Hvilke virkemidler...?

[Gjest girasol]

... bruker dere som konsekvenser av dårlig oppførsel hos småbarna deres?

Etter å ha lest tråden om den "ufordragelige ungen" (...) synes jeg det kunne være interessant å høre fra dere hvilke virkemidler dere bruker i oppdragelsen?

Time-out? Hvorfor? Hvorfor ikke? Funker det?

Andre typer "avstraffelser"?

Ingen "avstraffelser"? Hva gjør dere isåfal isteden?

Når verbale virkemidler på 2-3 åringer ikke fungerer f.eks.hva gjør dere da?

[flisa]

Ingen avstaffelser her i gården - det holder å sette ungen på fanget - et sted ingen andre er og snakke alvorlig. Ellers har ungene våre stort sett trampet hardt i gulvet og gått rett på rommet sitt - for å straffe OSS :-)

[Gjest girasol]

Ingen avstaffelser her i gården - det holder å sette ungen på fanget - et sted ingen andre er og snakke alvorlig. Ellers har ungene våre stort sett trampet hardt i gulvet og gått rett på rommet sitt - for å straffe OSS :-)

OK, tenker ikke på direkte avstraffelser da, men virkemidler som formidler konsekvenser, det har absolutt ALLE foreldre!!

F.eks.vi overser når ungen klyper/knipser, og hvis han slår sier vi rolig at da blir vi lei oss. Vi ser at dette siste utvikler den empatiske sansen hos knærten.

Vi lar ham bestemme på hvilken måte han skal reagere, og han har lov til å bli sint. Men han har ikke lov til å la sinnet gå ut over oss, så derfor kanaliserer vi sinnet over i noe annet. Han kan slå på en stol eller en pute hvis han vil, eller han kan få gå på rommet sitt for å roe seg ned.

Vi ber mye om unnskyldning hvis vi har sagt eller gjort noe som vi innser var galt mot ham, noe som har resultert i at han ber oss om unnskyldning når han skjønner vi blir lei oss hvis han slår. Men vi lar ham ikke undersøke eller utnytte "leiheten" vår, det er vi som er oppdragerne, og fortsetter han å slå må han gå på rommet sitt og roe seg ned, og får komme ut når han slitter å slå/bælje...

Skulle ønske flere ville dele noen av sine "teknikker" med meg/oss... det hjelper ofte å høre/oppleve andres erfaringer!

Hilsen

[jubalong70]

Jeg praktiserer time-out. Men for at den skal ha effekt så må det gjøres umiddelbart etter at forteelsen har skjedd. Og det må bli advart på forhånd.

Lillesøster hadde en periode da hun var 2-3 år da hun bet storesøster. Dette var absolutt ikke akseptabelt, og vi fortalte henne at om hun bet igjen, så måtte hun sittet på stolen. (Stolen er en sto på stua litt unna oss andre. Der er det ikke noe spennende å finne på.)

Hver gang hun bet storesøster etter det, så ble hun plassert på stolen. Hylskrek hun, så måtte hun sitte lenger. Var hun stille, kom hun ned igjen etter 3-4 minutter. Så måtte hun be storesøster om unnskyldning.

Det gikk ikke lang tid før hun sluttet å bite.

Fremdeles kan jeg sende jentene til stolen hvis de ikke hører etter når jeg har sagt en til x antall ganger. De vet jeg mener det, og jeg bruker heller ikke stolen i utide.

[hidi]

Ingen avstaffelser her i gården - det holder å sette ungen på fanget - et sted ingen andre er og snakke alvorlig. Ellers har ungene våre stort sett trampet hardt i gulvet og gått rett på rommet sitt - for å straffe OSS :-)

Husker min eldste sønn, da han var 2-3 år, plutselig la seg ned på gulvet i en matvarebutikk! Hadde aldri opplevd noe lignende før med han. Der lå han rasende fordi han ikke fikk en dropspose. Jeg kikket på han og sa kort; -Nå går mamma!

Og jeg gikk. Da ble han forskrekket og kom løpende ut til meg hvor jeg mildt sa ifra at slik oppførsel vil ikke mamma ha! Så kjørte jeg hjem.

Han har vært som en engel på butikken siden....

Vær konsekvente . Sier dere en ting så følg opp. -Du får ikke is til dessert hvis du ikke sitter pent ved bordet. Om barnet da får hyle seg til is en gang så.. Husk barn lærer fort!

