Ventetid - det går utover jobben....

[Gjest ikke akkurat nå]

Hei!

Er det noen andre som har/har hatt konsentrasjonsproblemer på jobb under den lange ventetiden. Vi har i to-tre år vært innstilt på en familieøkning våren 2006. Enda venter vi, kanskje det ikke skjer i år i det hele tatt - det er tanken nå. Synes vel kanskje at uvissheten er den verste. Det er ikke det samme å forberede og planlegge reisen eller noe når vi ikke aner om det blir i hørst/vinter eller vår, kanskje også sommer for den saks skyld.

Jeg fungerer bra hjemme føler jeg, og når jeg er blant venner, MEN på jobben er jeg micromotivert, klarer liksom ikke å være engasjert og ta tak i ting.... det er så slitsomt, dagene blir laaaange, jeg har bare lyst til å reise hjem!

Jeg har en interessant jobb egentlig - det virker bare ikke slik nå. Jeg føler meg trist hele arbeidsdagen... ja, ja, kanskje det er jobben jeg har gått lei av og at det ikke har noe med ventingen og gjøre... ikke vet jeg.... Jeg er ihvertfall mindre sentimental og har mer krefter når jeg er hjemme...

Noen som kjenner seg igjen?

[Gjest ingerlovise]

Men er det ikke slik at det kommer en unge uansett da før eller senere? Så hvorfor da ødelegge tiden fram til det med å gå å vente og sture? Nyt tiden med mannen din som kjærester uten barn, gled deg til dere får barn, men ikke bruk energi på å lidevente. Det er jo bare dumt.

[Gjest ikke akkurat nå]

Men er det ikke slik at det kommer en unge uansett da før eller senere? Så hvorfor da ødelegge tiden fram til det med å gå å vente og sture? Nyt tiden med mannen din som kjærester uten barn, gled deg til dere får barn, men ikke bruk energi på å lidevente. Det er jo bare dumt.

) Ja vi nyter hvert minutt sammen vi, med vårt kjære barn - for vi har verdens deiligste barn allerede.

Det er derfor vanskelig å beskrive dette her - men som sagt, det er timene på jobben som jeg sliter med, trolig fordi jeg rett og slett bare har vært innstilt på å være hjemmeværende med to "små" denne sommeren og høsten som kommer...

Gullungen fantaserer nesten hver dag om en bror eller søster, og det å se h*n være så opptatt av det er faktisk litt sårt. Vi har ikke pratet mye om dette, bare når h*n selv snakker om det...

Å tilbringe tiden sammen med familien er det beste jeg kan tenke meg, får sommerfugler i magen mange ganger når jeg skal hente h*n i barnehagen ))

[LilleMy30]

Jepp, kjenner meg igjen. Tror dette gjelder mange av oss. Jeg må konse skikkelig for å få gjort noe. Er bare i startfasen enda og kan godt tenke meg at det er vanskeligere når en går og er spent og venter på faktisk å få reise. Det er vel bare å holde ut, men ønsker deg lykke til og håper at du slipper å vente så mye lengre

[Gjest kjenner meg veldig godt igjen]

Dette kjenner jeg igjen sååå godt. Alt fungerer stort sett bra i heimen med mann og barn, men på jobb er jeg helt ubrukelig. Vi venter nå på tredje året, og om ikke jeg snart kommer meg ut i permisjon, tror jeg mitt gode navn og rykte snart blir ødelagt. For det er jo helt klart at både sjefen og arbeidskollegaer oppfatter at kvaliteten på arbeidet ikke er så god som den var.

Jeg prøver til stadighet å ta meg sammen, men jeg mangler fullt og helt fokus. I de perioder hvor arbeidspresset er ekstremt høyt, og det ikke er tid til å tvinne tommeltotter går det greit, men de dager hvor man faktisk rekker og tenke en tanke eller to er håpløse. Rett og slett

Så ja: Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det!

[Gjest ikke akkurat nå]

Dette kjenner jeg igjen sååå godt. Alt fungerer stort sett bra i heimen med mann og barn, men på jobb er jeg helt ubrukelig. Vi venter nå på tredje året, og om ikke jeg snart kommer meg ut i permisjon, tror jeg mitt gode navn og rykte snart blir ødelagt. For det er jo helt klart at både sjefen og arbeidskollegaer oppfatter at kvaliteten på arbeidet ikke er så god som den var.

Jeg prøver til stadighet å ta meg sammen, men jeg mangler fullt og helt fokus. I de perioder hvor arbeidspresset er ekstremt høyt, og det ikke er tid til å tvinne tommeltotter går det greit, men de dager hvor man faktisk rekker og tenke en tanke eller to er håpløse. Rett og slett

Så ja: Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det!

