Er det stor forskjell på to og tre barn?

[lisabeth67]

Har to barn og ønsker meg et tredje. Føler eg. at to er passe antall på mange måter: antall soverom, plass i bilen, praktisk på ferier (må bestille to lugarer, to hotellrom osv hvis vi blir 5) + at vi blir en voksen for lite om dere forstår... Likevel har jeg lyst på et barn til... Det er heller ikke bare idyll i familien, blir av og til sprø av de to jeg har, særlig den ene er ganske hyper og har et vanskelig temperament, så jeg skjønner ikke helt selv hvorfor jeg ønsker meg et tredje barn - men det skyldes vel at jeg som liten ønsket at jeg hadde mange søsken, og senere så for meg en stor barneflokk (romantiserte nok det å ha barn litt). Men hva sier dere som har tre el flere barn? Er det stor forskjell? Er det galskap å få et barn til når jeg allerde blir sprø av de to jeg har??? (Er jo mye kos med dem også da :-))

[jubalong70]

Vi fikk tredjemann for 10 mnd siden. Jeg merker jo at det er en til i familien, men overgangen er ikke så stor. Syntes det var verre å gå fra 0-1 og fra 1-2 egentlig.

Men jeg synes definitivt det er slitsomt til tider, særlig i og med at jeg stort sett er alene med dem.

Det er det praktiske som sliter litt. Å måtte ta med minsten når man skal kjøre og hente de to store her og der osv.

Også er det trangt med 3 barneseter i en vanlig bil!

Men jeg var overhodet ikke ferdig med å få barn etter nr. 2. Nå føler jeg at jeg er det.

Jeg ble tante for 2 uker siden. Elsker å snuse på den lille, men kjenner overhodet ingen lyst til å få en selv. Deilig!!! Jeg er virkelig ferdig med å lage barn.

(Greit når de 3 beste og fineste har kommet til meg...)

[Gjest Aina E]

For meg var det å få tredjemann som natt og dag...

Jeg tror det kommer en del an på hvor store barna dine er fra før. Hvis du er helt klar for 2-3 år med babystadiet nå igjen, så er du jo forberedt.

Jeg var ikke så veldig forberedt, for min yngste da var 6 år når det kom en ny baby her.

Jeg hadde glemt alt som het kolikk, våkenetter, bæring i trapper, tygging på småstein osv... Det skal ganske mye oppmerksomhet viet kun og ene og alene til barna om du skal greie å gi dem alle tre litt hver, mye sammen og ekstra mye baby de første åra.

Jeg er alene med mine tre elsklinger nå og jeg må innrømme at det har vært sinnsykt slitsomt, men det går mye bedre nå som minstemann er 2 år. Må presisere at jeg ikke har vært alene hele tiden, da.

Du må regne med at de andre to blir satt litt på sidelinjen et par år, for det er ikke bare rosa skyer med søte, myke babyer.

Og når du akkurat har gått inn for å legge babyen, kan du banne på at de andre barna vekker ham fordi de vil deg et eller annet.

Eller så begynner du å måtte dele seng om natta med 2 til, fordi de plutselig ikke vil sove alene lenger. Og når babyen våkner kl 4 om natten, vekker den selvsagt hele gjengen. Så da får man oppleve et par hyggelige soloppganger med hele familien.

He, he.

[Gjest AveM]

Jeg fikk nr 3 da de eldste var 7,5 og 5 år. Jeg synes det gikk over all forventning. De eldste var blitt ganske selvstendige og klarte å gjøre mye selv. De var ikke sjalu på den lille, men hjalp til og dillet med henne. Først da hun var 2 år og begynte å trasse litt kunne jeg kjenne at det var slitsomt av og til. Hun begynte også å krangle med den nest eldste.

2,5 år senere kom sistemann. Nr 3 var ganske sjalu, hun skulle tvangskose med babyen, og vi måtte passe på hele tiden at det ikke ble så voldsomt. Dillet noen med babyen kom hennes hode hele tiden i mellom. Det gikk heldigvis over, og jeg synes ikke det er noe mer styr enn å ha 2 barn. Vi måtte ha ny bil og må pusse opp noen soverom da det snart blir sjongleringer når 1-åringen flytter ut fra foreldrerommet.

