Gå til innhold

Pappa`s nye samboer og hennes deltagelse


Anbefalte innlegg

Den som er gift med/bor sammen med dine foreldre, er stemor eller stefar. Hva "misbrukes" her?

Ikke at det spiller så store rollen, men jeg tror aldri verken jeg, ungene eller pappaen deres har sett på den nye kona hans som barnas stemor.

Hun er "navet" eller "kona til pappa".

Fortsetter under...

  • Svar 128
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • flisa

    17

  • Lillemus

    12

  • frosken

    11

  • PieLill

    8

Mest aktive i denne tråden

Ikke at det spiller så store rollen, men jeg tror aldri verken jeg, ungene eller pappaen deres har sett på den nye kona hans som barnas stemor.

Hun er "navet" eller "kona til pappa".

*Hehe* Sånn er det her også, XXX er rett og slett XXX eller "pappas kjæreste", men i noen sammenhenger kan det jo være greit å klargjøre hvem hun er overfor andre og da bruker jeg ordet stemor.

Nei, ikke for meg.

JEG hadde følt det ubekvemt om noen andre enn jeg og barnets far deltok i en sånn samtale, det vedkommer ingen andre enn oss mener jeg.

Og sett fra barnehagen; jeg innkaller kun foreldre til samtale, ikke foreldre og nye partnere. Vi forholder oss til foreldre i alle sammenhenger både praktisk og juridisk.

Om de hadde valgt å møte fire stykker til foreldresamtale tror jeg kanskje jeg hadde spurt om de følte det virkelig var nødvendig - og om vi ikke kunne få forholde oss til kun foreldrene, og at de evnt. kan formidle videre.

NEi vet du hva - da haddde jeg spurt deg om du hadde noe med hvordan vi innrettet oss.

Tror det bare er ulike definisjoner. For meg er stemor og stefar noen som er i stedenfor mor eller far / i mor eller fars sted.

Min mors mann er absolutt ikke min stefar, han har aldri vært i stedetfor min far på noen måte.

Det er stor forskjell på å være i tillegg til og det å være i stedenfor.

Pøh:

(under stemor stod det bare - se stefar - GRYNT)

Se hva det står i ordboka: stefar stefar (av *ste-) mann i forholdet til barn som hans kone har fra tidligere ekteskap el. utenom ekteskap, jf *stebarn

Mine to eldste har en stemor og en stefar og 2 stesøsken.

En prat? ;o) Hva med oss da - vi klemmer hverandre vi! Stemora og jeg altså. :o) Hun er så trivelig atte!

Hehe, det hender vi også klemmer faktisk :)

Men i dag pratet vi bare...

Etter at snuppa ble født, så er det rart hvordan all fokus er på henne - folk glemmer nesten å hilse på meg *flire*.

Annonse

Gjest Persille

NEi vet du hva - da haddde jeg spurt deg om du hadde noe med hvordan vi innrettet oss.

Det hadde du jo vært i din fulle rett til :)

Men jeg setter pris på å ha færrest mulig å forholde seg til med hvert barn, slik at man ikke hele tiden må gi mange beskjeder for å være sikker på at alle har fått det med seg, ikke må sende brev mange steder - osv.

Når foreldrene ikke bor sammen spør jeg alltid om det er greit at jeg sender posten ett sted fordi det er lettest for oss - men om de ikke vil det, og vil ha dobbelt av alt, så får de jo det.

Og JEG mener at ny partner ikke trenger å innvolveres i endel ting - jeg sier ikke at det er fasiten eller det som passer for andre :)

Gjest frarøvet og avstumpet

Pøh:

(under stemor stod det bare - se stefar - GRYNT)

Se hva det står i ordboka: stefar stefar (av *ste-) mann i forholdet til barn som hans kone har fra tidligere ekteskap el. utenom ekteskap, jf *stebarn

Mine to eldste har en stemor og en stefar og 2 stesøsken.

Jeg sier ikke at det er slik for alle, men for mange av oss er stebarn og lignende ord ikke bare positivt ladet.

"Forstavelsen ste- betyr frarøvet, avstumpet eller det som ikke er helt perfekt. Stefamilie kan lyde som en nødløsning eller en annenrangs familie."

http://www.helsenytt.no/artikler/nyfamilien.htm

Gjest Persille

Takk for dine erfaringer.

-"Ellers har jeg ikke vært med. Føler liksom at jeg er litt "femte-hjul-på-vogna" ellers, og at det er foreldrenes jobb å stille opp her."

Er litt det jeg tenker også, hvorfor har hun så lyst til å bli med liksom.. Nå skal det sies at sønnen vår er en gutt det "aldri" har vært noen problem med, og de i barnehagen har som regel hatt problem med å finne frem ting å ta opp på foreldresamtaler og alt går som "forventet" med ham, og han tilpasser seg lett. Hadde det vært adferdsproblemer så hadde det vært mere naturlig å ta med alle som kan ha en innvirkning på ham.

