Når går de til skolen alene?

[Mrs. Wallace]

Jeg har diskutert litt med en venninne: Når er det greit at ungene går alene til skolen?

Vi har ca 800 meter til skolen, helt bilfri vei. Jeg har vel egentlig regnet med å følge noen uker, og deretter la guttungen gå selv (selvsagt om han selv føler seg klar). Men venninna mi mener dette er komplett uforsvarlig, og at de ikke bør gå alene før tidligst i andre klasse.

Har hun et poeng? Bør jeg belage meg på å følge det første året?

Kan huske at jeg selv gikk til skolen alene allerede fra andre skoledag, men vi var jo selvsagt et år eldre da vi begynte.

[KaVa]

Poden vår gikk alene fra våren i første klasse - men han må over en vei (ikke veldig traffikert, men likevel) til og fra skolen.

[....AV]

Klart de kan gå alene i første klasse. Min gutt ville ikke før mot slutten av skoleåret i første, men det var flere som gikk hele året i klassen hans.

Selv gikk jeg alene de siste to årene i barnehagen...

[Speak]

Vesla har gått alene til skolen noen dager i 1. klasse, men ettersom jeg kjører rett forbi skolen sitter ho stort sett på.

Jeg har også snakket med læreren, og de ringer om ho ikke kommer i tide. Jeg slipper da å bekymre meg på om ho faktisk har kommet fram til skolen eller surrer rundt ett eller annet sted. Grei forsikring.

Fra mai har ho gått hjem alene fra SFO. Ho kommer da hjem 30-45 minutter før meg og låser seg inn selv.

Hva din gutt vil og klarer er det bare du som kan bestemme. Du kjenner han best. Om du vurderer at han klarer dette, og gutten selv vil synes jeg ikke det er uforsvarlig.

[Gjest prust]

Klart de kan gå alene i første klasse. Min gutt ville ikke før mot slutten av skoleåret i første, men det var flere som gikk hele året i klassen hans.

Selv gikk jeg alene de siste to årene i barnehagen...

Jeg tok bussen alene til og fra barnehagen det siste året :-)

Andre tider nå, ja!

[laban]

Det der går jo ikke etter alder / klasse, men etter modenhet / lyst hos barnet og trafikkforhold, avstand og denslags.

Sønnen min gikk mye alene i første klasse, både til og fra skolen. Men han sitter også en del på med faren som kjører rett fordi. Da det var på det verste med mørke og digre snøkanter i vinter, ble han stort sett kjørt, fordi han må gå en strekning på smal vei uten fortau hvor det nesten ikke var plass til fotgjengere noen uker.

[Gjest prust]

Vi har vel 300-400 meter fra oss til skolen, uten kryssing av bilvei.

Tror vi fulgte gutten de tre første dagene, og så ville han gå selv. De har vært 2-3-4-5 stykker som har tatt følge til skolen. Hjem fra skolen varierer det om han går sammen med noen eller går alene. Fra desember av bagynte han å gå fra Sfo litt tidligere, slik at han låste seg inn selv.

Nå bestemmer han selv når han vil gå hjem fra SFO, bare det er etter klokka 15. Vi andre er hjemme 1645.

[Gjest GA]

Gutten min har lang skolevei, et stykke uten fortau, forbi nærbutikken (med varelevering på morgenen), undergang under europaveien og så gangvei videre til skolen. Han brukte ca 25 minutter i fjor.

I begynnelsen fulgte jeg ham hele veien, så fulgte jeg ham 2/3 av veien (til han så skolen) og på slutten av året fulgte jeg ham fram til undergangen og gangveien. Han har gått sammen med en klassekamerat.

I vår gikk de hjem noen ganger alene, og det gikk veldig bra.

Så det kommer helt an på skoleveien, og typen unge.

[morsan]

Mitt inntrykk er at dette varierer veldig! Både etter barnets modenhet/øsnker og etter foreldrenes ønsker.

