Han slår seg selv....

[Gjest anonym nå....trist]

Akkurat nå i skrivende stund ligger 4åringen og er kjempesinna i senga. Bare fordi jeg ikke vill e ta ned en leke til han fra den ene hylla.(han smyger seg opp og tar det med i senga,noe han ikke får lov til)

Han har ligget å skreket og hylt i ca en halv time nå, og roper at han skal banke seg selv og jeg sitter her og hører at han faktisk gjør det!!

Jeg forsjøker å overse han når han liger å skriker slik,men når han begynner med denne "slåinga", så er det vanskelig å løpe inn å trøste...

Men, det jeg egentlig lurer på da...er hva som er riktig i en slik situasjon? Jeg var inne hos han for ca et kvarter siden og snakket rolig til han,uten noe sukssè....

Skal jeg overse han videre til han sovner av utmattelse eller skal jeg gå inn til han å trøste han, og kanskje risikere at han "vinner" om dere skjønner....

Syns dette er så innmari trist og leit!! Hva kan jeg gjøre for at det tar slutt?

[sammfunnskritiker]

"Bare fordi jeg ikke vill e ta ned en leke til han fra den ene hylla.(han smyger seg opp og tar det med i senga,noe han ikke får lov til)"

Hva gjorde du da?

Hva gjorde du riktig, hva kunne vært gjort annerledes?

[flisa]

ta han på fanget og hold han fast og be han instendig om å "se på mamma!" - så ser du han dypt i øynene - når han omsider ser på deg, så sier du; "Bra, vennen - nå må du høre på meg!" -med ROOOOLIG stemme - og ikke gi deg før han tir stille og hører etter. Så sier du; "jeg vet det er fælt å roe seg når en er sinna -nå skal vi sitte her og kose oss til ingen er sinna mer og så skal du få sove godt i seng di, mamma passer på deg"

Jeg har i alle fall efart at de ikke vet helt hvordan de skal klare å roe seg når det har "tilta" sånn -og da må man ikke skrike tilbake - men nærmest tvinge roen tilbake.

Prøv - og lykke til.

[flisa]

"Bare fordi jeg ikke vill e ta ned en leke til han fra den ene hylla.(han smyger seg opp og tar det med i senga,noe han ikke får lov til)"

Hva gjorde du da?

Hva gjorde du riktig, hva kunne vært gjort annerledes?

...det er vel det hun spør om....

[sammfunnskritiker]

...det er vel det hun spør om....

Mulig det. Men var det leken eller måten det ble gjort på som var årsaken?

Jeg ville f. eks sagt noe slikt som denne leken skal du ikke ha på natten, jeg setter den der, slik at den venter på deg til i morgen eller noe slikt.

Barna fortjener alltid en forklaring tenker jeg og en slags "avledning".

[Gjest anonym nå....trist]

Mulig det. Men var det leken eller måten det ble gjort på som var årsaken?

Jeg ville f. eks sagt noe slikt som denne leken skal du ikke ha på natten, jeg setter den der, slik at den venter på deg til i morgen eller noe slikt.

Barna fortjener alltid en forklaring tenker jeg og en slags "avledning".

Ja det var akkurat det jeg gjorde. Jeg sa at det er rolig og natta tid nå,ikke leketid.Og forklarte at det kan være farlig å ha leker i sengen om natta. Dette er en ting vi egentlig er enig om,han og jeg,så han vet det veldig godt egentlig,men den lå øverst på en hylle og han ville jeg skulle legge den på gulvet.

Men da ante jeg uggler i mosen,da jeg vet av erfaring at han lurer seg opp,tar leken og sovner med den i sengen, derfor sa jeg at jeg ville la den ligge der den lå.

Huff,han ble jo helt utslitt stakkar....Jeg gikk inn til han og snakka rolig med han,tok rundt han og ba han forsiktig om å ro seg ned.Mens han fikk igjen pusten og ble roligere,sa jeg akurat det, at det er viktig å prøve å roe seg ned nå,og at mamma er der og passer på han.Fikke jo tårer i øynene selv, det er så trist at han gjør slik. Det er vel andre gangen jeg finner ut at han faktisk "slår" seg selv, første gangen var hjemme hos mormora ei natt han overnatta.

Snakka med han om det da også,og fikk til svar at pappaen sier han ikke er snill i hjertet sitt....Jeg brast nesten i gråt.

Har fått faren til å bli med på samtale oss i mellom,men på grunn av sykelig sjalu ex,er det vanskelig visstnok...

Men det må til,syns det er viktig at vi som foreldre samarbeider!

Hvertfall så gikk det bra denne gangen,og jeg er sikker på at jeg gjorde det riktig,for det nydelige smilet kom frem igjen på den lille og nå sover han godt og drømmer forhåpentligvis søtt!

