7 mnd og søvn

[Gjest sliten og trøtt selv]

Nå har jeg behov for gode råd.

Det er helt umulig for meg å være god mamma lenger. Jeg har en 7 mnd gml gutt som nekter å sove. Han vil bare sove til puppen, og nekter å ta smokk. Hele natta ligger han ved siden av meg, for jeg har brukt opp all energi. Han bare reiser seg opp i senga og hyler hvis han sover i egen seng. Dette gjelder dag som natt. Og om dagen kan jeg ikke sove ilag med han siden jeg har en til som trenger meg.

Syns det er for drøyt å la en baby på hans alder ligge for lenge å skrike også. Eller står å skriker er det faktisk. Hvor lenge kan han stå slik? Jeg går inn og ut og prøver å roe han.

Har også en eldre som selvfølgelig alltid skal henge rundt meg ved legging, og finner ut at han skal skrike eller noe akkurat når minsten har sovna.

Nå blir dette berre syteinnlegg, men må bare få ut litt frustrasjon mens jeg hører på en som hyyyyylskriker. Ikke kjekt dette å la han skrike slik.

TRENGER DESPERAT DITT RÅD OG DIN ERFARING!!

[Gjest togli]

Nå tar jeg utgangspunkt i at pappaen også bor hos dere (?).

Du og mannen din må bli helt enige om _hvordan_ dere skal løse dette og _når_ det skal skje. Antagelig har dere kommet inn i en ond sirkel der babyen skjønner at han har styringa hjemme. Han vet at han får det som han vil bare han skriker lenge og høyt nok ;-)

Dere skal ha en klar avtale om at du skal sove f.eks. på gjesterommet (eller i din egen seng, om du klarer å la være å blande deg inn). Babyen skal aldri mer sovne ved puppen. Han skal legges av pappaen, i våken tilstand. Pappaen kan f.eks. sitte inne hos ham til han har sovna. Når sønnen deres skriker (og det kommer han til å gjøre!), så må dere _ikke_ ta ham opp av senga. Han kan tilbys vann og en hånd å holde i. Min erfaring er at det går kjappere hvis pappaen går ut og inn av barnerommet med jevne mellomrom (annethvert minutt ca) når babyen skriker. Tilby alltid vann, men vær bestemt i stemmen: "Nå er det natt og du må sove!" og legg barnet ned i sengen igjen, gå ut av rommet (vær gjerne like i nærheten slik at barnet hører dere). Slik fortsetter dere helt til barnet har sovna. Noen vil sikkert si at dere da lar barnet skrike seg i søvn, men så lenge barnet er trygg på at dere er tilstede, så mener jeg det går bra. Hvis dere synes det er bedre å sitte ved senga hele tiden, så gjør gjerne det (men det tar kanskje litt flere dager).

Om natta gjør dere det på akkurat samme måten. Han må _ikke_ få komme opp i senga deres! Kapitulerer dere etter en time, tar det enda lengre tid å få dette til senere. Da skjønner babyen at bare han skriker lenge nok, så blir han tatt opp...

Hvis dere gjør det på denne måten er jeg ganske sikker på at problemet er løst etter noen dager. Det blir slitsomme dager, men er virkelig verdt det når dere endelig får kveldene og nettene for dere selv :-)

[tula]

Nå tar jeg utgangspunkt i at pappaen også bor hos dere (?).

Du og mannen din må bli helt enige om _hvordan_ dere skal løse dette og _når_ det skal skje. Antagelig har dere kommet inn i en ond sirkel der babyen skjønner at han har styringa hjemme. Han vet at han får det som han vil bare han skriker lenge og høyt nok ;-)

Dere skal ha en klar avtale om at du skal sove f.eks. på gjesterommet (eller i din egen seng, om du klarer å la være å blande deg inn). Babyen skal aldri mer sovne ved puppen. Han skal legges av pappaen, i våken tilstand. Pappaen kan f.eks. sitte inne hos ham til han har sovna. Når sønnen deres skriker (og det kommer han til å gjøre!), så må dere _ikke_ ta ham opp av senga. Han kan tilbys vann og en hånd å holde i. Min erfaring er at det går kjappere hvis pappaen går ut og inn av barnerommet med jevne mellomrom (annethvert minutt ca) når babyen skriker. Tilby alltid vann, men vær bestemt i stemmen: "Nå er det natt og du må sove!" og legg barnet ned i sengen igjen, gå ut av rommet (vær gjerne like i nærheten slik at barnet hører dere). Slik fortsetter dere helt til barnet har sovna. Noen vil sikkert si at dere da lar barnet skrike seg i søvn, men så lenge barnet er trygg på at dere er tilstede, så mener jeg det går bra. Hvis dere synes det er bedre å sitte ved senga hele tiden, så gjør gjerne det (men det tar kanskje litt flere dager).

