Time out -synspunkter?

[Mrs. Wallace]

jeg syns det er teit at de har et ord for det jeg....

Her i huset er det vi voksne som bruker time-out-begrepet oss i mellom.

Hvis vi diskuterer heftig og merker at vi nærmer oss et punkt hvor vi bare blir forbanna og usaklige, er det greit å be om en time-out (på egne vegne,altså) for å samle tankene og roe ned før diskusjonen fortsetter.

Det er kjekk bruk av ordet. ;o)

[sammfunnskritiker]

Jeg har sans for det Jesper Juul og andre motstandere sier om metoden. En skal selvfølgelig ikke kue barn ved å bryte ned dets integritet.

Timeout skal ikke benyttes som en fast konsekvens på negativ handling.

Men jeg er likevel av den oppfatning at timeout kan være det rette som en siste utvei. Når ingen ting annet nytter, kan det være det beste å fjerne barnet fra situasjonen. Kommunikasjon er her selvfølgelig veldig viktig, slik at barnet forstår begrunnelsen for reaksjonen.

Hva mener JJ om time out? Jeg har ikke sett at han har diskutert time out som fenomen i oppdragelse.

[sammfunnskritiker]

Jeg har aldri klart å snakke med en hysterisk toåring. Jeg lurer av og til på om det er de andre DOL-barna som er ekstremt verbale, eller om mine er unormale...

Time-out kan tydeligvis være mye forskjellig, og den greia med tilmålte minutter skjønner ikke jeg heller.

Men jeg satte gjerne ungene inn på rommet hvis de oppførte seg totalt uakseptabelt. Jeg ventet rett utenfor selv, og så snart de var villige til å oppføre seg slik at det gikk an å være i hus med dem, fikk de komme ut igjen.

Det vil de jo møte ellers i samfunnet også. Behandler de lekekamerater dårlig, får de ikke være med i leken. Bryter de loven når de blir voksne, blir de satt i fengsel.

Det virket veldig bra her i huset, men har ikke vært nødvendig på mange år nå.

Hva annet kan man gjøre med en krakilsk toåring, dersom å snakke ikke er aktuellt?

[sammfunnskritiker]

Eneste er at det å bruke barnets soverom som arena for straff, kan ha en del ugunstige bivirkninger.

At soverommet forbindes med noe negativt, med dertilhørende konsekvenser for innsovning i særdeleshet.

Ikke alle barn som reagerer slik selvsagt (og åpenbart ikke dine), men en del gjør det.

Du har forstått det!

[sammfunnskritiker]

Samme her. Når guttungen er sur, brøler han "Jeg går på rommet mitt!", og tramper opp. Etter en stund kommer han tilbake og er like blid.

Har også snakket en del med ham om at når man er sur eller sliten, kan det være godt å være litt for seg selv, og da er rommet fint å ha.

Er dette da en time out?

[Hawkwind]

Hva mener JJ om time out? Jeg har ikke sett at han har diskutert time out som fenomen i oppdragelse.

"– I vår tid leter vi etter en ny form for voksent lederskap. Derfor er det lett å forstå hvorfor timout ønskes velkommen av mange foreldre, sier Jesper Juul. Selv mener han at metoden er et gufs fra fortiden."

http://www.barnehageforum.no/medlem/artikler/timeout/index.asp

[Mrs. Wallace]

Er dette da en time out?

Nei. Han bestemmer selv at han vil være for seg selv.

Hvis man vil trekke det langt og absolutt bruke time-out-begrepet, kan man vel kanskje kalle det en selvpålagt time-out.

Men aller helst vil jeg vel kalle det sunn fornuft. ;o)

[sammfunnskritiker]

Syns det er litt sånn oppkonstruert PK-tull *dukker*

Jeg hadde aldri hørt uttrykket før jeg så Nanny-programmene på tv.

Jo - det var mye å lære der - men å plutselig begynne å sette en unge vekk - når det aldri har vært vanlig - det syns jeg må være utrolig forvirrende for unger.