Jeg synes det var ganske hyggelig å følge til/fra skolen, for å ha litt mer oversikt over mitt barns hverdag, se andre barn, slå av en prat med andre mødre, ansatte på sfo etc. Sønnen vår syntes også dette var stas, og så nok på seg selv som "heldig" som ble fulgt! :-)

De aller, aller fleste hos oss ble fulgt hele første klasse. Også i andre klasse var det en del som ble fulgt (særlig hjem), men gradvis avtok dette.

Vi hadde en gradvis tilnærming, og det er vel ikke så uvanlig. Men det kommer vel an på barnet også.

Til å bengynne med var det å bli fulgt deler av veien til skolen, for så etterhvert å gå hele veien alene. Med hentinga tok det litt lenger tid før han ville slippe taket.

I tredje klasse har jeg vel vært innom sfo ved hentetider et par ganger i måneden, fordi jeg likevel går forbi, og dte kan være greit å sjekke "garderobestituasjonen". Da har jeg alltid truffet flere foreldre, så det skulle vel tyde på at det ikke er uvanlig med _henting_ selv lenge etter at barn ahar begynt å gå _til_ skolen selv...?

[Mrs. Wallace]

Mitt inntrykk er at dette varierer veldig! Både etter barnets modenhet/øsnker og etter foreldrenes ønsker.

Jeg synes det var ganske hyggelig å følge til/fra skolen, for å ha litt mer oversikt over mitt barns hverdag, se andre barn, slå av en prat med andre mødre, ansatte på sfo etc. Sønnen vår syntes også dette var stas, og så nok på seg selv som "heldig" som ble fulgt! :-)

De aller, aller fleste hos oss ble fulgt hele første klasse. Også i andre klasse var det en del som ble fulgt (særlig hjem), men gradvis avtok dette.

Vi hadde en gradvis tilnærming, og det er vel ikke så uvanlig. Men det kommer vel an på barnet også.

Til å bengynne med var det å bli fulgt deler av veien til skolen, for så etterhvert å gå hele veien alene. Med hentinga tok det litt lenger tid før han ville slippe taket.

I tredje klasse har jeg vel vært innom sfo ved hentetider et par ganger i måneden, fordi jeg likevel går forbi, og dte kan være greit å sjekke "garderobestituasjonen". Da har jeg alltid truffet flere foreldre, så det skulle vel tyde på at det ikke er uvanlig med _henting_ selv lenge etter at barn ahar begynt å gå _til_ skolen selv...?

Jeg følger til SFO nå, og du har helt rett i at det er hyggelig å gå sammen - både i forhold til guttungen og for å treffe andre. Så den biten er helt greit, det blir ikke noe offer uansett. ;o)

Heldigvis skal jeg være hjemme det kommende året også, så jeg har anledning til både følging og henting når det måtte passe den unge mannen. Men det er greit å vite hva andre synes om å gå selv, i tilfelle han ønsker det.

[Mrs. Wallace]

Klart de kan gå alene i første klasse. Min gutt ville ikke før mot slutten av skoleåret i første, men det var flere som gikk hele året i klassen hans.

Selv gikk jeg alene de siste to årene i barnehagen...

Det var andre tider dengang, ja. Husker jeg gikk til butikken for å handle som femåring, to kilometer langs en sterkt traffikert riksvei. Det var helt vanlig, det. ;o)

[Mrs. Wallace]

Vesla har gått alene til skolen noen dager i 1. klasse, men ettersom jeg kjører rett forbi skolen sitter ho stort sett på.

Jeg har også snakket med læreren, og de ringer om ho ikke kommer i tide. Jeg slipper da å bekymre meg på om ho faktisk har kommet fram til skolen eller surrer rundt ett eller annet sted. Grei forsikring.

Fra mai har ho gått hjem alene fra SFO. Ho kommer da hjem 30-45 minutter før meg og låser seg inn selv.

Hva din gutt vil og klarer er det bare du som kan bestemme. Du kjenner han best. Om du vurderer at han klarer dette, og gutten selv vil synes jeg ikke det er uforsvarlig.