-Hiver du bilen i gulvet en gang til så tar jeg den fra deg! Selvfølgelig hiver de den en gang til, men da tok jeg bilen og la den bort. Og barnet lærer.

Så trenger du ikke skrike, straffe eller time-out. Du bare holder det du har sagt. Alltid.

[Gjest efoll]

Jeg vet ikke helt hvorfor (klare ikke å begrunne det), men jeg liker ikke ting som minner om gammeldags "skammekrok".....

[Gjest girasol]

Jeg vet ikke helt hvorfor (klare ikke å begrunne det), men jeg liker ikke ting som minner om gammeldags "skammekrok".....

Nei, er enig i det! Men hva gjør dere istedenfor?

[sammfunnskritiker]

Dersom jeg må ty til straff som virkemiddel for å korrigere atferd, er det alltid fordi jeg ikke har en bedre ide å løse konflikter på. Generellt sett, syns jeg folk som straffer viser dårlig holdning og dårlig handlingskompetanse.

Det betyr at jeg etterhvert er blitt dyktig på alternative handlingsformer, i form av forsterkning, det å ta barnet i alltid å gjøre de riktige tingene.

Time out bruker jeg kun i situasjoner i situasjonen, der barna nekter eller tøyser bort det jeg sier.

Time out, der barnet taes ut av situasjonen, er for meg straff- derfor passer jeg heller på å gripe barna mine i allt de gjør riktig.

[sammfunnskritiker]

Husker min eldste sønn, da han var 2-3 år, plutselig la seg ned på gulvet i en matvarebutikk! Hadde aldri opplevd noe lignende før med han. Der lå han rasende fordi han ikke fikk en dropspose. Jeg kikket på han og sa kort; -Nå går mamma!

Og jeg gikk. Da ble han forskrekket og kom løpende ut til meg hvor jeg mildt sa ifra at slik oppførsel vil ikke mamma ha! Så kjørte jeg hjem.

Han har vært som en engel på butikken siden....

Vær konsekvente . Sier dere en ting så følg opp. -Du får ikke is til dessert hvis du ikke sitter pent ved bordet. Om barnet da får hyle seg til is en gang så.. Husk barn lærer fort!

-Hiver du bilen i gulvet en gang til så tar jeg den fra deg! Selvfølgelig hiver de den en gang til, men da tok jeg bilen og la den bort. Og barnet lærer.

Så trenger du ikke skrike, straffe eller time-out. Du bare holder det du har sagt. Alltid.

"Hiver du bilen i gulvet en gang til så tar jeg den fra deg! Selvfølgelig hiver de den en gang til, men da tok jeg bilen og la den bort"

Her ville jeg gitt positive tilbakemeldinger HVER gang barnet leker fint med bilen, rydder etter seg, er stille, leker pent etc (atferd vi ønsker). Da slipper en å true barnet, hvis slik, så sånn...og det er jo en trussel om straff etter min mening.

[delphina1365380402]

Se på TV2's serie "I de beste familier", der er det mange gode råd!

[sammfunnskritiker]

OK, tenker ikke på direkte avstraffelser da, men virkemidler som formidler konsekvenser, det har absolutt ALLE foreldre!!

F.eks.vi overser når ungen klyper/knipser, og hvis han slår sier vi rolig at da blir vi lei oss. Vi ser at dette siste utvikler den empatiske sansen hos knærten.

Vi lar ham bestemme på hvilken måte han skal reagere, og han har lov til å bli sint. Men han har ikke lov til å la sinnet gå ut over oss, så derfor kanaliserer vi sinnet over i noe annet. Han kan slå på en stol eller en pute hvis han vil, eller han kan få gå på rommet sitt for å roe seg ned.

Vi ber mye om unnskyldning hvis vi har sagt eller gjort noe som vi innser var galt mot ham, noe som har resultert i at han ber oss om unnskyldning når han skjønner vi blir lei oss hvis han slår. Men vi lar ham ikke undersøke eller utnytte "leiheten" vår, det er vi som er oppdragerne, og fortsetter han å slå må han gå på rommet sitt og roe seg ned, og får komme ut når han slitter å slå/bælje...

Skulle ønske flere ville dele noen av sine "teknikker" med meg/oss... det hjelper ofte å høre/oppleve andres erfaringer!

Hilsen

Mitt mest brukte virkemiddel er ROS. Å utstråle min tilfredshet med barnet og hva de gjør.