Åhhh takk skal du ha - det er ille å si det, men det var veldig godt å høre - da er det sikkert ikke helt unormalt

Vi venter også på tredje året.

Klem fra meg

[Gjest venter og venter og venter]

Jeg er så glad for å høre at jeg ikke er alene om å slite på jobben. Konsentrasjonen er rett og slett fraværende og humøret på bånn. Jeg er bare innstilt på forandring og snarlig tildeling. Enklere blir det ikke av at jobben består i mye saksbehandling med eget ansvar for tempoet og lange dager foran pc-skjerm.

[Gjest girasol]

Jeg kjenner meg veldig igjen! Da vi ventet tildeling, og ikke minst i ukene etter tildeling, emsn vi ventet på å få reise, var jeg i et vakuum... og fungerte svært dårlig på jobb! Til den grad at jeg bad om tidlig permisjon, for jeg greide bare ikke å ha fokus der jeg skulle! På den jobben jeg ellers elsker Tror det er veldig naturlig, og samtidig veldig individuellt, sannsynligvis har ikke alle det på samme måten...

[Gjest ikke akkurat nå]

Er nå i gang med å brette opp ermene og gjøre alt jeg kan for å få en innholdsrik arbeidsdag

Måtte bare innom dol først....

[latinomama]

Den følelsen du har er helt normal, tror jeg. Jeg har opplevd det med begge mine, og det er så fryktelig slitsomt. En er jo gravid, men det er bare ikke synlig, og så har man liksom ikke lov til å være ukonsentrert. Med nr. 2 var jeg til og med sykmeldt en periode, og jeg tror noe av grunnen kan relateres til den uforutsigbare ventesituasjonen.

Hvis du føler trygghet nok for din leder og nærmeste kolleger, så kan det hjelpe deg litt å være åpen om hvorfor du føler deg nedstemt.

Kanskje de vil gi deg litt mindre press og større forståelse i den siste ventetiden. Kanskje kan du få litt lettere og andre arbeidsoppgaver i en periode så du ikke blir så sliten av å ikke være på topp.

Lykke til!

klem

[csl1365380930]

Veldig glad for å høre at det ikke bare er meg som har det sånn!! Jeg kjenner meg så utrolig igjen i det du skriver - greier ikke motivere meg for noe ekstra på jobbfronten, og hver dag føles det tungt å stå opp til en arbeidsdag. Jeg har til og med følt det så ille siste tiden at jeg har vurdert å snakke med legen min om sykmelding, men det er vel ikke rette veien å gå det heller. Vi har enda godt og vel 1 års ventetid foran oss, og jeg lurer på hvordan jeg skal greie jobben tiden fremover... Har ikke et veldig åpent forhold til sjefen min (og har heller ikke fortalt på jobb at vi skal adoptere), så det føles ikke som noen løsning å ta det opp der. I tillegg står vi foran en omorganisering på jobb (som jeg egentlig er veldig positiv til!), og jeg er redd for å gå glipp av spennende og viktige arbeidsoppgaver i ny organisasjon hvis det vet at jeg "allikevel skal ut i permisjon...".

Vel, det er ihvertfall godt å vite at jeg ikke er alene om å ha det på denne måten.

[Gjest ikke akkurat nå]

Veldig glad for å høre at det ikke bare er meg som har det sånn!! Jeg kjenner meg så utrolig igjen i det du skriver - greier ikke motivere meg for noe ekstra på jobbfronten, og hver dag føles det tungt å stå opp til en arbeidsdag. Jeg har til og med følt det så ille siste tiden at jeg har vurdert å snakke med legen min om sykmelding, men det er vel ikke rette veien å gå det heller. Vi har enda godt og vel 1 års ventetid foran oss, og jeg lurer på hvordan jeg skal greie jobben tiden fremover... Har ikke et veldig åpent forhold til sjefen min (og har heller ikke fortalt på jobb at vi skal adoptere), så det føles ikke som noen løsning å ta det opp der. I tillegg står vi foran en omorganisering på jobb (som jeg egentlig er veldig positiv til!), og jeg er redd for å gå glipp av spennende og viktige arbeidsoppgaver i ny organisasjon hvis det vet at jeg "allikevel skal ut i permisjon...".

Vel, det er ihvertfall godt å vite at jeg ikke er alene om å ha det på denne måten.

Du kan trøste deg med at det helt sikkert blir bedre i noen perioder. Jeg har ihvertfall følt det slik - det går litt opp & ned...

Lykke til med omorganisering og ny arbeidsgiv!