Om natta gjør dere det på akkurat samme måten. Han må _ikke_ få komme opp i senga deres! Kapitulerer dere etter en time, tar det enda lengre tid å få dette til senere. Da skjønner babyen at bare han skriker lenge nok, så blir han tatt opp...

Hvis dere gjør det på denne måten er jeg ganske sikker på at problemet er løst etter noen dager. Det blir slitsomme dager, men er virkelig verdt det når dere endelig får kveldene og nettene for dere selv :-)

Nøyaktig denne metoden har jeg brukt på alle 3 barna mine, og det funker som bare det.

Men tålmodighet er nøkkelordet her. Ikke like lett for alle å være konsekvente, men her er det veldig viktig

Metoden anbefales iallefall av meg!

[jubalong70]

togli beskriver akkurat den måten som funger aller best.

[Gjest togli]

Nøyaktig denne metoden har jeg brukt på alle 3 barna mine, og det funker som bare det.

Men tålmodighet er nøkkelordet her. Ikke like lett for alle å være konsekvente, men her er det veldig viktig

Metoden anbefales iallefall av meg!

Med eldstemann gikk alt av seg selv, men andre- og tredjemann måtte "lære" å sovne/sove selv. Når de hadde lært dette, ble de så utrolig mye mer fornøyde med tilværelsen begge to (så også vi voksne;-))

Du har helt rett i det med å være konsekvent. Det er alfa og omega! _En_ feil, så er du langt tilbake igjen...

Igrunnen er metoden veldig enkel og ikke så altfor krevende (når man har bestemt seg!). Når man er ferdig skjønner man ikke hvorfor man ikke forsøkte det før ;-)

[Liliaceae]

har brukt omtrent samme metode som togli med eldstejenta mi da hun var omtrent på samme alder som din baby.

det er kjempeviktig å være tilstede for babyen, samtidig som du ikke tar han opp!

vår yngste er nå 5 mnd og legges hver kveld i 20 tiden etter kveldsmat og pupp som hun får på stua. hun er lys våken når vi legger henne, men siden det er flere timer siden hun sov sist, vet vi jo at hun er trøtt.

hun roer seg selv med smokk. hender vi må inn et par ganger for å dytte inn smokken, men ellers venter en deilig og fredelig kveld for store og små.

[Gjest også mamma]

Ungen trenger deg helt klart, og da må du også være tilstede for han. Jeg vil anbefale deg å kjøpe et elastisk sjal, evt mei tai slik at du kan bære han på dagen nært deg, så kan han sove på deg. Slik lærer han å bli trygg, ikke gjennom å gråte. Mine har også hatt perioder der de har hatt puppen i munnen hele natta, men det går seg til. Evt kan du gi forsinket respons, der du venter et par minutter når han våkner om natta før du legger han til puppen, og prøver å lure puppen ut når han har sovnet.

Dette går seg til etterhvert, lykke til!

[filiokus81]

Støtter det togli sier. Vi strevde også med innsovningen til vår lille, og har i sommer ENDELIG fått styr på leggerutinene hennes (hun var rundt 9 mnd da vi begynte å jobbe med henne). Nå har vi fått kveldene igjen, og det er bare fantastisk!

Jeg tror det er viktig med en gjenkjennbar leggerutine for barnet. Da rekker han å forberede seg på at snart er det tid for sengen, i stedet for å "plutselig" bli lempet oppi og (i hans øyne) forlatt. Det trenger ikke vært voldsomme greier i det hele tatt.

Her er det rolig lek halvtimen før kveldsstell, grøt, bleieskift med vask og tannpuss, nattasang på mammas/pappas fang på mørkt soverom, nattasuss på hodet, og så ned i senga. Nå kroer hun seg vanligvis bare inntil kosebamsen og sovner med en gang når vi legger henne (o lykke!).

Er han vant til å sovne med deg, så ville jeg ikke gått fra han på soverommet de første kveldene. Lillemor var vant til å bli bysset i søvn av meg, så jeg syntes det ville vært for brutalt å bare plutselig forlate henne i sengen sin alene og forvente at hun skulle sovne.

Så jeg la henne ned (og bestemte meg for å ikke ta henne opp igjen nesten samme hva), og satte meg ved siden av sengen hennes. Reiste hun seg opp la jeg henne ned igjen, eksalerte gråten strøk jeg henne litt på ryggen og mumlet beroligende.