Ellers når barna gjør slike ting som å klype, gjør jeg nok som deg. "du må ikke klype, det gjør veldig vondt og da blir mamma lei seg".

En hovedregel for meg er at det skal være lønnsomt å oppføre seg ok. Det er DA barnet får oppmerksomhet og det er da ting er skikkelig OK.

Gjør barnet kipe ting, ignorerer jeg, eller gir signaler på at det er ugreit.

Det betyr at jeg styrer mer når barna oppfører seg pent , enn når de ikke gjør det.

[Gjest prust]

Jeg skrev et sabla langt innlegg til deg, men det forsvant :-( Irriterende. Orker ikke skrive alt på nytt.

Vi bruker nok litt for sterke stemmer til ungene når de gjør noe galt. Jobber med det + å ha nærkontakt og øyekkontakt med dem når vi snakker med dem. Er lei av at de ikke lyder når vi sier noe med snill stemme....

Holder femåringen hardt i hånda eller armen hvis hun ikke kommer når jeg sier kom (f.eks. i Fårup sommerland da hun stadig vekk stakk seg bort eller somlet) - eler da hun spyttet mot meg i dag og sa hun ville spytte mer.

"Dumme mamma!" roper hun ofte, og "Du er alltid sint på meg!"

Blir lei meg når hun sier det, for jeg ønsker jo ikke være sint på henne, men hun kan ikke si stygge ting til andre uten at noen reagerer.

Lillesøster kan være fæl til å lugge storesøster, og da tar jeg hånda hennes bort og sier bestemt at det ikke er lov å lugge. Og så må hun si unnskyld.

Jeg bruker "kroken" eller "stolen" av og til når de har gjort noe skikkelig irriterende eller ufordragelig - f.eks. sier stygge ting om att og om att, skriker ved bordet e.l.

En ting som fungerer bra, er å sette alle tre barna i hver sin krok av sofaen eller stua noen minutter - hvis de egler på hverandre.

Mannen min har noen få ganger knipset dem på hånda. Det er jeg sterkt i mot. Jeg kan holde en sprellende unge ganske hardt i armene...

Det er ikke enkelt!

[Gjest efoll]

Nei, er enig i det! Men hva gjør dere istedenfor?

Ofte synes jeg at den voksnes sinne er nok "straff" i seg selv. Ellers synes jeg det høres fornuftig ut at konsekvenser på uønskede handlinger har å gjøre med handlingen, sånn at barna forstår hvorfor de evnt får straff. Reaksjonen må også komme umiddelbart, ikke være en langdryg affære (ikke tv hele uka, feks er jeg litt imot). Hvis ungen har tegnet på veggen, ta fra han alle tegnesaker, f.eks.

Men det er ikke så ofte vi trenger å straffe barna. Vi forsøker faktisk å snakke dem til fornuft Men det er jo ikke alltid det hjelper, da....

Noe av det aller viktigste, tror jeg, er å forberede barna på hva som skal skje og hva som forventes av dem. Altså si ifra på forhpnd hvordan vi forventer at de oppfører seg på besøk hos bestemor. Selv om de i grunn allerede vet det, gjør det ikke noe med en gjentakelse, tror jeg. Når barne er 100% sikker på grensene, blir de tryggere, og gjør ikke så mye rart. tror jeg da.

Men du er ute på et vanskelig område her, jeg er absolutt ingen ekspert. Selv om jeg har to barn

[Gjest efoll]

Dersom jeg må ty til straff som virkemiddel for å korrigere atferd, er det alltid fordi jeg ikke har en bedre ide å løse konflikter på. Generellt sett, syns jeg folk som straffer viser dårlig holdning og dårlig handlingskompetanse.

Det betyr at jeg etterhvert er blitt dyktig på alternative handlingsformer, i form av forsterkning, det å ta barnet i alltid å gjøre de riktige tingene.

Time out bruker jeg kun i situasjoner i situasjonen, der barna nekter eller tøyser bort det jeg sier.

Time out, der barnet taes ut av situasjonen, er for meg straff- derfor passer jeg heller på å gripe barna mine i allt de gjør riktig.

Bra innlegg, sånn prøver vi å gjøre også. Men det er slett ikke alltid vi får det til. Men, ideelt sett!

Jeg får frysninger av "time out". Synes ungene ser så forlatt ut. Da er det vel bedre å prøve å roe ned situasjonen sammen med barnet, og deretter snakke om det som har skjedd?

