Time out -synspunkter?

[sammfunnskritiker]

Joda, jeg er enig i den Jeg har et menneskesyn som jeg prøver å la gjennspeile hvordan jeg behandler alle mennesker jeg også, også barn! Jeg er kanskje en såkallt holdningsetiker Noe som vil si at jeg prøver å være et speil for mine medmennesker, også mitt barn, for hvordan jeg ønsker at de skal oppleve meg og forhåpentligvis la seg inspirere av meg. Jeg mener at ved å vise knærten at hans oppførsel er uakseptabel, vil han etterhvert også se at oppførselen er uakseptabel, men dette kan så klart gjøres på forskjellige måter. Hvis det er så at jeg er et speil for ham, må jeg behandle ham med respekt, for at han skal respektere meg og andre mennesker. Jeg må ivareta hans integritet, for at han skal ivareta min og andres, osv. Jeg skal være en veileder, ikke en diktator, osv. Men jeg skjønner bare ikke helt hvorfor en timeout, eller hva du velger å kalle det, er med på å ødelegge eller bryte ned et barns integritet. Jeg mener heller at nettopp da viser jeg at jeg tar følelsene hans på alvor, også tar vi en liten pause i situasjonen, for å komme oss igjen, både han og jeg. Istedenfor at det bygges opp en boble hos meg som til slutt sprekker, og at han tror han kan pushe på og pushe på, helt til det ikke er mere å pushe på...

Det er viktig at han får lov til å være sint og! Men at han lærer at han skal ikke la sinnet gå utover andre, og at det kan være greit med et pusterom.

Jeg har også tatt i bruk den at jeg sier "nå går jeg inn på soverommet noen minutter for å være litt fred, så kommer jeg ut om bittelittegrann", istedenfor å sette ham inn på rommet sitt. Men da føler han en voldsom avvisning, tror jeg Mer enn om jeg lar ham få gå inn på rommet sitt...

Jeg har ikke alle, på langt nær, svar, men jeg prøver så godt jeg kan i hverdagen:)

ER STRAFF EN GOD MÅTE Å KORRIGERE ATFERD PÅ?

Menneskene kontrollerer hverandre mer gjennom sensur og kritikk enn gjennom ros og anerkjennelse.

For å få folk til å ha en "moralsk atferd" opererer omgivelsene med belønnings- og straffemekanismer.

"Moralsk atferd" blir belønnet med ros, materielle goder, fjerning av straffende betingelser.

"Umoralsk atferd" blir straffet med mishagsytringer, påføring av "ubehagelige" konsekvenser, fjerning av materielle og andre "goder".

Vi skal se på hva straff er, hvilke konsekvenser den har, og alternativer til straff.

HVA ER STRAFF? Straff er én måte å kontrollere folks måte å oppføre seg på. Den opptrer på to måter:

Når en handling blir etterfulgt av en påføring av en ubehagelig stimulus. (Man slår et barn pga. dårlig oppførsel.)

Når en handling blir fulgt av en fjerning av en positiv stimulus. (Man nekter et barn sukkertøy pga. dårlig oppførsel.)

Straff er den viktigste kontrollteknikk i samfunnet i dag. Graden av straffebruk ser bare ut til å bli begrenset av den mulighet strafferen har for å oppnå den nødvendige makt. straff brukes med den hensikt å redusere tendensen til å oppføre seg på spesielle måter, ut fra den antagelse at det er mindre sannsynlig at den person som blir straffet igjen vil opptre på samme måte.

Dessverre er det ikke så enkelt. Belønning og straff atskiller seg ikke så meget med de forandringer de medfører, men belønning har ikke de bivirkninger som straff har.

HAR STRAFF NOEN EFFEKT?

Den har en umiddelbar effekt, men den trenger ikke innebære noen endring i oppførsel på lengre sikt, når de straffende betingelser opphører. Påføring av en følelse av skyld, skam, synd.

Etablering av en ubehagelig tilstand som blir unngått ved at man "gjør noe annet". Den kan forhindre andre i å begå straffbare handlinger, men effekten er ikke nødvendigvis særlig stor. Selv om straff kan brukes for å kontrollere folks opførsel så er det tvilsomt om bruken av det generelt sett er særlig effektivt. Samfunnet vil sannsynligvis bli bedre hvis vi skiftet fra et trusselsystem til et system med effektive belønningsmekanismer.

UHELDIGE BIEFFEKTER

Problemet med straff er at den ønskelige effekten ofte er av kort varighet, mens de uønskede effektene kan vare vesentlig lengre. Det midlertidige resultat kan kun oppnåes ved store kostnader, økonomisk og samfunnsmessig.