*Tenker videre*

"Hadde det vært adferdsproblemer så hadde det vært mere naturlig å ta med alle som kan ha en innvirkning på ham."

DET er jeg helt enig i. Da må man inkludere alle og prøve å finne problemet/løsningen.

Stemor - i mors sted, ja hvis barnets mor hadde vært død. Begrepet steforeldre er så misbrukt, barnet ditt har jo ei mamma. Den andre kvinnen er samboeren til hans far. Hun gjør sikkert mange mammating når gutten er hos dem, men gjør det vedkommende til stemor? Herre fred, barnet er ditt og din eksmann sitt, og det er du som mamma og han som pappa som skal være til stede på foreldregreier.

Jeg snakker aldri om meg selv som stemor overfor mine stebarn, men jeg gjør det hvis jeg skal ringe til SFO f.eks. og be en av dem gå hjem ("Hei, det er xxxxx, stemor til yyyyyy"), eller om jeg i "offentlige" sammenhenger skal forklare min "status"...

Eldstemann (snart 11) har jeg overhørt omtale meg som sin stemor ved et par anledninger, når kompiser jeg ikke kjenner har lurt på hvem jeg er. De blunker ikke engang, det er så vanlig for alle nå, så de sier bare "å ja"...

Men sånn ellers er jeg bare navnet mitt, eller kjæresten til pappa.

Har absolutt ikke noe ønske om å overta mammaens rolle - den fyller hun helt utmerket selv!

Det hadde du jo vært i din fulle rett til :)

Men jeg setter pris på å ha færrest mulig å forholde seg til med hvert barn, slik at man ikke hele tiden må gi mange beskjeder for å være sikker på at alle har fått det med seg, ikke må sende brev mange steder - osv.

Når foreldrene ikke bor sammen spør jeg alltid om det er greit at jeg sender posten ett sted fordi det er lettest for oss - men om de ikke vil det, og vil ha dobbelt av alt, så får de jo det.

Og JEG mener at ny partner ikke trenger å innvolveres i endel ting - jeg sier ikke at det er fasiten eller det som passer for andre :)

Jeg hadde sikkert vært frekk i kjeften overfor deg -intent gjør meg så sint som at ikke begge hjem - UTEN spørsmål - skal få tilsendt samme info. I skolen har man faktisk KRAV på denslags -men vi må si fra hvert jækla år.

Jeg sier ikke at det er slik for alle, men for mange av oss er stebarn og lignende ord ikke bare positivt ladet.

"Forstavelsen ste- betyr frarøvet, avstumpet eller det som ikke er helt perfekt. Stefamilie kan lyde som en nødløsning eller en annenrangs familie."

http://www.helsenytt.no/artikler/nyfamilien.htm

Det høres jo helt grusomt ut. Jeg sprer ikke slik viten i vår familie. Min datters stebror holdt en nydelig tale til henne i hennes konfirmasjon - overfor andre kaller de seg søsken, enda de ikke ble det før de var ganske store.

Jeg snakker aldri om meg selv som stemor overfor mine stebarn, men jeg gjør det hvis jeg skal ringe til SFO f.eks. og be en av dem gå hjem ("Hei, det er xxxxx, stemor til yyyyyy"), eller om jeg i "offentlige" sammenhenger skal forklare min "status"...

Eldstemann (snart 11) har jeg overhørt omtale meg som sin stemor ved et par anledninger, når kompiser jeg ikke kjenner har lurt på hvem jeg er. De blunker ikke engang, det er så vanlig for alle nå, så de sier bare "å ja"...

Men sånn ellers er jeg bare navnet mitt, eller kjæresten til pappa.

Har absolutt ikke noe ønske om å overta mammaens rolle - den fyller hun helt utmerket selv!

ja, sånn gjør vi det også. Vi tiltaler ikke hverandre som stemor og stefar. men ungene våre omtaler dem som stemora mi - eller stefaren min. Og det er aldri noe merkverdig med det.

Annonse

Jeg synes ikke hun trenger å delta på konferansetimer på skolen ol, derimot ville jeg sett på det som en fordel om også hun var tilstede på møter hvor det primært informeres om ting vedr. barnas skoledag etc.

1. skoledag ville jeg synes hun kunne deltatt på, derimot må du kunne si nei til deltagelse på familiesammenkomster dersom du ønsker det.

Synes det er litt synd at du ikke kan tenke deg å ha henne med på en del av diskusjonene vedr. hvilke regler som skal gjelde i hverdagen mm. Tross alt er hun en vesentlig person mht opprettholdelse av reglene og rutinene, så dersom hun er ok og ikke forlanger å få bestemme "alt", så synes jeg det hadde vært en fordel om dere også kunne prate om ting alle tre. I tillegg kan du selvfølgelig også fra tid til annen diskutere vesentlige ting med far alene.