[Gjest AveM]

Jeg prøver å gi konsekvenser som er relevant i forhold til det de har gjort. F eks kunne sønnen min en periode rope stygge ord mens han hoppet på trampolina. Da var det rett inn - etter en advarsel. Hvis han tuller når han skal gjøre lekser må han gjøre dem på kontoret.

Som regel ordner ting seg ved at jeg snakker med dem. De har oppført seg eksemplariske i sommer, så det var gjerne ikke rette tidspuktet å svare på noe sånt *Banker i bordet*

Når ting sklir skikkelig ut er det inn på rommet noen minutter. Hun på 3,5 år får komme ut når hun har bestemt seg for å oppføre seg. Hun kommer som regel ut etter et par minutter. For henne er det "straff" nok å bli utestengt fra felleskapet. Tiden spiller liten rolle.

[Gjest girasol]

Se på TV2's serie "I de beste familier", der er det mange gode råd!

Jeg er ikke ute etter gode råd fra en TV-serie Men etter å høre hva vanlige folk faktisk gjør... Hva hjelper hos deg? Samtidig som du ivaretar ungens integritet?

[Gjest girasol]

Ofte synes jeg at den voksnes sinne er nok "straff" i seg selv. Ellers synes jeg det høres fornuftig ut at konsekvenser på uønskede handlinger har å gjøre med handlingen, sånn at barna forstår hvorfor de evnt får straff. Reaksjonen må også komme umiddelbart, ikke være en langdryg affære (ikke tv hele uka, feks er jeg litt imot). Hvis ungen har tegnet på veggen, ta fra han alle tegnesaker, f.eks.

Men det er ikke så ofte vi trenger å straffe barna. Vi forsøker faktisk å snakke dem til fornuft Men det er jo ikke alltid det hjelper, da....

Noe av det aller viktigste, tror jeg, er å forberede barna på hva som skal skje og hva som forventes av dem. Altså si ifra på forhpnd hvordan vi forventer at de oppfører seg på besøk hos bestemor. Selv om de i grunn allerede vet det, gjør det ikke noe med en gjentakelse, tror jeg. Når barne er 100% sikker på grensene, blir de tryggere, og gjør ikke så mye rart. tror jeg da.

Men du er ute på et vanskelig område her, jeg er absolutt ingen ekspert. Selv om jeg har to barn

Nei hvem er vel eksperter på barna sine...? Jeg synes det er veldig vanskelig med min ene 2 1/2 åring av og til... får ofte dårlig samvittighet av at han så tydelig viser at han føler seg avvist... og at jeg derfor bruker avvisningsmanøvre bevisst når jeg er sint, fordi jeg veit det virker... huff!

Derfor synes jeg det er veldig ok med en åpen dialog sammen med flere andre om hva som virker og ikke. Og sannsynligheten er svært stor for at noen her inne har forstått og erfart noe som jeg ikke har!

Hilsen

[sammfunnskritiker]

Nei, er enig i det! Men hva gjør dere istedenfor?

Jeg ser mange illsinte barn på stranden, i butikken, i byen, i selskap og i mange andre sammenhenger. Parasoksalt ser jeg mange foreldre som sleper barna etter seg, og kvekser ut noen ord- og kjefter litt på de små. Da tenker jeg OFTE, kjære vene, klokken er åtte på kvelden, barnet er stup trøtt- og her går det en voksen og kjefter!

Et generellt inntrykk jeg har er at mange av de "sinte" og "sure" barna, egentlig er trøtte- og at det er det noen voksne som burde forstått.

[delphina1365380402]

Jeg er ikke ute etter gode råd fra en TV-serie Men etter å høre hva vanlige folk faktisk gjør... Hva hjelper hos deg? Samtidig som du ivaretar ungens integritet?

TV-programmene handler om to vanlige norske familier som får hjelp med sin barneoppdragelse av to meget erfarne og dyktige psykologer. Jeg ville nok tatt rådene fra disse mye mer alvorlig enn en tilfeldig mors erfaringer med kun egne barn..........

[sammfunnskritiker]

TV-programmene handler om to vanlige norske familier som får hjelp med sin barneoppdragelse av to meget erfarne og dyktige psykologer. Jeg ville nok tatt rådene fra disse mye mer alvorlig enn en tilfeldig mors erfaringer med kun egne barn..........

Nå er jo super nannyene også utviklet av psykologer, med behavorismen som utgangspunkt for oppdragelse. Det betyr ikke at det ikke blir diskusjoner om det er psykologer innblandet. Heldigvis.