6-åring redd for døden.

[Gjest lill.me]

Har en 6 åring som for tiden er redd for å dø.(jeg skjønner henne, har de samme tankene selv...men sier selvsagt ikke det til henne)Spesielt når hun skal legge seg,kommer tankene.Det er vanskelig å finne de "rette" ordene,men jeg sier at heldigvis er det nok kjempelenge til det vil skje, at det sikkert ikke blir før hun er like gammel som oldermamma.Jeg har ikke lyst å gå inn på en utgreining om at små barn også dør.De eneste hun kjenner som er død, er bestefaren som hun husker godt.Og et husdyr.Jeg har ikke sagt i klare ord at det bare er gamle som dør, men at forhåpentligvis vil hun bli gammel før det skjer. Fikk et direkte spørsmål om hvem som vil dø først av hun eller meg.Jeg sa som sant var, at jeg håpte det ville bli meg når jeg var blitt gammel og grå, siden jeg er eldst.

Noen som vil dele sin erfaring?Hvet det finnes bøker om emnet.Men er redd for at da vil hun bli edna mer fokusert, for det er ikke slik at hun er livredd eller mister helt nattesøvnen.Etter vi har snakket litt om det, sier jeg at hun skal prøve å blåse bort de tankene og finne noe morsomt/gøy og teneke på i stedet.Det går som oftes bra.Det hjalp også på at jeg fortalte at jeg hadde det på samme måte da jeg var lita jente, og at bestemor sa akkurat de samme tingene til meg.

[sammfunnskritiker]

Lån bøker på biblioteket om døden (for barn). Det har jeg gjort til mine barn.

Jeg har nok vært veldig åpen på at alle skal dø, det er slik livet er, det er flest voksne med også noen barn.

Jeg har sagt at av og til blir kroppen så sliten eller så syk, slik at hjertet ikke greier å jobbe lengre- og da dør mennesker.

Mine barn har ikkke snakket så mye om døden (etter tre års alder ca.) Men vi har vært tydelige på at mamma og pappa alltid passer på, og at det alltid er voksne som passer på dersom mamma og pappa ikke er der.

[monolita]

Jeg vil anbefale deg å lese høyt Ulf Starks bok "Da jeg var på besøk i himmelen" for henne. Boka kom ut i 2005, er illustrert og handler om forfatteren selv som drar på besøk til himmelen for å se hvordan mora og faren har det der. Boka er et godt utgangspunkt for nærmere samtale, og den kan anbefales på det varmeste.

[sommerbaby?]

Min 5 åring snakker også en del om døden og spm kommer som du sier spsiellt om kvelden. Spm startet først etter han mistet sin oldemor. Han har også mistet sin lillesøster like etter hun ble født, og han var da to år gammel. Vi snakker åpent om dette og forklarer han at flestparten av de som dør er gamle og syke. Lillesøster døde fodi hun var veldig syk. Vi besøker graven hennes jevnlig og det er hans "hage". Når disse tankene kommer roper vi høyt God natt til Oldemor og lillesøster. Han vet de bor med englene og at Oldemor passer på lillesøster!