Takk for svar:)

[sammfunnskritiker]

Ja det var akkurat det jeg gjorde. Jeg sa at det er rolig og natta tid nå,ikke leketid.Og forklarte at det kan være farlig å ha leker i sengen om natta. Dette er en ting vi egentlig er enig om,han og jeg,så han vet det veldig godt egentlig,men den lå øverst på en hylle og han ville jeg skulle legge den på gulvet.

Men da ante jeg uggler i mosen,da jeg vet av erfaring at han lurer seg opp,tar leken og sovner med den i sengen, derfor sa jeg at jeg ville la den ligge der den lå.

Huff,han ble jo helt utslitt stakkar....Jeg gikk inn til han og snakka rolig med han,tok rundt han og ba han forsiktig om å ro seg ned.Mens han fikk igjen pusten og ble roligere,sa jeg akurat det, at det er viktig å prøve å roe seg ned nå,og at mamma er der og passer på han.Fikke jo tårer i øynene selv, det er så trist at han gjør slik. Det er vel andre gangen jeg finner ut at han faktisk "slår" seg selv, første gangen var hjemme hos mormora ei natt han overnatta.

Snakka med han om det da også,og fikk til svar at pappaen sier han ikke er snill i hjertet sitt....Jeg brast nesten i gråt.

Har fått faren til å bli med på samtale oss i mellom,men på grunn av sykelig sjalu ex,er det vanskelig visstnok...

Men det må til,syns det er viktig at vi som foreldre samarbeider!

Hvertfall så gikk det bra denne gangen,og jeg er sikker på at jeg gjorde det riktig,for det nydelige smilet kom frem igjen på den lille og nå sover han godt og drømmer forhåpentligvis søtt!

Takk for svar:)

Så flott at det ordnet seg for dere. Jeg kom bare på å tenke på, hva som opprettholder atferden å slå seg selv. I den forbindelse tror jeg det er lurt å være tydelig på når du går inn, ikke inn/ trøster eller ikke trøster.

Hvis barnet tror at du kommer, barne barnet slår seg selv, kommer dere fort i en vond sirkel.

I forhold til ett av mine barn husker jeg at jeg måtte være en mester å late som om jeg ikke brydde meg.

HAn kunne f. eks komme tuslende ut fra rommet sitt etter legge tid, være svært snakkesalig og kreativ. DA ba jeg barnet om å legge seg. Men jeg må på do, sa barnet. DA kunne jeg lukke døra på arbeidsrommet mitt (med barnet utenfor).Vips så var gutten på vei til rommet sitt igjen...

[Gjest anonym nå...trist]

Så flott at det ordnet seg for dere. Jeg kom bare på å tenke på, hva som opprettholder atferden å slå seg selv. I den forbindelse tror jeg det er lurt å være tydelig på når du går inn, ikke inn/ trøster eller ikke trøster.

Hvis barnet tror at du kommer, barne barnet slår seg selv, kommer dere fort i en vond sirkel.

I forhold til ett av mine barn husker jeg at jeg måtte være en mester å late som om jeg ikke brydde meg.

HAn kunne f. eks komme tuslende ut fra rommet sitt etter legge tid, være svært snakkesalig og kreativ. DA ba jeg barnet om å legge seg. Men jeg må på do, sa barnet. DA kunne jeg lukke døra på arbeidsrommet mitt (med barnet utenfor).Vips så var gutten på vei til rommet sitt igjen...

Det er akkurat den hårfine balansen mellom å "ikke gi etter" å la barnet få tro at det oppnår viljen sin etter en slik "uenighet" og det å vise at du virkelig bryr deg og er der og ikke ønsker at barnet skal ha det slik der og da, og få de til å faktisk forstå det,på et vis...overbevise dem om at vi ikke overser dem pga slemmhet, men at det er mer "for deres egen skyld" på en måte....

hm.....ble vel litt tullete dette,men er vel slik?

[Gjest efoll]

Men....hvorfor kunne han ikke få ha den leken i senga si, da?

gutten min på 4,5 pleier å ha en leke i senga i stedet for en bamse

Tror han føler seg trygg med det, dessuten har han noe å pusle med de få minuttene som går før han sovner. Ser absolutt ikke problemet med det?

Men det er veldig flott at du ikke gav opp, og lot han få det som han ville etter masse skriking. Har man sagt nei, så må det være nei.

[Gjest AveM]

Jeg er enig med efoll i at han kunne fått ha leken i senga. Mine har alltid roet seg fint etter å først ha dillet med leker noen minutter. Men han burde selvsagt ikke fått leken etter kampen.

Men kanskje det ikke er leken som er problemet sånn alt i alt. Er det ofte styr ville jeg valgt å kjempe der det er viktig. Så kan man heller belønne god oppførsel med å kjøpe en kosebamse eller å gi han lov å leke stille før han sovner.