Vanskelig tilvenning

[Gjest GA]

Begynte i ny barnehage med jentungen i går, hun er 4,5 år, og har gledet seg enormt til å begynne i stor barnehage. Tidligere har hun gått i familiebarnehage med 4 barn på gruppa og rundt 20 barn i "basen" der de har vært en gang i uka.

Da vi kom i går til avtalt tid, dumpa vi midt oppi formiddagsmaten, der ca 50 unger satt og spiste samtidig, med tilsvarende lydnivå. Jentungen fikk kulerunde øyne og holdt seg for ørene, og så meget betenkt ut.

Primærkontakten viste oss garderobeplassen til jentungen, og så gikk alle barna ut for å leike. Ungen holdt godt fast i meg, og prøvde alle leikeapparatene med primærkontakten og meg på slep. Jeg greide å trekke meg litt tilbake seinere på dagen, mens primærkontakten fikk relativt god kontakt med ungen mens de bygde med klosser (uten andre barn tilstede).

I dag gikk det ikke så bra! Alle barna skulle være ute både før og etter formiddagsmat, flere av ungene prøvde å ta kontakt med jenta mi, men hun avviste dem. Hun ville ikke snakke med primærkontakten heller. Jeg prøvde å trekke meg unna flere ganger, men hun hang på meg.

Jeg sa hun burde snakke med de andre barna der, men "Det tør jeg ikke for jeg kjenner dem ikke" sier hun.

Jeg tror det rett og slett er fryktelig stort og uoversiktlig for henne der! Nå _må_ hun nesten prøve å være der litt alene i morgen, men hvordan skal det gå når hun avviser alle som prøver å ta kontakt?

[jubalong70]

Uff, så vanskelig for deg!

Men det kan jo tenkes at det går bedre når du ikke er der. Avtal med henne i morgen tidlig at du følger henne til barnehagen, og så må du bort et ærend. (Finner du på noe skikkelig kjedelig for henne, så kan du jo si du skal det.)

Fortell at du kommer tilbake klokka xx - og så kommer du tilbake da.

Ikke tvær noe når du skal gå. Forsikre deg om at primærkontakten er der, og så sier du hadet ganske så med en gang.

Hun kommer sikker til å hylskrike, og du kommer til å få kjempevondt i hjertet. Men gå likevel. Det blir ikke bedre om du kommer tilbake eller ikke går når du har sagt du skal gå.

Må du, så ring til barnehagen når det har gått 10 minutter. Sannsynligvis er hun da i full lek!!!

Lykke til!

[Angelica :o)]

50 unger?

OMG! Ikke rart hun ble skremt! Litt av en overgang fra familiebarnehage..

[Gjest GA]

Uff, så vanskelig for deg!

Men det kan jo tenkes at det går bedre når du ikke er der. Avtal med henne i morgen tidlig at du følger henne til barnehagen, og så må du bort et ærend. (Finner du på noe skikkelig kjedelig for henne, så kan du jo si du skal det.)

Fortell at du kommer tilbake klokka xx - og så kommer du tilbake da.

Ikke tvær noe når du skal gå. Forsikre deg om at primærkontakten er der, og så sier du hadet ganske så med en gang.

Hun kommer sikker til å hylskrike, og du kommer til å få kjempevondt i hjertet. Men gå likevel. Det blir ikke bedre om du kommer tilbake eller ikke går når du har sagt du skal gå.

Må du, så ring til barnehagen når det har gått 10 minutter. Sannsynligvis er hun da i full lek!!!

Lykke til!

Ja huff. Jeg har da hatt tilvenning av unger i barnehage og SFO 4-5 ganger tilsammen, men denne gangen er jammen den vanskeligste hittil. Det har ikke virket som de har vært så utrygge de andre gangene.

Jeg veit jo hva som må gjøres, men jeg veit ikke helt hvordan hun reagerer når jeg går fra henne og hun fremdeles er såpass utrygg. Det var lettere da hun var mindre gitt!

[puppola]

Hun vil nok ikke avvise all kontakt når du ikke er der tror jeg. Jeg ville latt henne ta seg god tid- la henne sitte hos deg mens du sammen med henne "tilnærmer" deg andre barn- bare snakk med barna men ikke press barnet til å leke. Kanskje hun ikke helt vet hva hun skal gjøre?

Hvis hun merker at du stresser for å få henne inn i lek med de andre tror jeg hun vil yte mer motstand. Prøv først å gå litt unna henne, sitt i andre enden av rommet(hvis hun protesterer la henne komme til deg), ikke mas om at hun skal gå å leke, få personalet til å snakke med henne, spille spill, tegne mens du er der. Viktig at hun blir trygg. Så kan du gå på do etc og være utenfor synsvidde men selvfølgelig i nærheten hvis det skulle skjære seg. Det går ofte mye bedre når foreldrene er ute av syne!

Lykke til!

[jubalong70]

Ja huff. Jeg har da hatt tilvenning av unger i barnehage og SFO 4-5 ganger tilsammen, men denne gangen er jammen den vanskeligste hittil. Det har ikke virket som de har vært så utrygge de andre gangene.

Jeg veit jo hva som må gjøres, men jeg veit ikke helt hvordan hun reagerer når jeg går fra henne og hun fremdeles er såpass utrygg. Det var lettere da hun var mindre gitt!

