Deprimert i 2 år

[Ccilie]

Hei, Jeg er en jete på 14 og har vert deprimert i 2 år. Av og til er jeg så lei meg at jeg skjærer meg selv, Selvmordstanker osv :/. Deprasjon kåmmer fra skola. Har fådt så dårlie karakter at jeg bære vil dø. Noen ganger tenker jeg på hva jeg ska skal skrive i selvmordsbreve. Jeg har mange ganger søtte dr me kniven mot pulsåren og tenk * nå er dt snart åver*

Jeg vil bære ha dt åverstådt :|. Hva skal jeg jøre ?

Søke hjelp eller noe ?

Dra til lege ?

Jeg har heller ikke fortalt det til mamma. Dt tørr jeg ikke :/. Deprasjon står meg bak mamma.

Hva skal jeg jøre ? :|

[lis1365381008]

Jeg er en jente på 26 og i når jeg var på din alder kuttet jeg meg og gjorde flere selvmords forsøk, arrene på armene er fremdeles synelig.

Jeg synes du skal snakke med legen din om det så fort som mulig.

[fineline]

Ja du skal dra til lege så snart som mulig, eller en annen du stoler på. Det kan også være helsesøster på skolen, læreren din, sosiallæreren eller hvem som helst. De vil hjelpe deg alle sammen.

[Ccilie]

Jeg er en jente på 26 og i når jeg var på din alder kuttet jeg meg og gjorde flere selvmords forsøk, arrene på armene er fremdeles synelig.

Jeg synes du skal snakke med legen din om det så fort som mulig.

Jeg tør ikke å dra til lege. Jeg må se dt til mamma da. Da blir iværtfall live ødelagt :/

[laban]

Jeg tør ikke å dra til lege. Jeg må se dt til mamma da. Da blir iværtfall live ødelagt :/

Gå til skolens helsesøster først. Det trenger du ikke fortelle til noen.

Husk at moren din er på ditt parti, selv om du kanskje ikke tror det akkurat nå.

[Incubo]

Er du deprimert pga dårlige karakterer?

Det alene eller er det noe mer? Isåfall..hva mer er det som gjør at du vil kutte deg selv?

Det er mange som synes tanken frister. Jeg har selv kuttet meg opp flere ganger da jeg var yngre. Men aldri så dypt at jeg har vært i livsfare.

Mange som kutter seg selv, og ender bare opp med stygge arr de vil måtte se på i årene etter.

De vil ikke faktisk ende livet sitt.

Det er utrolig mange som gjør det for oppmerksomhet. Da mener jeg det at de håper litt på at noen skal se det, slik at det er de andre som kommer og snakker med de, istedet for å ta det skrittet selv.

De er redde, akkurat som deg, for å snakke til noen om dette.

Kutter du deg selv vil moren din legge merke til det raskt. De på skolen vil og se det.

Da må du uansett snakke.

Bedre at du forteller moren din at du er veldig deprimert, og at du vil ha hjelp fra henne. Tro meg..en mor vil bli GLAD for at du kommer til henne. Hun er mammaen din. Hun VIL hjelpe deg med sånne ting.

Du trenger ikke fortelle i første omgang at det frister å kutte deg selv. Bare snakk om depresjonen.

Hvis du da føler for det, kan du fortelle det.

Du kommer hit og spør og snakekr med folk her inne. Det er noe det iallefall.

[Mistera]

Jeg tør ikke å dra til lege. Jeg må se dt til mamma da. Da blir iværtfall live ødelagt :/

Hvorfor blir livet ditt ødelagt om du sier det til moren din?

HUn er der bare for å hjelpe deg, eller er det noe annet som ligger bak? Grunnen til at du ikke vil si det til henne?

Du må iallefall få hjelp, og det får du ikke om du ikke snakker med en voksen om det...

SKyldes karakterene dine på skolen noe som skjer i hjemmet ditt? Eller på skolen? Hva skyldes de dårlige karakterene?

Prøve å forklare litt mere, vi kan være her å støtte deg, og gi deg råd, men vi kan desverre ikke gjøre mere enn som så.

Men noen MÅ du snakke med...

[gittte]

Leser du har vært deprimert i to år nå, og det beste for deg er nok det å gå til helsesøster på skolen. Når jeg gikk på Ungdomsskolen ble jeg å sterkt deprimert, men av helt andre grunner. Jeg hadde antageligvis et like stort ønske å komme meg ut av situasjonen som du har, og derfor dro jeg til helsesøster. Dette ble faktisk redningen min, hun hjalp meg masse i en tid.for jeg turte heller ikke fortelle mamma det. men tingen er det at det spiller også på innsatsen din selv, jeg tror grunnen til at du blir deprimert er fordi du har litt for høye forventninger i forhold til hva du klarer å få til på skolen.. du må ikke glemme at vi kan ikke være like god i alt men tilbake til det problemet at du kutter deg, jeg har blitt fortalt at arrene vil bli synlige jo mer du gjør det. Derfor gjør du det lurest i å finne noe som erstatter kuttingen. Da tenker jeg på at når du får den trangen til å kutte deg, så setter du deg feks ned med en pensel og maler for å få ut følelser, eller du kan skrive. i begynnelsen var ikke dette lett, men faktisk så funket det. det var det eneste jeg gjorde for å bli frisk, jeg gikk til regelmessige samtaler med helsesøster, pluss at jeg skrev mine innerste følelser i en dagbok. og det er ikke så vanskelig når du først er innstillt på å klare det;) og skulle jeg få et tilbakefall vet jeg hva jeg kan gjøre;)

så jeg ønsker deg lykke til, og jeg vet at du blir bedre;)

[Skruf1365381135]

finne noen å snakke med.

noen du stole på som kan hjelpe deg.