Hvis du vil ha en stemor til sønnen din som gjør hans oppvekst best mulig, tror jeg du må svelge noen kameler og la henne få være med på diskusjoner vedr. hverdagen også.

På tilstelninger på skolen kommer jo ofte både tanter og besteforeldre i tillegg til foreldre, så der synes jeg også hun burde kunne være tilstede dersom far og hun ønsker det.

Jeg snakker aldri om meg selv som stemor overfor mine stebarn, men jeg gjør det hvis jeg skal ringe til SFO f.eks. og be en av dem gå hjem ("Hei, det er xxxxx, stemor til yyyyyy"), eller om jeg i "offentlige" sammenhenger skal forklare min "status"...

Eldstemann (snart 11) har jeg overhørt omtale meg som sin stemor ved et par anledninger, når kompiser jeg ikke kjenner har lurt på hvem jeg er. De blunker ikke engang, det er så vanlig for alle nå, så de sier bare "å ja"...

Men sånn ellers er jeg bare navnet mitt, eller kjæresten til pappa.

Har absolutt ikke noe ønske om å overta mammaens rolle - den fyller hun helt utmerket selv!

Jeg omtalte forleden X som "stemora til ungene" og poden hørte på og så på meg med store øyne:"Er X stemora vår?" *Hehe* For dem er hun jo bare X vet du.

Det hadde du jo vært i din fulle rett til :)

Men jeg setter pris på å ha færrest mulig å forholde seg til med hvert barn, slik at man ikke hele tiden må gi mange beskjeder for å være sikker på at alle har fått det med seg, ikke må sende brev mange steder - osv.

Når foreldrene ikke bor sammen spør jeg alltid om det er greit at jeg sender posten ett sted fordi det er lettest for oss - men om de ikke vil det, og vil ha dobbelt av alt, så får de jo det.

Og JEG mener at ny partner ikke trenger å innvolveres i endel ting - jeg sier ikke at det er fasiten eller det som passer for andre :)

Vi fikk alltid to eks av skriv fra barnehagen vi, fikk vi bare ett så etterspurte den andre hver eneste gang. Jeg hadde, som Flisa, blitt både oppgitt og sur om barnehagen konsekvent hadde gitt info kun til en av oss.

Vi fikk alltid to eks av skriv fra barnehagen vi, fikk vi bare ett så etterspurte den andre hver eneste gang. Jeg hadde, som Flisa, blitt både oppgitt og sur om barnehagen konsekvent hadde gitt info kun til en av oss.

Jeg blir en FURIE jeg! :-)

Ja, bortsett fra bursdagsselskapet synes jeg du er helt på jordet.

Jeg har også måtte forholde meg til exen og hans kone i forhold til min eldste sønn. I tillegg er jeg lærer så jeg ser ting fra mitt faglige standpunkt.

For barna sin del gjør du dem en bjørnetjenste ved å holde sterkt på å skille roller. Dere er alle voksenpersoner i livet til ungene dine og har alle en rolle å spille. Hvis du snur litt på tankegangen kan du tenke at barna dine er heldige at de har flere trygge voksenpersoner i livet sitt, det gir dem flere erfaringer og mer å spille på.

Det er svært uheldig hvis dere skiller mellom de viktige og mindre viktiger personer i barnas liv, det vil alltid skifte sp lenge ungene utvikler seg og i perioder kan det være kona til din eks som er tettest på ungene, det varierer.

For ungene er det kjempeviktig å vite at de voksne jobber ilag, bryr seg og at de er villig til å stå samlet når det er nødvendig. Hvis du holder henne utenfor svekker du hele familieopplegget etter mitt syn.

Jeg synes du skal åpne for at hun kan delta på foreledremøter, skolestart osv hvis hun har lyst. Det er ikke sikker hun føler at det er naturlig å gjøre det, men at tilbudet er der.

Som lærer har jeg hatt flere foreldresamtaler med både foreldrene og nye partnere og har vært kjempeglad for det. Det viser meg en familie hvor alle bryr seg om ungene.

Takk for dine erfaringer.

-"Ellers har jeg ikke vært med. Føler liksom at jeg er litt "femte-hjul-på-vogna" ellers, og at det er foreldrenes jobb å stille opp her."

Er litt det jeg tenker også, hvorfor har hun så lyst til å bli med liksom.. Nå skal det sies at sønnen vår er en gutt det "aldri" har vært noen problem med, og de i barnehagen har som regel hatt problem med å finne frem ting å ta opp på foreldresamtaler og alt går som "forventet" med ham, og han tilpasser seg lett. Hadde det vært adferdsproblemer så hadde det vært mere naturlig å ta med alle som kan ha en innvirkning på ham.

*Tenker videre*

Hvorfor har hun lyst å være med?

Fordi hun er en voksen person i din sønns liv og er glad i ham!!!!

Du burde vært kjempebekymret hvis hun _ikke_ hadde lyst å være med.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...