

Uansett, som "hos oss" sier, er det aldri barnets feil om det sliter med den sosiale kompetansen. Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn - det er bare å forsøke være tydelige og grensesettende og vennlige.

Jeg har selv barn med adhd som har møtt mye negative reaksjoner fra alle han har møtt på grunn av at han ikke forstår sosialt samspill så godt, og fordi han ikke har tidsbegreper slik at han maser eller gjentar seg eller ikke forstår hvor lang tid ting tar. Han er også frekk eller ubetenksom når han snakker, eller kan reagere negativt og sint fordi han føler seg urettferdig behandlet.

[nitni]

Men mora hans er utdannet barneverspedogog så jeg trodde kansje at hun lærte ungen sin normal oppførsel

Normal oppførsel trenger ikke å innebære det samme hos alle.

Og en barnevernspedagog er bare en mamma hjemme, som alle andre mammaer )

Tror som "hos oss" at det er viktig at dere er tydelig og hyggelig, så lærer han fort hvordan ting fungerer hos dere/andre.

[Gjest GA]

Vi har en sånn unge i nabolaget her også. jeg har funnet ut at det hjelper å være _veldig_ tydelig, si at "nå må du gå hjem, for NN kan ikke leike" og kanskje si noe om _når_ NN kan leike igjen.

Det er slett ikke alltid det virker, husker en gang ungen satte seg under verandaen vår mens vi hadde gjester og grein fordi vi sa hun måtte gå hjem. En periode i fjor fløy ungen i tillegg rundt og kikka inn vinduene våre for å få kontakt med oss.

Vi måtte være ganske strenge og veldig tydelige før det ble litt bedre.

[jubalong70]

Jeg hadde vennlig men bestemt tatt gutten i hånda eller i armen og geleidet ham ut. Forklart (igjen) at sønnen min ikke vil være med ut nå. Lukket døra (evt. låst den) og så overhørt ringeklokka.

[Speak]

Jeg er sjefen her i huset. Det gjelder mitt eget barn, og andre barn. Har opplevd en gang en gutt som tok seg vel mye til rette, og tok det opp med han på en ganske streng måte. Det tok han egentlig ganske greit synes jeg.

Vesla har også ei klassevenninne som kan gå meg på nervene. Ho forventer både det ene og det andre (slik som: Jeg er sulten og vil ha en brødskive). Jeg sier da at ho må gå hjem og spise. Slik er det bare. Jeg har nok plikter som det er, og akter ikke å påta meg fler.

Til tross for det er det veldig ofte unger her i huset, og de aller fleste er veldig hyggelige, og vi koser oss mye. Så jeg er tydligvis ikke så streng at de missliker å være her.

Men jeg tror du må stå opp og sette grenser.

[flisa]

Vi har en sånn unge i nabolaget her også. jeg har funnet ut at det hjelper å være _veldig_ tydelig, si at "nå må du gå hjem, for NN kan ikke leike" og kanskje si noe om _når_ NN kan leike igjen.

Det er slett ikke alltid det virker, husker en gang ungen satte seg under verandaen vår mens vi hadde gjester og grein fordi vi sa hun måtte gå hjem. En periode i fjor fløy ungen i tillegg rundt og kikka inn vinduene våre for å få kontakt med oss.

Vi måtte være ganske strenge og veldig tydelige før det ble litt bedre.

Bor vi på samme sted?

[Gjest togli]

Dere får bare fortsette å være tydelige, samtidig som dere er vennlige.

Det er aldri et lite barns "feil" at det mangler sosial kompetanse, det kan være mange grunner, enten hos barnet selv eller hos foreldrene osv.

Så dere naboer får gi ham tydelig og hyggelig beskjed om hva som er greit og hva som ikke er det. Etterhvert blir dere kjent med foreldrene, og får litt mer forklaring på hans oppførsel.

Ikke gi små hint (som andre barn kanskje ville forstått). Ikke si "kanskje senere" hvis dere mener "ikke i dag". Alt på en hyggelig måte, barn som mangler sosial kompetanse opplever altfor mye uvennlighet.

Godt sagt!

Det er altfor mange voksne som blir irritert på små barn som ikke oppfører seg etter normen. Det er sjelden vi tenker over hva som ligger bak oppførselen. Å være bestemt på en vennlig måte er kjempeviktig!

[lissi1365380351]

"Skomakerens kjerring og smedens hest er som regel dårligst skodd"....

Blir så provosert av å lese sånne innlegg......ÆÆÆÆsj

føler ofte at de voksne er ganske så mye frekkere enn ett lite barn.