Jeg tror et nytt barn glir perfekt inn i familien uansett hvor mange man har fra før. De eldste vokser til og blir selvstendige. De to eldste her er utrolig snille med de minste.

[Gjest hemmelig nick]

Vi har to men jeg føler at vi mangler en. Pga sykdom kan jeg ikke få flere (enda), og det er sårt. Selv om jeg har det altfor travelt nå! Men vennene mine sier at de følte de var ferdige når de fikk den siste, enten det var nummer tre eller fire. Jeg føler meg ikke ferdig. En venninne snakket om nr. 3 i flere år og savnet, og nå når barnet har kommet føler hun mer ro og at familien er mer fullendt (for å si det på den måten). Det blir nok travlere med tre, men jeg synes ikke man skal føle at det mangler en person i familien.....

[hidi]

Vi fikk tredjemann for 10 mnd siden. Jeg merker jo at det er en til i familien, men overgangen er ikke så stor. Syntes det var verre å gå fra 0-1 og fra 1-2 egentlig.

Men jeg synes definitivt det er slitsomt til tider, særlig i og med at jeg stort sett er alene med dem.

Det er det praktiske som sliter litt. Å måtte ta med minsten når man skal kjøre og hente de to store her og der osv.

Også er det trangt med 3 barneseter i en vanlig bil!

Men jeg var overhodet ikke ferdig med å få barn etter nr. 2. Nå føler jeg at jeg er det.

Jeg ble tante for 2 uker siden. Elsker å snuse på den lille, men kjenner overhodet ingen lyst til å få en selv. Deilig!!! Jeg er virkelig ferdig med å lage barn.

(Greit når de 3 beste og fineste har kommet til meg...)

Jeg har fått tre og steriliserte meg tvert etter nr. 3, da var jeg ferdig.

Det er veldig mange som jeg kjenner som liksom ikke blir ferdige før de har fått tre, uansett problemer med soverom og bil...

Mine er store nå (13 16 og 22)

Men de to yngste krangler godt enda... Angrer ikke på noen av dem og det kommer ikke du heller til å gjøre, selv om det blir strevsomt!

[Melissa]

For oss var det større overgang fra 2-3, enn 1-2. Kommer nok litt av at alle er så små enn (elste blir fire til høsten) og at babyen krever en god del mer enn hva de andre gjorde.

Hadde alikvel gått for tre igjen om jeg skulle valgt på ny! Var forresten ikke noe babysyk etter at vi hadde fått to barn, men nå etter at nummer tre har kommet så klarer jeg ikke helt å se at dette er slutten liksom....

[Gjest togli]

Vi fikk tredjemann for 10 mnd siden. Jeg merker jo at det er en til i familien, men overgangen er ikke så stor. Syntes det var verre å gå fra 0-1 og fra 1-2 egentlig.

Men jeg synes definitivt det er slitsomt til tider, særlig i og med at jeg stort sett er alene med dem.

Det er det praktiske som sliter litt. Å måtte ta med minsten når man skal kjøre og hente de to store her og der osv.

Også er det trangt med 3 barneseter i en vanlig bil!

Men jeg var overhodet ikke ferdig med å få barn etter nr. 2. Nå føler jeg at jeg er det.

Jeg ble tante for 2 uker siden. Elsker å snuse på den lille, men kjenner overhodet ingen lyst til å få en selv. Deilig!!! Jeg er virkelig ferdig med å lage barn.

(Greit når de 3 beste og fineste har kommet til meg...)

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv!

Jeg ble også nettopp tante igjen (10 uker siden). Det er hærlig å få kose med den lille, men også deilig å tenke på at jeg er ferdig med å ha hovedansvaret for slike små nurk :-)

[jubalong70]

Jeg har fått tre og steriliserte meg tvert etter nr. 3, da var jeg ferdig.