Jeg har tro på at de selv stamper og tramper inn på rommet sitt og kommer ut når de er blide - sånn er det hos oss - mulig det er selvpålagt Time-out?

du finner begrepet time out i mye litteratur i innen læringspykologien og en del pedagogikk litteratur. Skinner har i alle fall noe om dette, og det er vel en stund siden han døde vell?

[Mrs. Wallace]

"– I vår tid leter vi etter en ny form for voksent lederskap. Derfor er det lett å forstå hvorfor timout ønskes velkommen av mange foreldre, sier Jesper Juul. Selv mener han at metoden er et gufs fra fortiden."

http://www.barnehageforum.no/medlem/artikler/timeout/index.asp

Jeg synes JJ ofte har mye fjas for seg, men her er vi visst helt på linje.

Jeg husker fremdeles med gru den grusomme skam- og ensomhetsfølelsen da jeg som fireåring ble sendt på gangen i barnehagen fordi jeg hadde pratet i samlingsstunden.

[Hawkwind]

Jeg synes JJ ofte har mye fjas for seg, men her er vi visst helt på linje.

Jeg husker fremdeles med gru den grusomme skam- og ensomhetsfølelsen da jeg som fireåring ble sendt på gangen i barnehagen fordi jeg hadde pratet i samlingsstunden.

Jeg tilhører heller ikke fanskaren til JJ.

Det er helt ok at gamle tiders lydighetstrening i oppdragelsen var negativt, men JJ blir for ekstrem den andre veien igjen.

For ikke å snakke om en del av hans mer eller mindre selverklærte disipler.

Selv får jeg frysninger av konsepter som "familieseng" eksempelvis.

Greit å kunne sove sammen med mamma og pappa om man våkner på natta ja, men ikke greit å ha fast soveplas sammen med mamma og pappa.

Synes jeg ihvertfall.

[frosken]

Hos oss har vi prøvd oss med noen få "Time-out-episoder" på eldstemann som nå er ni år gammel. Hun har alltid vært en hissig type (bare på hjemmebane) og time-out hjalp henne til å samle tankene og få fornuften tilbake før hun gikk videre med "saken sin" ;-)

Hele greia sklei vel egentlig litt ut for oss, så vi slutta med det etter kort tid. Hun valgte da å ta egne time-out's oppe på rommet sitt. Løp til rommet og ropte i sinne: "jeg tar en time-out!" Etter noen minutter kom hun tilbake, blid som ei sol. For henne ble altså time-out's viktige pusterom for å få samlet seg igjen.

Ellers følger jeg debatter om dette med interesse. Jeg tenker som så at time-out kanskje passer for noen barn, men ikke for alle?

Minner meg om en seksåring jeg kjenner. Av og til forlater hun en situasjon og det kan se ut som om hun furter. Dersom man snakker med henne da, forklarer hun at hun "trenger litt tid til å finne igjen det gode humøret sitt". Hun forsøker selv å bruke en variant av time-out når hun er i ferd med å "utagere".

Moren hennes har ikke brukt time-out direkte i forhold til henne, men jobbet mye med at hun skal finne måter å selv ta kontroll over sitt ganske kompliserte temperament. Som et ledd i dette, har hun av og til måttet ta seg en pause på rommet når hun har oppført seg dårlig, og så har de snakket om episodene i etterkant.

[Mrs. Wallace]

Jeg tilhører heller ikke fanskaren til JJ.

Det er helt ok at gamle tiders lydighetstrening i oppdragelsen var negativt, men JJ blir for ekstrem den andre veien igjen.

For ikke å snakke om en del av hans mer eller mindre selverklærte disipler.

Selv får jeg frysninger av konsepter som "familieseng" eksempelvis.

Greit å kunne sove sammen med mamma og pappa om man våkner på natta ja, men ikke greit å ha fast soveplas sammen med mamma og pappa.

Synes jeg ihvertfall.