Første kvelden holdt vi på i en drøy time. Andre kvelden i ca 20 min, tredje og fjerde kveld i 5-6 minutter hver. Femte kvelden gikk jeg ut av rommet etter å ha lagt henne. Én uke etter at vi startet, var det unntaket snarere enn regelen at hun klynket litt før hun sovnet.

Fortsatt gråter hun av og til litt enkelte kvelder, og da holder jeg på prinsippet fra den første uken om å ikke la henne gråte lenger enn 2 minutter før jeg går inn. Jeg må aldri inn mer enn én gang før hun sovner, og vanligvis sovner hun helt fredelig som sagt.

Lykke til med å snu sovevanene til gutten din! Det er krevende mens det står på, men ufattelig deilig når det endelig fungerer bra.

[Gjest togli]

Ungen trenger deg helt klart, og da må du også være tilstede for han. Jeg vil anbefale deg å kjøpe et elastisk sjal, evt mei tai slik at du kan bære han på dagen nært deg, så kan han sove på deg. Slik lærer han å bli trygg, ikke gjennom å gråte. Mine har også hatt perioder der de har hatt puppen i munnen hele natta, men det går seg til. Evt kan du gi forsinket respons, der du venter et par minutter når han våkner om natta før du legger han til puppen, og prøver å lure puppen ut når han har sovnet.

Dette går seg til etterhvert, lykke til!

Det er desverre ikke slik at "det går seg til etterhvert" med alle småbarn.

Jeg har en venninne som først nå har fått ungene til å sovne selv, og nå er barna 4 og 7 år gamle... Jeg kjenner også en som må sitte på rommet til sin åtteåring for å få han til å sovne - hver eneste kveld... Dette er foreldre som ikke har villet forlate barna alene på rommet når de skulle sove. Mange barn godtar det automatisk (som du heldigvis har opplevd), mens andre er litt mer kompliserte ;-)

[Gjest togli]

Ungen trenger deg helt klart, og da må du også være tilstede for han. Jeg vil anbefale deg å kjøpe et elastisk sjal, evt mei tai slik at du kan bære han på dagen nært deg, så kan han sove på deg. Slik lærer han å bli trygg, ikke gjennom å gråte. Mine har også hatt perioder der de har hatt puppen i munnen hele natta, men det går seg til. Evt kan du gi forsinket respons, der du venter et par minutter når han våkner om natta før du legger han til puppen, og prøver å lure puppen ut når han har sovnet.

Dette går seg til etterhvert, lykke til!

Det ene barnet jeg nevnte under her (8 år) har tvert imot blitt veldig utrygg fordi foreldrene aldri har lært ham å sovne selv. Han kan ikke sove hos andre, for det er "skummelt".

Mine barn var 8-9 mnd gamle når vi "forlot" dem i senga når de gråt. Vi var like utenfor døra, så de hørte oss godt og visste at vi var i nærheten. Gråten var mer en slags "sinna" gråt. Vi gikk også inn med ett-to min. mellomrom. Når de tilslutt skjønte poenget, ble de også veldig trygge i leggesituasjonen. De elsket senga si fra den dagen og har alltid lagt seg uten problemer (både hjemme og hos andre).

Når barnet skjønner at vi har visse faste "regler", så skaper det også trygghet og aksept - trur eg :-)

[Gjest kvitsymra]

Støtter det togli sier. Vi strevde også med innsovningen til vår lille, og har i sommer ENDELIG fått styr på leggerutinene hennes (hun var rundt 9 mnd da vi begynte å jobbe med henne). Nå har vi fått kveldene igjen, og det er bare fantastisk!

Jeg tror det er viktig med en gjenkjennbar leggerutine for barnet. Da rekker han å forberede seg på at snart er det tid for sengen, i stedet for å "plutselig" bli lempet oppi og (i hans øyne) forlatt. Det trenger ikke vært voldsomme greier i det hele tatt.

Her er det rolig lek halvtimen før kveldsstell, grøt, bleieskift med vask og tannpuss, nattasang på mammas/pappas fang på mørkt soverom, nattasuss på hodet, og så ned i senga. Nå kroer hun seg vanligvis bare inntil kosebamsen og sovner med en gang når vi legger henne (o lykke!).

Er han vant til å sovne med deg, så ville jeg ikke gått fra han på soverommet de første kveldene. Lillemor var vant til å bli bysset i søvn av meg, så jeg syntes det ville vært for brutalt å bare plutselig forlate henne i sengen sin alene og forvente at hun skulle sovne.