Det er veldig mange som jeg kjenner som liksom ikke blir ferdige før de har fått tre, uansett problemer med soverom og bil...

Mine er store nå (13 16 og 22)

Men de to yngste krangler godt enda... Angrer ikke på noen av dem og det kommer ikke du heller til å gjøre, selv om det blir strevsomt!

Å, jeg angrer heller ingen av dem. (Kanskje bare i svært korte øyeblikk når de to store krangler så busta fyker )

Og det er kjempegodt å føle seg ferdig nå, ja.

Så de fortsetter å krangle etter at de blir så store også, ja. Hva krangler de om da da?

[jubalong70]

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv!

Jeg ble også nettopp tante igjen (10 uker siden). Det er hærlig å få kose med den lille, men også deilig å tenke på at jeg er ferdig med å ha hovedansvaret for slike små nurk :-)

Akkurat. Husker jeg gikk og syntes synd på svigerinna mi som skulle gjennom den kaotiske første tiden. (Sa det ikke til henne da.)

Nå virker det som om det lille nurket er ganske grei å ha med å gjøre. Hun sover mye og spiser godt (og gulper mye...). Også er hun utrolig søt!

[jubalong70]

For meg var det å få tredjemann som natt og dag...

Jeg tror det kommer en del an på hvor store barna dine er fra før. Hvis du er helt klar for 2-3 år med babystadiet nå igjen, så er du jo forberedt.

Jeg var ikke så veldig forberedt, for min yngste da var 6 år når det kom en ny baby her.

Jeg hadde glemt alt som het kolikk, våkenetter, bæring i trapper, tygging på småstein osv... Det skal ganske mye oppmerksomhet viet kun og ene og alene til barna om du skal greie å gi dem alle tre litt hver, mye sammen og ekstra mye baby de første åra.

Jeg er alene med mine tre elsklinger nå og jeg må innrømme at det har vært sinnsykt slitsomt, men det går mye bedre nå som minstemann er 2 år. Må presisere at jeg ikke har vært alene hele tiden, da.

Du må regne med at de andre to blir satt litt på sidelinjen et par år, for det er ikke bare rosa skyer med søte, myke babyer.

Og når du akkurat har gått inn for å legge babyen, kan du banne på at de andre barna vekker ham fordi de vil deg et eller annet.

Eller så begynner du å måtte dele seng om natta med 2 til, fordi de plutselig ikke vil sove alene lenger. Og når babyen våkner kl 4 om natten, vekker den selvsagt hele gjengen. Så da får man oppleve et par hyggelige soloppganger med hele familien.

He, he.

He, he - godt skrevet!

[kati]

Vi har to men jeg føler at vi mangler en. Pga sykdom kan jeg ikke få flere (enda), og det er sårt. Selv om jeg har det altfor travelt nå! Men vennene mine sier at de følte de var ferdige når de fikk den siste, enten det var nummer tre eller fire. Jeg føler meg ikke ferdig. En venninne snakket om nr. 3 i flere år og savnet, og nå når barnet har kommet føler hun mer ro og at familien er mer fullendt (for å si det på den måten). Det blir nok travlere med tre, men jeg synes ikke man skal føle at det mangler en person i familien.....

Dette kjenner jeg meg igjen i!

Jeg følte også at det manglet en da vi "bare" hadde to barn. Vet ikke hvorfor, de to vi hadde var små, og vi hadde mer enn nok å gjøre, for å si det sånn.

Men vi bestemte oss for å få nr 3, og det er nå ca. 2 1/2 år mellom hver av de.

Minsten fyller 3 år denne høsten, og jeg har ikke noe ønske om flere barn lengre. Familien er komplett, på en måte

[KaVa]

Vi har tre barn - og synes det er perfekt. Ikke trenger vi større bil, og det er heller ikke problem å reise på ferie med tre unger, synes vi.

Det er selvsagt litt merarbeid med tre unger enn med to - det er tre individer som skal ha oppmerksomhet og oppfølging, og dersom en (eller flere) av ungene krever ekstra oppfølging, kan det være vanskelig å få tiden til å strekke til slik man ønsker.