Ja, er det ikke rart at de blir mindre trygge jo eldre de blir. Vel, kanskje ikke så rart egentlig. De har jo mange flere tanker om hva som er skummelt. Også blir de jo så veldig sjenerte.

Jeg tror nok at det vil gå ganske så greit hvis dere gjør en klar avtale. Si til henne at hun gjerne kan spørre de voksne i barnehagen hvor lenge det er til du kommer igjen. Du behøver jo ikke være borte mer enn en time eller to.

[Gjest GA]

Hun vil nok ikke avvise all kontakt når du ikke er der tror jeg. Jeg ville latt henne ta seg god tid- la henne sitte hos deg mens du sammen med henne "tilnærmer" deg andre barn- bare snakk med barna men ikke press barnet til å leke. Kanskje hun ikke helt vet hva hun skal gjøre?

Hvis hun merker at du stresser for å få henne inn i lek med de andre tror jeg hun vil yte mer motstand. Prøv først å gå litt unna henne, sitt i andre enden av rommet(hvis hun protesterer la henne komme til deg), ikke mas om at hun skal gå å leke, få personalet til å snakke med henne, spille spill, tegne mens du er der. Viktig at hun blir trygg. Så kan du gå på do etc og være utenfor synsvidde men selvfølgelig i nærheten hvis det skulle skjære seg. Det går ofte mye bedre når foreldrene er ute av syne!

Lykke til!

Ja, jeg håper det går bedre når jeg ikke er der. Er bare litt usikker på hvor "brutal" jeg skal være med henne.

Er ikke så veldig imponert over innsatsen til primærkontakten, synes de kunne hjulpet henne mer med å finne leikekamerater, funnet en 3-4 stykker på samme alder og satt dem igang med noe kanskje? Nå har det vært veldig opp til henne og meg, og vi kjenner jo ikke de andre ungene noen av oss.

Da en av 3-åringene tok kontakt med henne i dag svarte hun bare at "Jeg vil være sammen med en som er så stor som meg"

-og når jeg tok en prat med henne på sengekanten i kveld gråt hun når jeg sa jeg måtte en tur på jobben i morgen "Jeg _tør_ ikke være der alene!"

[laban]

Er det en _litt_ større jente der som kan være sånn litt reservestoresøster de første dagene, kanskje?

Datteren min var veldig glad i litt større jenter da hun var liten, så jeg tipset barnehagen om at de kunne be en av de "store" jentene se litt ekstra etter henne i starten. (Selvsagt ikke for å gjøre noens jobb, men på en måte som begge kunne ha glede av.) Det gikk veldig fint.

Du kan jo spørre primærkontakten om det kan være en idé. Men det forutsetter selvsagt at datteren din vil ta imot "tilbudet".

[Gjest kløverblomst]

Huff, hørtes ikke greit ut.

Jeg syns det laban er inne på høres fornuftig ut. Be primærkontakten om å finne en eller to andre jenter på omtrent samme alder, og "spleise" dem sammen. Trekke ut bare de barna og oppmuntre til leking. Da blir de kjent med hverandre, og datteren din får den roen hun trenger for å bli trygg. Når hun først blir kjent med noen av de andre så er det lettere å bli kjent med resten også. Trygt å ha noen å holde sammen med.

Det kan hende det tar noen dager, og barnehagen må følge opp dette.

[Gjest GA]

Huff, hørtes ikke greit ut.

Jeg syns det laban er inne på høres fornuftig ut. Be primærkontakten om å finne en eller to andre jenter på omtrent samme alder, og "spleise" dem sammen. Trekke ut bare de barna og oppmuntre til leking. Da blir de kjent med hverandre, og datteren din får den roen hun trenger for å bli trygg. Når hun først blir kjent med noen av de andre så er det lettere å bli kjent med resten også. Trygt å ha noen å holde sammen med.

Det kan hende det tar noen dager, og barnehagen må følge opp dette.

Ja, det er nok en god løsning. Jeg hadde liksom håpet at primærkontakten hadde kommet på det sjøl, men hvis ungen ikke har funnet seg noen leikekamerater i dag får jeg tipse om at det kanskje er måten å gjøre det på.

Jeg har latt henne være der 1 time aleine nå, og tenkte å drøye til 12 før jeg drar tilbake. Snakket med dem på telefonen akkurat, og det gikk visst ganske bra med henne.

Sitter her med en kjempeklump i magen, men ;-)

[Gjest prust]

Ja, det er nok en god løsning. Jeg hadde liksom håpet at primærkontakten hadde kommet på det sjøl, men hvis ungen ikke har funnet seg noen leikekamerater i dag får jeg tipse om at det kanskje er måten å gjøre det på.

Jeg har latt henne være der 1 time aleine nå, og tenkte å drøye til 12 før jeg drar tilbake. Snakket med dem på telefonen akkurat, og det gikk visst ganske bra med henne.

Sitter her med en kjempeklump i magen, men ;-)

Vet hvordan det er med klump i magen. I dag var det størstejenta mi på fem år som grein så sårt da jeg gikk. Hun er jo godt kjent i barnehagen, og pleier aldri å grine når jeg går - men i dag løp hun ut etter meg og ville jeg skulle være der...

Var helt på gråten selv. Ringte barnehagen etter et kvarter og spurte hvordan det gikk. Det gikk jo fint jo :-) Fikk snakke med henne også, og hun storkoste seg :-)