Gjest Debra irl Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Jeg hater å bli kalt "sånne som deg". Særlig når folk i helsevesenet sier at "sånne som deg" må finne seg i ditt og datt. Og jeg vil ikke finne meg i en dritt og jeg er ikke maken til alle "sånne som meg" og det er heller ingen andre ) så lenge det er de to som bruker det til hverandre er det humor. Det er ikke fullt så greit når det er andre som gjør det.... Hun opplevde å bli oppfordret til å stikke bort til en fyr på et utested, for han satt også i rullestol (!). De var jo _nødt_ til å komme overens. not! Det blir jo som å oppfordre meg til å ta kontakt med andre med langt hår... Vel vel. Man får heve seg over, selv om det er på kanten til hva man gidder å takle og hvor lenge man gidder å være høflig. Selv jeg som venninne er litt lei av rare spørsmål. Jeg mener, en ting er hvis man har en stemning og man prater om mye og man kjenner hverandre og spør av interesse. En annen ting er, som du sier, fulle folk på byen. 0 Siter
Dorthe Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 så lenge det er de to som bruker det til hverandre er det humor. Det er ikke fullt så greit når det er andre som gjør det.... Hun opplevde å bli oppfordret til å stikke bort til en fyr på et utested, for han satt også i rullestol (!). De var jo _nødt_ til å komme overens. not! Det blir jo som å oppfordre meg til å ta kontakt med andre med langt hår... Vel vel. Man får heve seg over, selv om det er på kanten til hva man gidder å takle og hvor lenge man gidder å være høflig. Selv jeg som venninne er litt lei av rare spørsmål. Jeg mener, en ting er hvis man har en stemning og man prater om mye og man kjenner hverandre og spør av interesse. En annen ting er, som du sier, fulle folk på byen. Jeg pleier å gå på pub med en kompis i rullestol og ingen skjønner hvorfor vi ikke er kjærester. Vi er jo like. Han er 18 år yngre enn meg og han ser ut som Tom Cruise. Jeg lover, vi ligner ikke i det hele tatt. Men vi er veldig gode kompiser da ) Ellers så forteller jeg gjerne hele livshistorien min til folk jeg kjenner. Men ikke på pub og ikke på nett ;o) 0 Siter
Gemini Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Jeg pleier å gå på pub med en kompis i rullestol og ingen skjønner hvorfor vi ikke er kjærester. Vi er jo like. Han er 18 år yngre enn meg og han ser ut som Tom Cruise. Jeg lover, vi ligner ikke i det hele tatt. Men vi er veldig gode kompiser da ) Ellers så forteller jeg gjerne hele livshistorien min til folk jeg kjenner. Men ikke på pub og ikke på nett ;o) Jeg var jo støttekontakt for ei sterkt funksjonshemmet jente tidligere, og noen ganger var vi ute på by'n (i Oslo altså). Og en gang opplevde vi en fyr som var helt forferdelig. Han klappet henne på hodet, og sa og gjorde mye annet dumt. Jeg snakket til ham flere ganger (fordi hun ikke snakker så godt selv, så vi hadde avtalt på forhånd at jeg kunne snakke på hennes vegne i spesielle situasjoner som bl.a. dette). Når han ikke da skjerpet seg, så endte jeg med å gni han i håret på en ubehagelig måte, og spørre om han syntes det var normal adferd fra min side, sånn for sammenligningens skyld... 0 Siter
Dorthe Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Jeg var jo støttekontakt for ei sterkt funksjonshemmet jente tidligere, og noen ganger var vi ute på by'n (i Oslo altså). Og en gang opplevde vi en fyr som var helt forferdelig. Han klappet henne på hodet, og sa og gjorde mye annet dumt. Jeg snakket til ham flere ganger (fordi hun ikke snakker så godt selv, så vi hadde avtalt på forhånd at jeg kunne snakke på hennes vegne i spesielle situasjoner som bl.a. dette). Når han ikke da skjerpet seg, så endte jeg med å gni han i håret på en ubehagelig måte, og spørre om han syntes det var normal adferd fra min side, sånn for sammenligningens skyld... Jeg fatter ikke hva det går av folk, kan ikke folk oppføre seg i det hele tatt. Det er så dumt at det er helt utrolig. Godt at du tok igjen. Jeg har klart å slå ned en fyr på pub fordi han var så ufin og var på vei til å slå til meg fordi jeg ikke ville snakke med ham. 0 Siter
Gemini Skrevet 17. august 2006 Skrevet 17. august 2006 Jeg fatter ikke hva det går av folk, kan ikke folk oppføre seg i det hele tatt. Det er så dumt at det er helt utrolig. Godt at du tok igjen. Jeg har klart å slå ned en fyr på pub fordi han var så ufin og var på vei til å slå til meg fordi jeg ikke ville snakke med ham. Bra! Han fyren i dette tilfellet ble sur på meg fordi jeg svarte på vegne av jenta, enda han ba meg om hjelp med å forstå. Og enda så ville han be henne ut på date. Og hun ville jo ikke, og ba meg å formidle det når han ikke skjønte det sjøl, men han trodde det bare var meg som prøvde å hindre henne i å ha et liv. Men jeg tror han bare var ute etter å skulle føle seg "flink" sjøl, å "ta seg av sånne", og bevise at han ikke var fordomsfull. Så endte han jo med å bevise at det var akkurat det han var. 0 Siter