Men ungene har mye glede av hverandre, og vi har mye glede av alle tre. Så for oss er det perfekt.

For dere - må dere vurdere om dere føler dere har overskudd til en til. Dersom du mener dere har det - sett i gang. Det praktiske ordner seg etterhvert :-)

[Gjest togli]

Akkurat. Husker jeg gikk og syntes synd på svigerinna mi som skulle gjennom den kaotiske første tiden. (Sa det ikke til henne da.)

Nå virker det som om det lille nurket er ganske grei å ha med å gjøre. Hun sover mye og spiser godt (og gulper mye...). Også er hun utrolig søt!

Søster'n var her nettopp og stønna oppgitt over vesla som var sinna fra klokka 16.30 til 23.30 igår. Hun hadde visst ikke duppa av et øyeblikk engang. Dessuten var mannen på jobb hele kvelden, så søster'n var rimelig pumpa. Litt greit med sånne påminnelser iblant ;-)

[Elis31]

Jeg har fått tre og steriliserte meg tvert etter nr. 3, da var jeg ferdig.

Det er veldig mange som jeg kjenner som liksom ikke blir ferdige før de har fått tre, uansett problemer med soverom og bil...

Mine er store nå (13 16 og 22)

Men de to yngste krangler godt enda... Angrer ikke på noen av dem og det kommer ikke du heller til å gjøre, selv om det blir strevsomt!

Hvordan blir det med kontakt med største og minstemann da, når det er så stor aldersforskjell?

[asterix]

For min del synes jeg overgangen var fra 0 til 1. Når man først har barn spiller ikke egentlig antallet noen særlig rolle.

[Liliaceae]

jeg synes det var stor forskjell. mine var drøye 7 år og 4 år da minstejenta ble født.

med over 4 års aldersforskjell, ble det selvsagt en stor overgang med en baby, nattevåk, bleier og det som hører til!

kommer mye an på din egen innstilling og hvordan du legger opp ting, mht hvem som skal dele rom (om det er nødvendig), type bil, økonomi o.l.

for to år siden var tanken om et tredje barn ganske fjern for oss, men siden vi har fått bedre plass og bedre økonomi og lettere jobbsituasjon, var det overskudd og lyst til å få et barn til.

alle er i forskjellige situasjoner og det er bare du som kan vurdere dine egne forutsetninger!

[jubalong70]

Søster'n var her nettopp og stønna oppgitt over vesla som var sinna fra klokka 16.30 til 23.30 igår. Hun hadde visst ikke duppa av et øyeblikk engang. Dessuten var mannen på jobb hele kvelden, så søster'n var rimelig pumpa. Litt greit med sånne påminnelser iblant ;-)

Det tror jeg så gjerne. Huff, det hørtes rimelig slitsomt ut. Ååååå, jeg er så glad vi er ferdige med den tiden!!!!!!!

[Gjest KruJa]

Jeg må si at det å få nr 3 var mye enklere enn jeg hadde trodd. Vi har erfart at de får veldig mye glede av hverandre. Syns det er veldig stas med 3. Jeg syns ikke overgangen fra 2 til 3 var noe særlig. Syns det var helt greit. Nå har de to elste hverandre, slik at sjalusien blir ubetydelig. De har i tillegg stor kjærlihet til den nyfødte, og hjelper mer enn gjerne til om det skal være noe.

Så jeg anbefaler det. Syns på mange måter også at 3 er enklere enn 2...

[Gjest "meg" i dag]

For meg var forskjellen fra 2-3 barn veldig stor. Babytiden gikk greit, men når de vokste litt til, kom problematikken mye bedre frem.

Også vi strevde spesielt med det ene barnet, kan love deg at dette ble bare verre...huff, nå var jeg negativ, men likevel sant.

Vil ikke råde deg til verken det ene eller det andre, men tenk deg godt om.

Må jo legge til at jeg ville ikke unnvært noen av de, men du verden så mye enklere det ville vært med to.