Jenterelasjoner og utfordringer...

[emsen]

Har en utfordring mht venninnegjengen til datteren min på 8 år, og trenger innspill!

Min datter går i en klasse der regelen, ifølge læreren, er at elevene kan si "nei" til å leke med andre når man er inne i en lek.Altså, hvis to stykker leker med hverandre så kan disse si nei til evt tredjeperson. Forutsetningen er at dette gjøres på en hyggelig måte, og filosofien er at tredjemann uansett får det bedre av å finne lekekamerater som reelt sett ønsker å leke med seg.

Min datter har en klassevenninne som også er vår nabo. Disse to jentene er i utgangspunktet veldig gode venner, og glade i hverandre. I fjor hadde nabovenninnen helt klart lettere for å få venner enn mitt barn, og min datter ble ofte avvist av henne både på skolen og hjemme. Ofte skjedde avvisningen på en brutal måte, og foreldrene jobbet veldig med å endre på måten avvisningen ble foretatt på. Nå har situasjonen endret seg, og det er min venninne som ofte avviser nabovenninnen.Vi jobbet veldig med min datter i forhold til å styrke selvtilliten hennes, og ikke fokusere på at hun kunne bli avvist. Vi oppmuntret henne til å finne andre lekekamerater enn nabovenninnen, og til å ikke ta det personlig når avvisning ble gitt. Over tid så blomstret min datter dermed opp, og fikk mange nye venner i klassen. Nå har hun tydeligvis blitt bevisst på at hun har et slags "venneovertak" på nabovenninnen, som på sin side har blitt veldig opptatt av at hun ofte blir avvist på skolen av min datter. Dette plager henne.

Moren til nabovenninnen og jeg diskuterer hvordan vi skal løse situasjonen som har oppstått. Hun ønsker at vi skal få våre to barn til å ha en avtale om at de alltid skal inkludere hverandre i leken på skolen. Vi nabomammaer har altså diskutert at vi skal få våre to barn til å ha en spesialavtale der de to alltid skal kunne gå til hverandre hvis de ikke finner andre å leke med. De skal ikke kunne svare nei til hverandre når den ene sier at den ikke finner andre å leke med. I utgangspuntket virker dette litt forlokkende, men jeg ser at barna da får andre handlingsregler enn det de andre i klassen har å forholde seg til. Er det rett å kreve at disse to skal ha egne regler? Og er det rett å kreve at de ikke skal ha rett til å skjerme en god lek de er inne i, hvis den andre kommer og spør om å få være med?

Jeg er veldig opptatt av å løse situasjonen på en god måte, og er klar over at neste gang så kan det være min datter som har venneutfordringer. Imidlertid føler jeg et visst ubehag i forhold til å be min datter om alltid å ta hensyn til nabovenninnen. Hun har blitt avvist av henne så ofte før, at jeg føler det vil være å forlange at min datter skal oppføre seg bedre enn den oppførselen hun selv måtte akseptere. Nabobenninnen har imidlertid blitt mye flinkere til å avvise på en bedre måte, og det er jo litt feil å holde tidligere atferd opp som et argument.

Må også si at vi er veldig glade i nabobarnet (og familien hennes!), og at situasjonen av denne grunn nok blir mer sårbar for oss...

[flisa]

Blir ikke ungene lei av at det skal være regler for sånt? Kan ikke jentene selv få velge hvem de vil leke med til enhver tid? - skjønner altså ikke sånt jeg. Jeg har selv 3 jenter og erfaringen er jo at den de hater den ene dagen elsker de den neste -og ordner opp selv.

Det blir KUN bråk og tull når det er "kjerringer" som ringer og bryr seg - - for da blir det mye mer alvorlig og jentene er lojale mot sine mødre. PFØY.

Så lenge de ikke er direkte slemme, slår eller bruker stygge ord så får de ordne opp, avvise og ta tilbake selv, syns jeg...

[Gyda]

Jeg skjønner godt "frustrasjonen", jeg har opplevd lignende episoder selv i forhold til min datter.

Konklusjonen min er klar: La jentene ordne opp i dette selv, det er til tider beinharde erfaringer å få for et barnesinn - men det er en del av det å vokse opp. (Jeg har mange bitre minner om å bli avvist fra min egen oppvekst - men også minner om at jeg ikke var av de mest inkluderende til tider.)

Når det er sagt, så skiller jeg helt klart mellom "Tuppen og Lillemor-tendenser" og mobbing. Er det antydning til det, må voksne selvsagt ta affære.

[emsen]

Blir ikke ungene lei av at det skal være regler for sånt? Kan ikke jentene selv få velge hvem de vil leke med til enhver tid? - skjønner altså ikke sånt jeg. Jeg har selv 3 jenter og erfaringen er jo at den de hater den ene dagen elsker de den neste -og ordner opp selv.

Det blir KUN bråk og tull når det er "kjerringer" som ringer og bryr seg - - for da blir det mye mer alvorlig og jentene er lojale mot sine mødre. PFØY.

Så lenge de ikke er direkte slemme, slår eller bruker stygge ord så får de ordne opp, avvise og ta tilbake selv, syns jeg...

Er i utgangspunktet veldig enig i at de bør ordne opp selv i venninneforholdene. Tanken bak en slik avtale var vel at de skulle "sikre" hverandre litt, at de skulle kunne stole på at hvis det ble tøft så har de i hvert fall en de kan gå til. Har blitt en del "splitt og hersk" situasjoner i klassen den senere tid, så det er mulig vi foreldre overidentifiserer oss med barna og er naive når vi prøver å beskytte de kjære små...