Så jeg la henne ned (og bestemte meg for å ikke ta henne opp igjen nesten samme hva), og satte meg ved siden av sengen hennes. Reiste hun seg opp la jeg henne ned igjen, eksalerte gråten strøk jeg henne litt på ryggen og mumlet beroligende.

Første kvelden holdt vi på i en drøy time. Andre kvelden i ca 20 min, tredje og fjerde kveld i 5-6 minutter hver. Femte kvelden gikk jeg ut av rommet etter å ha lagt henne. Én uke etter at vi startet, var det unntaket snarere enn regelen at hun klynket litt før hun sovnet.

Fortsatt gråter hun av og til litt enkelte kvelder, og da holder jeg på prinsippet fra den første uken om å ikke la henne gråte lenger enn 2 minutter før jeg går inn. Jeg må aldri inn mer enn én gang før hun sovner, og vanligvis sovner hun helt fredelig som sagt.

Lykke til med å snu sovevanene til gutten din! Det er krevende mens det står på, men ufattelig deilig når det endelig fungerer bra.

Godt svar, filiokus81

[filiokus81]

Godt svar, filiokus81

Tusen takk!

[Gjest sliten og trøtt selv]

Nå tar jeg utgangspunkt i at pappaen også bor hos dere (?).

Du og mannen din må bli helt enige om _hvordan_ dere skal løse dette og _når_ det skal skje. Antagelig har dere kommet inn i en ond sirkel der babyen skjønner at han har styringa hjemme. Han vet at han får det som han vil bare han skriker lenge og høyt nok ;-)

Dere skal ha en klar avtale om at du skal sove f.eks. på gjesterommet (eller i din egen seng, om du klarer å la være å blande deg inn). Babyen skal aldri mer sovne ved puppen. Han skal legges av pappaen, i våken tilstand. Pappaen kan f.eks. sitte inne hos ham til han har sovna. Når sønnen deres skriker (og det kommer han til å gjøre!), så må dere _ikke_ ta ham opp av senga. Han kan tilbys vann og en hånd å holde i. Min erfaring er at det går kjappere hvis pappaen går ut og inn av barnerommet med jevne mellomrom (annethvert minutt ca) når babyen skriker. Tilby alltid vann, men vær bestemt i stemmen: "Nå er det natt og du må sove!" og legg barnet ned i sengen igjen, gå ut av rommet (vær gjerne like i nærheten slik at barnet hører dere). Slik fortsetter dere helt til barnet har sovna. Noen vil sikkert si at dere da lar barnet skrike seg i søvn, men så lenge barnet er trygg på at dere er tilstede, så mener jeg det går bra. Hvis dere synes det er bedre å sitte ved senga hele tiden, så gjør gjerne det (men det tar kanskje litt flere dager).

Om natta gjør dere det på akkurat samme måten. Han må _ikke_ få komme opp i senga deres! Kapitulerer dere etter en time, tar det enda lengre tid å få dette til senere. Da skjønner babyen at bare han skriker lenge nok, så blir han tatt opp...

Hvis dere gjør det på denne måten er jeg ganske sikker på at problemet er løst etter noen dager. Det blir slitsomme dager, men er virkelig verdt det når dere endelig får kveldene og nettene for dere selv :-)

Beklager, men jeg har ikke noe tro på skriking i lang tid...syns ikke det fungerer for oss.

Dessuten er det et problem også når pappa er på jobb. Hvem skal da legge i våken tilstand? Jeg er sprø snart.

[Gjest togli]

Beklager, men jeg har ikke noe tro på skriking i lang tid...syns ikke det fungerer for oss.

Dessuten er det et problem også når pappa er på jobb. Hvem skal da legge i våken tilstand? Jeg er sprø snart.

Men andre ting funker tydeligvis ikke heller ;-)

Hvis pappaen er bortreist får du gjøre det samme selv. Det kan muligens ta litt lengre tid når det er du som står for leggingen, men godt mulig det går helt fint også:-)

Jeg tror ikke barn har vondt av å gråte så lenge de er trygge på at vi er der sammen med dem. Du trenger som sagt ikke å gå fra ham, men trøste ham når han gråter (uten å ta han opp). Det er klart det er koseligere å få være våken og ligge inntil mamma, men en dag må den lille lære seg å finne roen selv også.

Jeg tror nesten ikke man kan få dette til på andre måter, annet enn ved å gi sovemedisin - og det bør nok være siste utvei...