Så kjekt at skolen ringer, er det noe som er vanlig å gjøre, eller er dere ekstra heldige?

[Mrs. Wallace]

Det der går jo ikke etter alder / klasse, men etter modenhet / lyst hos barnet og trafikkforhold, avstand og denslags.

Sønnen min gikk mye alene i første klasse, både til og fra skolen. Men han sitter også en del på med faren som kjører rett fordi. Da det var på det verste med mørke og digre snøkanter i vinter, ble han stort sett kjørt, fordi han må gå en strekning på smal vei uten fortau hvor det nesten ikke var plass til fotgjengere noen uker.

Akkurat det samme tenkte jeg, at det handler om andre ting enn akkurat klassetrinn.

[morsan]

Jeg følger til SFO nå, og du har helt rett i at det er hyggelig å gå sammen - både i forhold til guttungen og for å treffe andre. Så den biten er helt greit, det blir ikke noe offer uansett. ;o)

Heldigvis skal jeg være hjemme det kommende året også, så jeg har anledning til både følging og henting når det måtte passe den unge mannen. Men det er greit å vite hva andre synes om å gå selv, i tilfelle han ønsker det.

Hvis han ønsker det selv, og du mener at det er trygt, så er det jo bare å slippe ham løs! :-)

Men det kan være lurt å være obs på at det kan være flaut å bli fulgt lenge før du får beskjed om å slutte å følge!

Som sagt syntes jeg det bare var hyggelig å følge, og det var i samme retning som jeg likevel skulle gå. Men nå som det er slutt på dette, synes jeg selvsagt at det er ganske deilig!!! Særlig det å bare gå rett hjem uten å måtte hefte på i en graderobe med somlete barn!!! :-D

[morsan]

Så kjekt at skolen ringer, er det noe som er vanlig å gjøre, eller er dere ekstra heldige?

Tror det er nokså vanlig i første klasse, men ikke på senere trinn. Spør hva som gjelder hos dere.

[Mirabell]

Min snart-skolejente vil gjerne gå selv, men jeg syns hun skal vente litt. Veien er ikke 100% bilfri, avstand ca 1km. Men jeg ser vel for meg at hun kan gå til skolen mot slutten av skoleåret, når det blir lyst om morgenen til våren. Å komme hjem til tomt hus, nøkkel rundt halsen osv. tror jeg vi venter litt lenger med, men kanskje i 2. klasse.

[Speak]

Så kjekt at skolen ringer, er det noe som er vanlig å gjøre, eller er dere ekstra heldige?

Vet ikke. Det er i hvertfall flott:-)

Men vi må da også være flinke å gi beskjed om barnet ikke kommer. Bruker mobilen hennes og sender melding.

[Gjest venter tredjemann]

Så kjekt at skolen ringer, er det noe som er vanlig å gjøre, eller er dere ekstra heldige?

Det er ikke vanlig her!

[jubalong70]

Jeg ville nok ikke sendt ham helt alene. Men om det er andre skolebarn som skal samme vei til samme tid, så hadde det vært greit.

Grunnnen er ikke at han ikke klarer det, men at det er så lett å somle seg bort på veien. Plutselig dukker det opp noe han bare _må_ se på, og så har det gått 15 minutter. Litt etter dukker det opp noe annet, og så har det gått enda 15 minutter. Og plutselig er første time over...

[Mrs. Wallace]

Jeg ville nok ikke sendt ham helt alene. Men om det er andre skolebarn som skal samme vei til samme tid, så hadde det vært greit.

Grunnnen er ikke at han ikke klarer det, men at det er så lett å somle seg bort på veien. Plutselig dukker det opp noe han bare _må_ se på, og så har det gått 15 minutter. Litt etter dukker det opp noe annet, og så har det gått enda 15 minutter. Og plutselig er første time over...

Det er et godt poeng, de er jo vimsete i den alderen. Men samtidig er han en ekstremt pliktoppfyllende liten fyr.

Jaja, det er uansett et stykke frem, jeg slutter ikke å følge før han er klar for det.