Gå til innhold

Ett barn, det må vel være greit det også ?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 52
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Mrs. Wallace

    6

  • morsan

    5

  • laban

    3

  • MarieLouis

    3

Du kan helt sikkert være lykkelig med ett barn, men er det best for barnet ditt å ikke ha søsken?

Derom tier både historien og ekspertene, tror jeg.

For min del kunne jeg aldri tenkt meg å ha "bare" ett barn - både for egen del, og fordi jeg tror det er best å ha søsken. Det er min personlige oppfatning ut i fra egen erfaring, ingen ekspertuttalelse.

Dersom du absolutt ikke orker tanken på ett barn til, skal du naturligvis ikke få det. Barn skal komme til foreldre som ønsker det, og som har overskudd.

"For min del kunne jeg aldri tenkt meg å ha "bare" ett barn - både for egen del, og fordi jeg tror det er best å ha søsken."

Ikke alle kan få søsken til sitt enebarn, deriblant jeg.

Tror du mitt barn har dårligere forutsetninger enn dine barn fordi hun ikke har søsken? I så fall hvorfor?

Personlig synes jeg det virker mer slitsomt å ha bare 1 barn enn å ha 2. Dette baserer jeg på erfaringer fra venninner. De har hele tiden ringt etter mine barn for å slippe mas om underholdning fra enebarnet.

Dessuten er det noe med når de blir eldre. Da er det utrolig godt å ha noen man har levd sammen med og har intime minner sammen med som ingen andre har.

I dag har vi vært i begravelse til barnas oldemor. Jeg vet med sikkerhet at bestemor og gammel-onkel var utrolig glade for å ha hverandre i dag. De var to som mistet mamma'n sin - de var ikke alene.

Jeg vet også at de har vært glade for å ha vært to når oldemor ble syk. Da var de to til å ta vare på henne, besøke henne osv. Byrden med å ta ansvar for et gammelt menneske kan være ganske tung. Og den blir enda tyngre er man alene.

Jeg var enebarn i 7 år, og jeg er usigelig glad for at jeg fikk en lillebror. Greit, vi kranglet endel i oppveksten. Men nå er han verdens beste bror å ha. Og vi kan snakke om ting som ingen andre kan forstå - bare fordi vi har vokst opp i samme familie.

Men, det er jo dere som skal bestemme dette. Kanskje føles det greit for dere å ha 1 barn. Men jeg tror nok at barnet helst ville hatt søsken også når hun blir eldre.

Jeg kjenner et par enebarn som er voksne nå, og de sier begge at de alltid og fremdeles ønsker seg søsken.

tzatziki1365380058

"For min del kunne jeg aldri tenkt meg å ha "bare" ett barn - både for egen del, og fordi jeg tror det er best å ha søsken."

Ikke alle kan få søsken til sitt enebarn, deriblant jeg.

Tror du mitt barn har dårligere forutsetninger enn dine barn fordi hun ikke har søsken? I så fall hvorfor?

Det går an å adoptere - de aller fleste kan skaffe barna sine søsken, hvis de vil.

Hva mener du egentlig med dårligere forutsetninger - i hvilken sammenheng?

Jeg svarer kun for meg selv, ut i fra mine erfaringer. Jeg er ingen ekspert, men velger naturligvis livet for meg og mine som jeg tror er best, så langt det er mulig.

Det går jeg ut i fra at alle gjør.

Hva jeg mener om forutsetningene for ditt barn i forhold til de som har søsken, spiller davel virkelig ikke noen rolle.

tzatziki1365380058

Det går an å adoptere - de aller fleste kan skaffe barna sine søsken, hvis de vil.

Hva mener du egentlig med dårligere forutsetninger - i hvilken sammenheng?

Jeg svarer kun for meg selv, ut i fra mine erfaringer. Jeg er ingen ekspert, men velger naturligvis livet for meg og mine som jeg tror er best, så langt det er mulig.

Det går jeg ut i fra at alle gjør.

Hva jeg mener om forutsetningene for ditt barn i forhold til de som har søsken, spiller davel virkelig ikke noen rolle.

Så var vi i samme situasjon som det, og valgte å adoptere. Jeg slenger ikke ut sånt uten å ha erfaring med det.

Gjest Tatjana

Snart regner folk at det er "for sent" uansett, da ville dere i manges øyne fått TO enebarn, noe som er dobbelt så ille som å ha ett.

Det er nemlig feil å få to barn med lang avstand mellom, også. Akkurat som det er feil å få barn når man er nokså ung, nokså gammel, med forskjellige fedre, for tett, eller flere barn enn gjennomsnittet.

Du klarer aldri å gjøre alle synsere til lags uansett. Ingen barn burde bli født fordi naboen, svigermor eller venninnene dine synes det er på tide.