Sterk kontroll for å opprettholde effekten av straffesystemet.

Reduksjon av den generelle effektiviteten og lykke i samfunnet. Konflikt mellom den oppførsel som leder til straff og den oppførsel som unngår den. (Nevroser, splittethet, utilpass)

Selv om straffen synes vellykket i å stoppe en full tilsynekomst av den uønskede oppførsel, vil den også kunne frembringe følelser som angst, skyld og andre følelser. Vi risikerer å få psykosomatiske lidelser eller andre blokkeringer av effektiv individuell oppførsel i dagliglivet.

Bitterhet, hevnlyst, motvilje mot myndighetene. Økende asosialitet. Hemming av eventyrlyst og spontanitet. Tvang kan ikke overbevise, ikke forsone, men snarere tvert i mot gjør den straffende mer uforsonlig og rasende. Den straffende utvikler hevnlyst og motvilje mot de straffende.

HVORDAN UNNGÅ STRAFF?

Man kan unngå situasjoner hvor det er sannsynlig at straffbare handlinger vil oppstå.

Man kan endre omgivelsene slik at det er mindre sannsynlig at handlingene blir straffet.

(Omgå mer tolerante mennesker) Man kan endre sannsynligheten som gjør at straffbare handlinger vil oppstå. (Telle til 10, febrilsk "gjøre noe annet")

Man kan skape omgivelser som gjør at straffbare handlinger ikke oppstår.(Skille kjønn, fjerne rusmidler, låse inn verdigjenstander)

Oppløse de betingelsene som fremmer straffbare handlinger. (Ikke vise bråkmakere oppmerksomhet)

Arrangere omstendigheter hvor atferden ikke straffes. (Boksekamper, ekteskap) Kraftig belønning av atferd som presser den straffbare atferden vekk, undertrykke den straffbare handling. ( Sport, slik at utøveren får det for travelt til å gjøre noe galt) Endring av de fysiologiske betingelsene. (Hormoner, kirurgi, beroligende midler) Forlate samfunnet. (Flukt)

ALTERNATIVER TIL STRAFF De sosiale omgivelsene bør være relativt fri fra avhengighet av straff som et middel til kontroll. En person er ikke fri fra all kontroll om man fjerner den sosiale straff. Den mest effektive kontroll er ved å belønne akseptert oppførsel for på den måte øke sannsynligheten for at den vil opprettholdes. Vi vil få et lykkeligere og mer produktivt samfunn hvis vi skiftet fra et trusselsystem til et system med effektive belønningsmekanismer.

Oppdragelse, utdannelse og samfunnets organisering i overensstemmelse med frihetens og rettferdighetens krav skal tre i stedet for avstraffelse. Det er ikke straff de trenger, men hjelp.

Endring av det miljøet eller de faktorene som frembringer en uønsket oppførsel.

Tilfredsstillelse av "forbryterens" behov. Overse dårlig oppførsel. Ofte er dårlig oppførsel et middel til å få oppmerksomhet. Reagerer ingen, vil dette kunne "utslukke" atferden. Fremme en oppførsel, uforenlig med den dårlige, ved å belønne denne.

Opplæring/Utdanning

Av HArald fagerhus, som gjenspeiler skinners teori på straff.

- sammfunnskritiker

[Gjest girasol]

ER STRAFF EN GOD MÅTE Å KORRIGERE ATFERD PÅ?

Menneskene kontrollerer hverandre mer gjennom sensur og kritikk enn gjennom ros og anerkjennelse.

For å få folk til å ha en "moralsk atferd" opererer omgivelsene med belønnings- og straffemekanismer.

"Moralsk atferd" blir belønnet med ros, materielle goder, fjerning av straffende betingelser.

"Umoralsk atferd" blir straffet med mishagsytringer, påføring av "ubehagelige" konsekvenser, fjerning av materielle og andre "goder".

Vi skal se på hva straff er, hvilke konsekvenser den har, og alternativer til straff.

HVA ER STRAFF? Straff er én måte å kontrollere folks måte å oppføre seg på. Den opptrer på to måter:

Når en handling blir etterfulgt av en påføring av en ubehagelig stimulus. (Man slår et barn pga. dårlig oppførsel.)

Når en handling blir fulgt av en fjerning av en positiv stimulus. (Man nekter et barn sukkertøy pga. dårlig oppførsel.)

Straff er den viktigste kontrollteknikk i samfunnet i dag. Graden av straffebruk ser bare ut til å bli begrenset av den mulighet strafferen har for å oppnå den nødvendige makt. straff brukes med den hensikt å redusere tendensen til å oppføre seg på spesielle måter, ut fra den antagelse at det er mindre sannsynlig at den person som blir straffet igjen vil opptre på samme måte.