Dorthe Skrevet 18. august 2006 Skrevet 18. august 2006 Bra! Han fyren i dette tilfellet ble sur på meg fordi jeg svarte på vegne av jenta, enda han ba meg om hjelp med å forstå. Og enda så ville han be henne ut på date. Og hun ville jo ikke, og ba meg å formidle det når han ikke skjønte det sjøl, men han trodde det bare var meg som prøvde å hindre henne i å ha et liv. Men jeg tror han bare var ute etter å skulle føle seg "flink" sjøl, å "ta seg av sånne", og bevise at han ikke var fordomsfull. Så endte han jo med å bevise at det var akkurat det han var. Det er jammen meg rart det der at folk skal vise at de ikke er fordomsfulle og så ender de opp med å si alle de feile tingene. Og så alle de "snille" som skal spandere fordi de synes synd på isteden for å se at uansett funksjonshemming eller ikke så er vi ganske like likevel. Er det så innmari vanskelig å se meg isteden for en rullestol? Og så ta det derifra. 0 Siter
Gemini Skrevet 18. august 2006 Skrevet 18. august 2006 Det er jammen meg rart det der at folk skal vise at de ikke er fordomsfulle og så ender de opp med å si alle de feile tingene. Og så alle de "snille" som skal spandere fordi de synes synd på isteden for å se at uansett funksjonshemming eller ikke så er vi ganske like likevel. Er det så innmari vanskelig å se meg isteden for en rullestol? Og så ta det derifra. Mager trøst, men jeg håper og tror at oppvoksende generasjon vil bli flinkere på det der. Nettopp fordi så mange blir mer vant til å omgås folk med ulike funksjonshemninger i barnehage, skole og livet for øvrig, mens det tidligere var mer bortgjemt. 0 Siter
Dorthe Skrevet 18. august 2006 Skrevet 18. august 2006 Mager trøst, men jeg håper og tror at oppvoksende generasjon vil bli flinkere på det der. Nettopp fordi så mange blir mer vant til å omgås folk med ulike funksjonshemninger i barnehage, skole og livet for øvrig, mens det tidligere var mer bortgjemt. Det håper jeg. Jeg ser i hvert fall at minstemann ikke reagerer på folk med funksjonshemninger, han tar alle som de er. Dessuten ser jeg at for ungene i bakgården er jeg bare mora til minstemann og ikke noe mer. Verre på skolen, der ser de meg så sjelden at umgene reagerer. Men lite jeg kan gjøre med det. Uansett så betyr det ingenting for minstemann og det er det som teller for meg. 0 Siter
Gemini Skrevet 18. august 2006 Skrevet 18. august 2006 Det håper jeg. Jeg ser i hvert fall at minstemann ikke reagerer på folk med funksjonshemninger, han tar alle som de er. Dessuten ser jeg at for ungene i bakgården er jeg bare mora til minstemann og ikke noe mer. Verre på skolen, der ser de meg så sjelden at umgene reagerer. Men lite jeg kan gjøre med det. Uansett så betyr det ingenting for minstemann og det er det som teller for meg. Ja, at du ikke har grei adkomst på skolen hans er jo en tragedie... Helt hårreisende. Men det har vi jo vært inne på før... 0 Siter
Gjest adoptanten sjæl Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 når det gjelder adopsjon så tråkket jeg i baret en gang. Jeg kjenner to personer som begge er adoptert. Og av en eller annen grunn så tenkte jeg at de sikkert kom til å bli gode venner hvis jeg lot dem treffe hverandre. De hadde sikkert mye å snakke om tenkte jeg, + at de sikkert følte en slags tilhørighet med at de begge var adoptert fra samme land. konklusjon: de kunne ikke fordra hverandre. Det var en fullstendig fiasko. Da forsto jeg fullt ut av adopterte var like forskjellige som alle andre. Rart det der. Mange i min adopsjonsomgangskrets ivrer etter å møtes med barn. Men jeg ser det på mine barn at det blir et rent pliktløp for de. De har ingenting til felles med disse barna og syns ofte at slike treff blir kjedelige. Vi har derfor valgt å nedprioritere disse treffene, men møter liten forståelse for dette hos de andre. Det er jo så viktig at de møter likesinnede, sies det. Ja, de møter likesinnede hver dag på skole og i barnehage.. Før syntes jeg alle adoptivforeldre gjorde noe fantastisk når de adopterte barn. En fantstisk måte å hjelpe på... Nå vet jeg bedre. Ellers er jeg uvitende om veldig mange ting, og jeg driter meg ut rett som det er. 0 Siter
Gjest Aviaana Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Rart det der. Mange i min adopsjonsomgangskrets ivrer etter å møtes med barn. Men jeg ser det på mine barn at det blir et rent pliktløp for de. De har ingenting til felles med disse barna og syns ofte at slike treff blir kjedelige. Vi har derfor valgt å nedprioritere disse treffene, men møter liten forståelse for dette hos de andre. Det er jo så viktig at de møter likesinnede, sies det. Ja, de møter likesinnede hver dag på skole og i barnehage.. Før syntes jeg alle adoptivforeldre gjorde noe fantastisk når de adopterte barn. En fantstisk måte å hjelpe på... Nå vet jeg bedre. Ellers er jeg uvitende om veldig mange ting, og jeg driter meg ut rett som det er. Husker en adoptivmor som har to jenter adoptert fra Korea. Hun har forsøkt å foreslå at de skulle reise til Korea og se på landet hvor de ble født og besøke barnehjemmet hvor de bodde. men jentene bare sukker og sier " vil vil heller til syden vi, mamma;) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.