Og ikke la noen gnåle om hvor fæle enebarn blir, så datteren din hører det. Noen tror nemlig at enebarn er døve i tillegg til alle de andre dårlige egenskapene de automatisk får.

Du har så rett!

*applaus*

Annonse

Gjest ja, anonym i dag

Ikke bry deg om hva andre sier og mener. Gjør det som føles riktig for deg og din familie.

Det er fordeler og ulemper med å ha søsken og å være enebarn.

Det er helt feil som noen skriver at man som voksen er flere i en søskenflokk som kan ta vare på sine foreldre. Veldig ofte er det kun en av familien som tar hovedansvaret med syke foreldre fordi de andre viker unna og har så mye å gjøre..Selv opplever jeg i en søskenflokk på fire at en av oss tar ansvaret seriøst, mens resten av søskene kommer på besøk en til to ganger i måneden og tror at det holder! Nei, jeg kunne like gjerne vært enebarn i forhold til det. Vi har ellers heller ikke særlig samkvem mellom søsknene til vanlig da alle har nok med sitt. Det være seg skilsmisse og nye partnere eller feriereiser. (for å sette det hele litt på spissen ja.)

Som du forstår så er det ikke alltid rosenrødt med store familier.

Kos dere slik som dere har det. Ditt barn er heldig som får opplagte foreldre til enhver tid. Med flere barn skal oppmerksomheten fordeles og det blir jo mindre til hver. Ingen kan påstå noe annet.

Så var vi i samme situasjon som det, og valgte å adoptere. Jeg slenger ikke ut sånt uten å ha erfaring med det.

"For min del kunne jeg aldri tenkt meg å ha "bare" ett barn..." Det hørtes ut som det bare var å skaffe et til hvis man ville. Beklager at jeg var litt på hugget, men du traff vel et sårt punkt da.

*hårsår*

Gjest Persille

Nå vil vel de fleste oppgående folk at det med enebarn også gjelder etter at man har blitt voksen. Greit å ha en familie, noen å være med, snakke med, støtte seg til. Venner kommer og går. Foreldre dør. Dessuten vil barna deres igjen gjerne ha søsken barn osv.

Klart alle vet at det beste er å ha søsken.

Det er vel ingen krangler som er så bitre som de mellom søsken når arv skal fordeles, så aldri så galt at det ikke er godt for noe...

Og så kan du jo legge til alle søsknene som mener de andre søsknene har blitt forfordelt, som ikke har noe felles, som ikke har noe kontakt, som ikke er på talefot av andre årsaker - så tror jeg vi vil se at det er like mange ulykkelige søsken som ulykkelige enebarn. Eller om du vil snu på det, lykkelige enebarn som lykkelige søsken.

Det er ikke sånn at alle søsken er perlevenner og har det helt fantastisk sammen...

Gjest Persille

Så vidt jeg husker har jeg ikke skrevet at vi ikke har glede av det barnet vi har eller ork til det ?

Vi har masse glede av det barnet vi har og masse overskudd til det. Jeg vil heller ha ett barn og muligheten til å følge opp det, enn å ha to barn.Bare fordi alle andre synes man bør ha to barn

"Jeg vil heller ha ett barn og muligheten til å følge opp det, enn å ha to barn.Bare fordi alle andre synes man bør ha to barn "

Og det er sånn du burde tenke også :)

Jeg tenker det samme, heller ett som jeg kan vie mye tid til, enn to jeg ikke har noe særlig med tid til.

Det er vel ingen krangler som er så bitre som de mellom søsken når arv skal fordeles, så aldri så galt at det ikke er godt for noe...

Og så kan du jo legge til alle søsknene som mener de andre søsknene har blitt forfordelt, som ikke har noe felles, som ikke har noe kontakt, som ikke er på talefot av andre årsaker - så tror jeg vi vil se at det er like mange ulykkelige søsken som ulykkelige enebarn. Eller om du vil snu på det, lykkelige enebarn som lykkelige søsken.

Det er ikke sånn at alle søsken er perlevenner og har det helt fantastisk sammen...

.......ja, man hadde jo en kjent sak på Sørum for noen år siden..... :-(

Gjest Persille

.......ja, man hadde jo en kjent sak på Sørum for noen år siden..... :-(

Heh, ja - en ekstrem men likevel reell.

Og alle kjenner noen som hater et eller annet familiemedlem pga arv, eller ikke er på talefot med et søsken av en eller annen årsak. Men få kjenner svært ulykkelig enebarn tror jeg :)

Gjest LOTUS78

Det er så irriterende med folk som blandr seg inn i ting de ikke har noe med.

En fordel å ha bare ett barn er at de som bare har ett barn har statistisk sett mindre sjanse for å skille seg. Mulig fordi man har tid til å pleie ekteskapet og ikke bare barna.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...