[frosken]

Er i utgangspunktet veldig enig i at de bør ordne opp selv i venninneforholdene. Tanken bak en slik avtale var vel at de skulle "sikre" hverandre litt, at de skulle kunne stole på at hvis det ble tøft så har de i hvert fall en de kan gå til. Har blitt en del "splitt og hersk" situasjoner i klassen den senere tid, så det er mulig vi foreldre overidentifiserer oss med barna og er naive når vi prøver å beskytte de kjære små...

Jeg synes det går an å komme frem til et slags kompromiss mellom "lovløshet" og strenge regler her. Bruk tid på å bevisstgjøre begge jentene på at de kan ta litt ekstra vare på hverandre, at dere er to familier som kjenner hverandre ekstra godt, og det bør være slik at dersom den ene virkelig trenger "hjelp" fra den andre så stiller de opp for hverandre.

Jeg ville ikke ha regelstyrt dette fullstendig, blant annet fordi de også trenger den erfaring det innebærer å bli avvist av andre - den type erfaring er kanskje nødvendig for ikke å bli hensynsløs selv?

Dersom en av jentene virkelig er i fare for å falle mer eller mindre fullstendig utenfor fellesskapet, så ville jeg allikevel vurdert å kommet med en del "pålegg" i en overgangsfase.

Broren og svigerinnen min har i perioder innført forbud mot avvisning av en spesiell jente i nabolaget, da hun klart var i ferd med å bli et ensomt barn noe de ville markere at ikke skulle skje. Det har fungert greit, og jenta i faresonen har etterhvert etablert et rimelig greit nettverk.

[flisa]

Er i utgangspunktet veldig enig i at de bør ordne opp selv i venninneforholdene. Tanken bak en slik avtale var vel at de skulle "sikre" hverandre litt, at de skulle kunne stole på at hvis det ble tøft så har de i hvert fall en de kan gå til. Har blitt en del "splitt og hersk" situasjoner i klassen den senere tid, så det er mulig vi foreldre overidentifiserer oss med barna og er naive når vi prøver å beskytte de kjære små...

Ja, en ting er regler på skolen - noe annet er hjemme i gata, mener jeg.

[flisa]

Jeg synes det går an å komme frem til et slags kompromiss mellom "lovløshet" og strenge regler her. Bruk tid på å bevisstgjøre begge jentene på at de kan ta litt ekstra vare på hverandre, at dere er to familier som kjenner hverandre ekstra godt, og det bør være slik at dersom den ene virkelig trenger "hjelp" fra den andre så stiller de opp for hverandre.

Jeg ville ikke ha regelstyrt dette fullstendig, blant annet fordi de også trenger den erfaring det innebærer å bli avvist av andre - den type erfaring er kanskje nødvendig for ikke å bli hensynsløs selv?

Dersom en av jentene virkelig er i fare for å falle mer eller mindre fullstendig utenfor fellesskapet, så ville jeg allikevel vurdert å kommet med en del "pålegg" i en overgangsfase.

Broren og svigerinnen min har i perioder innført forbud mot avvisning av en spesiell jente i nabolaget, da hun klart var i ferd med å bli et ensomt barn noe de ville markere at ikke skulle skje. Det har fungert greit, og jenta i faresonen har etterhvert etablert et rimelig greit nettverk.

Enig -går det for langt må man ta affære. Men det er også viktig å ikke få ungene til å føle at de må være "barnepike" for de som ikke er HELT....om du skjønner.

[cirek]

Jeg er av den oppfatning at de voksne ihvertfall må gi innspill og skape motivasjon til å skape et inkluderende fellesskap. Men at de som blir stengt ute ikke opplever at de voksne tvinger noen til å leke med den og den er også viktig. Ikke kjekt å leke med noen som har blitt tvunget til å være sammen med deg. Det blir aldri godt vennskap av slikt. Skap heller gode holdninger hos barna, og hjelp dem indirekte istede for stramme regler.

Vet ikke om dette er et godt råd, men snakker utifra erfaring fra når jeg selv var i den alderen.

[emsen]

Ja, en ting er regler på skolen - noe annet er hjemme i gata, mener jeg.

hm...nå ble jeg usikker på om jeg forsto deg riktig...mente du det var greit at barna skulle ha regel om ikke å avvise hverandre på skolen, men at de hjemme i gaten skulle kunne si nei til hverandre? Blir ikke det litt forvirrende med en type regel for skolen og en annen hjemme i gaten? Er jo gjerne de samme ungene vi møter på i skole og her hjemme..

For øvrig takk for innsiktsfullt svar!

[frosken]

Enig -går det for langt må man ta affære. Men det er også viktig å ikke få ungene til å føle at de må være "barnepike" for de som ikke er HELT....om du skjønner.

De kan lærer opp til å være hensynsfulle uten dermed å få "totalansvar", mener jeg.

[kakki1365380609]

Vanskelige greier det der. Har ikke noen gode råd som ikke er kommet frem her. Ville bare si at på vår skole er regelen den at dersom det kommer et barn alene bort til noen som leker og spør om å få være med, så må denne få være med.

[Maggi]

Dette vireket rart på meg. Jeg synes jentene har ordnet opp helt glimrende selv, uten slike regler i det året jeg har hatt skolejente. Det ble litt uro, men de ordner best opp selv med litt hjelp til å finne løsninger/snakke om vnskelige situasjoner på kveldene. Jeg ville heller snakket med skolen, jeg, for jentene bør vel ikke ha en slik spesiell kontrakt som er i mot skolens pedagogikk.