Reagerer også på at du vet at mor er pedagog,de har jo bare bodd der en uke...istedet for å klage over disse bagatellene snakk heller med mor eller barn på en voksen og fornuftig måte.

Det finnes alltid en årsak til at barn gjør som de gjør,hvilket råd er du egentlig ute etter?

[Fane]

Blir så provosert av å lese sånne innlegg......ÆÆÆÆsj

føler ofte at de voksne er ganske så mye frekkere enn ett lite barn.

Reagerer også på at du vet at mor er pedagog,de har jo bare bodd der en uke...istedet for å klage over disse bagatellene snakk heller med mor eller barn på en voksen og fornuftig måte.

Det finnes alltid en årsak til at barn gjør som de gjør,hvilket råd er du egentlig ute etter?

He,he, det samme reagerte jeg på. Gutten har bodd der i en uke og har vært oppe til diskusjon blant naboene allerede! Stakkarn er jo forhåndsdømt og vil nok aldri bli godtatt i det nabolaget der!

[lissi1365380351]

He,he, det samme reagerte jeg på. Gutten har bodd der i en uke og har vært oppe til diskusjon blant naboene allerede! Stakkarn er jo forhåndsdømt og vil nok aldri bli godtatt i det nabolaget der!

Ja stakkers lille gutt,det er ikke lett for han,dette kommer gjerne til å forfølge han lenge.

Hele nabolaget vet jo hvilken frekk liten gutt dette er...

(huff)kjempetrist.

[Gjest s-nanny]

Hvis du greier å vise vennlig fasthet i et par uker er mye gjort.

Han lærer at det ikke fører frem å mase, og dere har fått en langt mer oppdragen nabo.

En typisk vinn/vinn situasjon :-)

[Mrs. Wallace]

He,he, det samme reagerte jeg på. Gutten har bodd der i en uke og har vært oppe til diskusjon blant naboene allerede! Stakkarn er jo forhåndsdømt og vil nok aldri bli godtatt i det nabolaget der!

Det samme tenkte jeg.

[Mrs. Wallace]

For det første bør du slutte å tenke på hva barnet eventuelt gjør og ikke gjør hos andre, og konsentrere deg om det stedet hvor _du_ bestemmer reglene: Hjemme hos dere selv.

En femåring er fremdeles ganske liten, og dermed kan og bør du som forelder gi klare, tydelige og bestemte meldinger til barnet om hva som er greit og ikke greit når han er hos dere.

Vi har også et ganske "slitsomt" barn i den alderen i nabolaget, men det hjelper å være trygg på hvem som er sjefen - og å være vennlig og rosende når barnet oppfører seg ålreit.

De er tross alt bare ganske små barn, og hvordan skal de lære sosiale koder hvis all respons de får av andre voksne er uklar irritasjon?

[nanna]

Vi har også en sånn nabo. Hun har gått i frysern og forsynt seg med is, jeg har møtt henne oppe i 2.etasje uten at noen har åpnet for henne, og hun går stadig bare inn uten å ringe på først. Det ser ikke ut som hun helt fatter poenget, men jeg fortsetter å være tydelig på at

"Du kan ikke gå inn hos oss uten at noen slipper deg inn."

Du får bare fortsette å være tydelig, si i klartekst hva du mener. Om og om igjen, så kanskje det går inn til slutt.

[puppola]

Ja stakkers lille gutt,det er ikke lett for han,dette kommer gjerne til å forfølge han lenge.

Hele nabolaget vet jo hvilken frekk liten gutt dette er...

(huff)kjempetrist.

Det er jo ofte slik at man finner en "syndebukk" både i nabolaget og ellers i samfunnet. Nye lettere det enn å innse at alle er forskjellige, heldigvis!

Synes det viktigste er som flere sier å være tydelig gang på gang- dette er en liten gutt og det er jo ikke sikkert han har lært enda hvordan man "går på besøk"- det er jo det han skal lære nå og da er det opp til oss voksne å fortelle han det PÅ EN HYGGELIG MÅTE!

[Liliaceae]

Jeg har ikke lest de andre svarene du har fått, men slik ville jeg ha gjort det:

Neste gang han kommer på døra og ikke vil gå, eller lusker omkring i hagen som du ikke ønsker, tar du han i hånden og leier han hjem.

Prat gjerne med foreldrene og si at det passet ikke for din sønn å leke med han nå, og siden han ikke helt hørte etter da du sa han måtte gå, så du deg nødt til å følge han hjem...

Regner med at du ikke trenger å følge han hjem så ofte, men gjør det konsekvent helt frem til han forstår at nei er et nei og at han ikke må fortsette å mase. Da blir han bare fulgt hjem igjen av deg eller mannen din...