Dessverre er det ikke så enkelt. Belønning og straff atskiller seg ikke så meget med de forandringer de medfører, men belønning har ikke de bivirkninger som straff har.

HAR STRAFF NOEN EFFEKT?

Den har en umiddelbar effekt, men den trenger ikke innebære noen endring i oppførsel på lengre sikt, når de straffende betingelser opphører. Påføring av en følelse av skyld, skam, synd.

Etablering av en ubehagelig tilstand som blir unngått ved at man "gjør noe annet". Den kan forhindre andre i å begå straffbare handlinger, men effekten er ikke nødvendigvis særlig stor. Selv om straff kan brukes for å kontrollere folks opførsel så er det tvilsomt om bruken av det generelt sett er særlig effektivt. Samfunnet vil sannsynligvis bli bedre hvis vi skiftet fra et trusselsystem til et system med effektive belønningsmekanismer.

UHELDIGE BIEFFEKTER

Problemet med straff er at den ønskelige effekten ofte er av kort varighet, mens de uønskede effektene kan vare vesentlig lengre. Det midlertidige resultat kan kun oppnåes ved store kostnader, økonomisk og samfunnsmessig.

Sterk kontroll for å opprettholde effekten av straffesystemet.

Reduksjon av den generelle effektiviteten og lykke i samfunnet. Konflikt mellom den oppførsel som leder til straff og den oppførsel som unngår den. (Nevroser, splittethet, utilpass)

Selv om straffen synes vellykket i å stoppe en full tilsynekomst av den uønskede oppførsel, vil den også kunne frembringe følelser som angst, skyld og andre følelser. Vi risikerer å få psykosomatiske lidelser eller andre blokkeringer av effektiv individuell oppførsel i dagliglivet.

Bitterhet, hevnlyst, motvilje mot myndighetene. Økende asosialitet. Hemming av eventyrlyst og spontanitet. Tvang kan ikke overbevise, ikke forsone, men snarere tvert i mot gjør den straffende mer uforsonlig og rasende. Den straffende utvikler hevnlyst og motvilje mot de straffende.

HVORDAN UNNGÅ STRAFF?

Man kan unngå situasjoner hvor det er sannsynlig at straffbare handlinger vil oppstå.

Man kan endre omgivelsene slik at det er mindre sannsynlig at handlingene blir straffet.

(Omgå mer tolerante mennesker) Man kan endre sannsynligheten som gjør at straffbare handlinger vil oppstå. (Telle til 10, febrilsk "gjøre noe annet")

Man kan skape omgivelser som gjør at straffbare handlinger ikke oppstår.(Skille kjønn, fjerne rusmidler, låse inn verdigjenstander)

Oppløse de betingelsene som fremmer straffbare handlinger. (Ikke vise bråkmakere oppmerksomhet)

Arrangere omstendigheter hvor atferden ikke straffes. (Boksekamper, ekteskap) Kraftig belønning av atferd som presser den straffbare atferden vekk, undertrykke den straffbare handling. ( Sport, slik at utøveren får det for travelt til å gjøre noe galt) Endring av de fysiologiske betingelsene. (Hormoner, kirurgi, beroligende midler) Forlate samfunnet. (Flukt)

ALTERNATIVER TIL STRAFF De sosiale omgivelsene bør være relativt fri fra avhengighet av straff som et middel til kontroll. En person er ikke fri fra all kontroll om man fjerner den sosiale straff. Den mest effektive kontroll er ved å belønne akseptert oppførsel for på den måte øke sannsynligheten for at den vil opprettholdes. Vi vil få et lykkeligere og mer produktivt samfunn hvis vi skiftet fra et trusselsystem til et system med effektive belønningsmekanismer.

Oppdragelse, utdannelse og samfunnets organisering i overensstemmelse med frihetens og rettferdighetens krav skal tre i stedet for avstraffelse. Det er ikke straff de trenger, men hjelp.

Endring av det miljøet eller de faktorene som frembringer en uønsket oppførsel.

Tilfredsstillelse av "forbryterens" behov. Overse dårlig oppførsel. Ofte er dårlig oppførsel et middel til å få oppmerksomhet. Reagerer ingen, vil dette kunne "utslukke" atferden. Fremme en oppførsel, uforenlig med den dårlige, ved å belønne denne.

Opplæring/Utdanning

Av HArald fagerhus, som gjenspeiler skinners teori på straff.