Jeg tror vi er rimelig på linje her. Vi plukker litt her og der av nyttig pedagogikk, og blander det med en god dose alminnelig folkeskikk, sunn fornuft og kjærlighet. ;o)

[Gjest girasol]

Hva mener JJ om time out? Jeg har ikke sett at han har diskutert time out som fenomen i oppdragelse.

Les linken som glimtipper har lagt ut helt nederst i denne tråden!

[frosken]

Ja men hør nå her: Situasjon Barne-tv i sofaen, tre barn skal i utgangspunktet kose seg.

En av dem sniker seg stadig innpå et av de andre barna og begynner å pirke borti. Den andre trekker seg unna. Førstemann fortsetter, begynner å sparke eller klype den andre. Får beskjed første fra den andre om å slutte, deretter fra en vopksen. Fortsetter likevel. Får ny beskjed, men fortsetter.

Da tar jeg rett og slett den som pirker og setter på en stol eller i en krok godt unna de andre og sier at der må du sitte i fire minutter. Det er ikke lov til å klype!

Som regel er det avbruddet nok til at resten av barne-tv blir en kosestund :-)

Synes det er et godt eksempel på en situasjon hvor time-out kan fungere.

Du tar ungen ut av situasjonen, lager ikke noe særlig styr ut av det, og ungen får samlet seg.

[Gjest girasol]

Jeg synes JJ ofte har mye fjas for seg, men her er vi visst helt på linje.

Jeg husker fremdeles med gru den grusomme skam- og ensomhetsfølelsen da jeg som fireåring ble sendt på gangen i barnehagen fordi jeg hadde pratet i samlingsstunden.

Ja, jeg og husker en lignende reaksjon fra lærerinna min da jeg gikk i 1.klasse! Ydmykende forann hele klassen...

[Gjest girasol]

Jeg tilhører heller ikke fanskaren til JJ.

Det er helt ok at gamle tiders lydighetstrening i oppdragelsen var negativt, men JJ blir for ekstrem den andre veien igjen.

For ikke å snakke om en del av hans mer eller mindre selverklærte disipler.

Selv får jeg frysninger av konsepter som "familieseng" eksempelvis.

Greit å kunne sove sammen med mamma og pappa om man våkner på natta ja, men ikke greit å ha fast soveplas sammen med mamma og pappa.

Synes jeg ihvertfall.

Jeg er helt enig med deg!

[frosken]

Når minsten hjemme var på det mest håpløse, forsøkte vi dette i en kort periode (når man blir desperat nok osv.).

Det ga ingen positive resultater, og forsøket ble oppgitt svært raskt.

Og det er forståelig at man får dårlig magefølelse for denne type oppdragelse - i bunn og grunn er jo dette lydighetstrening - barnet vil over tid lære seg å lystre ordre, men vil ikke utvikle forståelsen av hvorfor dette er bra; annet enn at man kan unngå straffereaksjoner om man er lydig.

Jeg tror time-out kan være et nyttig hjelpemiddel i forhold til en del barn. Men mange av de tv-programmene som har vært vist i det siste, kombinerer timeout med en mye mer autoritær oppdragelse enn hva som er vanlig i Norge.

[flisa]

Nei. Han bestemmer selv at han vil være for seg selv.

Hvis man vil trekke det langt og absolutt bruke time-out-begrepet, kan man vel kanskje kalle det en selvpålagt time-out.

Men aller helst vil jeg vel kalle det sunn fornuft. ;o)

Helt enig

[flisa]

du finner begrepet time out i mye litteratur i innen læringspykologien og en del pedagogikk litteratur. Skinner har i alle fall noe om dette, og det er vel en stund siden han døde vell?

jeg lser ikke sånt jeg - jeg er bare en mamma og mormor

[flisa]

Jeg tror time-out kan være et nyttig hjelpemiddel i forhold til en del barn. Men mange av de tv-programmene som har vært vist i det siste, kombinerer timeout med en mye mer autoritær oppdragelse enn hva som er vanlig i Norge.

pluss at mange av de foreldrene var kave idioter etter min mening