Nattskrekk

[Torgny1365381008]

Hei, har en sønn som er ca 16 mnd. I går og i dag har han hatt panikklignende gråtende anfall. Jeg er i overkant upopulær og ingenting hjelper. Har lest litt om nattskrekk på nett nå da jeg akkurat fikk et tips om at det kunne være det. Men jeg syns han virker litt ung i forhold til de beskrivelser som er gitt. Han har hatt liknende tidligere, men da har han "våknet" rimelig kvikt. Jeg leste også noe om endringer i rutiner og triste hendelser. Og da han nå i forrige uke begynte i barnehagen imot sin vilje tenkte jeg det kanskje kunne være en sammenheng. Pedagogen på avdelingen hans sier han er den mest krevende de har, siden han til stadighet leter etter oss utover dagen. Han blir flyforbanna når vi går , men deg går som regel over etter litt. Vil dette gi seg når han finner seg til rette i bhg? Eller bør vi prøve en mykere tilvenning til bhg?

[Gjest Mirandolina]

En mykere start hørtes fornuftig ut,hvis dere har anledning--f.eks til å være der med han i starten,noen dager..eller timer...alt ettersom...

Har tro på det,noen barn trenger mer tid for å venne seg til nye ting.

[laban]

Nattskrekk har jeg ingen erfaring med.

Men mht. barnehagestart: Hvis du med en "mykere" tilvenning tenker på å la ham være der bare noen dager i uka eller å være der sammen med ham (utover de aller første dagene), vil jeg fraråde det. Du oppnår bare å trekke tilvenningsprosessen i langdrag. Men korte dager kan være lurt, dersom dere har muligheten.

Det er enklere å venne ham til barnehagen nå, enn om du f.eks. hadde ventet et år. Jeg synes det var merkelig av pedagogen å stemple en så liten gutt som "krevende" den andre uka han går i barnehagen. Ikke legg noe spesielt i det. Spør dem heller hva de gjør for å få ham inn i gruppa og med på leken, det er jobben deres.

Forsøk å samarbeide med personalet om å gjøre avskjeden enklest mulig. Vær blid når du går fra ham, ikke vis at du synes situasjonen er vanskelig. Ikke "trøst" når han blir hentet, vær glad og fornøyd og spør om han har hatt det fint og om han har lekt.

[org]

Nattskrekk har vi erfaring med, ja.

Gutten vår på 9 år har det fra tid til annen. Ille! Han kikker "gjennom" oss, vi får ikke kontakt! Nesten håpløs å vekke. Men vekkes må han jo. Det som har hjulpet oss (iallefall innimellom) er å ta han opp, sånn at han må stå på beina. Da våkner han.

Ang omveltninger av rutiner: Tja, jeg ser ingen direkte sammenheng mellom nattskrekken og andre rutiner. Men det skal jeg jammen tenke på neste gang det skjer.

Heldigvis vokser de det av seg! For gøy er det ikke.