- sammfunnskritiker

Er det noen spesiell grunn til at du legger ut denne straffeutgreiingen under mitt innlegg til glimtipper??

[frosken]

For meg er det ikke enten/eller når det gjelder å snakke sammen og gi time-out.

Jeg praktiserer time-out med mine jenter etter at jeg har snakket, snakket og snakket igjen uten at det trenger inn. Når jeg skjønner at på dette området så funker det ikke å snakke, så sier jeg i fra at om xxx skjer igjen, så må de sitte på stolen. (Stolen står i stua, men litt unna der vi sitter til vanlig.)

Jentene vet jeg mener det, og ofte fungerer det nok å gi beskjed. Men noen ganger må de sitte på stolen. Der er det kjempekjedelig! Og jeg må si det absolutt har den ønskede effekten.

Men jeg snakker selvsagt mye med dem, og forklarer hvorfor jeg ønsker visse reaksjonsmønstre fremfor andre. Og stort sett kommer vi i mål med det.

For meg er det absolutt ingen avvisning av barnet. Det er mer, som navnet sier, en time-out, en pause der de kan tenke, og jeg kan tenke...

Bra innlegg.-)

[jubalong70]

Bra innlegg.-)

Det var koselig å høre

[sammfunnskritiker]

Joda, jeg er enig i den Jeg har et menneskesyn som jeg prøver å la gjennspeile hvordan jeg behandler alle mennesker jeg også, også barn! Jeg er kanskje en såkallt holdningsetiker Noe som vil si at jeg prøver å være et speil for mine medmennesker, også mitt barn, for hvordan jeg ønsker at de skal oppleve meg og forhåpentligvis la seg inspirere av meg. Jeg mener at ved å vise knærten at hans oppførsel er uakseptabel, vil han etterhvert også se at oppførselen er uakseptabel, men dette kan så klart gjøres på forskjellige måter. Hvis det er så at jeg er et speil for ham, må jeg behandle ham med respekt, for at han skal respektere meg og andre mennesker. Jeg må ivareta hans integritet, for at han skal ivareta min og andres, osv. Jeg skal være en veileder, ikke en diktator, osv. Men jeg skjønner bare ikke helt hvorfor en timeout, eller hva du velger å kalle det, er med på å ødelegge eller bryte ned et barns integritet. Jeg mener heller at nettopp da viser jeg at jeg tar følelsene hans på alvor, også tar vi en liten pause i situasjonen, for å komme oss igjen, både han og jeg. Istedenfor at det bygges opp en boble hos meg som til slutt sprekker, og at han tror han kan pushe på og pushe på, helt til det ikke er mere å pushe på...

Det er viktig at han får lov til å være sint og! Men at han lærer at han skal ikke la sinnet gå utover andre, og at det kan være greit med et pusterom.

Jeg har også tatt i bruk den at jeg sier "nå går jeg inn på soverommet noen minutter for å være litt fred, så kommer jeg ut om bittelittegrann", istedenfor å sette ham inn på rommet sitt. Men da føler han en voldsom avvisning, tror jeg Mer enn om jeg lar ham få gå inn på rommet sitt...

Jeg har ikke alle, på langt nær, svar, men jeg prøver så godt jeg kan i hverdagen:)

Bakgrunnen for innlegget mitt til deg, om det straffe greiene... var følgende utsagn fra din side:

"Men jeg skjønner bare ikke helt hvorfor en timeout, eller hva du velger å kalle det, er med på å ødelegge eller bryte ned et barns integritet".

En time out i behandling eller oppdragelse, defineres som straff (pr definisjon jmf skinner bl.a)

Når man ser hvor mange uheldige effekter straff har, bør man forholdsvis velge bort straff som middel i oppdragelse av barn syns jeg.

Skinner sier i sin teori at den som benytter straff, gjør det i mangel på kunnskap om alternativer måter å handle på.

I grunn tenkte jeg at dette var noe, det er verdt å tenke en tanke eller to på...

[sammfunnskritiker]

Er det noen spesiell grunn til at du legger ut denne straffeutgreiingen under mitt innlegg til glimtipper??

Jeg kom til å tenke på en dame som heter Karen pryor. Hun har jobbet med dressur av hunder, katter, delfiner osv. Hun benytter ikke straff i opplæringen av dyr, bare positiv forsterkning.

I Norge og forsåvidt andre land har vært inne i en periode med "alternativer til straff" i dressur av hunder.

Hvorfor skal vi da måtte benytte straff i forhold til barn, dersom andre greier å oppdra/lære delfiner og andre dyr ting og tang uten å straffe?

også en ting å tenke på.