Om det å mate barna

[Gjest Bare meg eller?]

Når gutten min på halvannet år ikke vil spise noe særlig av brødskiva si, pleier jeg å ikke stresse noe med det. Jeg lar han ta noen bit innimellom dersom han ønsker det, men driver ikke å lurer inn bit for bit. Han er forholdsvis tynn, men følger vekta si noenlunde. Mitt utgangspunkt er at hvis han er sulten så spiser han. Er dette "feil" av meg, siden han nok hadde trengt å lagt på seg litt? Føler at det bare blir mas og styr rundt måltidet hvis vi prøver å mate han når han ikke vil.

[jubalong70]

Det vi har gjort med jentene våre er at maten må spises sittende ved bordet. Jeg liker ikke unger som løper omkring og tar en bit nå og en bit da.

Er de mette behøver de stort sett ikke spise mer.

Når de var små (som din), prøvde vi kanskje å gi en bit. Av og til ville de gjerne ha mer, men ville ikke spise selv. Da matet vi litt.

Andre ganger var de faktisk mette, og da fikk de gå i fra.

Jeg har ikke noe sans for å lage mye styr rundt måltidet heller.

[grot]

Det vi har gjort med jentene våre er at maten må spises sittende ved bordet. Jeg liker ikke unger som løper omkring og tar en bit nå og en bit da.

Er de mette behøver de stort sett ikke spise mer.

Når de var små (som din), prøvde vi kanskje å gi en bit. Av og til ville de gjerne ha mer, men ville ikke spise selv. Da matet vi litt.

Andre ganger var de faktisk mette, og da fikk de gå i fra.

Jeg har ikke noe sans for å lage mye styr rundt måltidet heller.

Enig med deg jubalong. Unger som løper rundt i huset og mates samtidig er noe herk. Det hadde jeg aldri orket. Men jeg mater fortsatt gutten vår på 18 mnd om han blir sittende uten å spise. Det viser seg ofte at han har lyst på mat likevel. Å være så prinsippfast med at de skal spise selv synest jeg godt man kan vente en god stund med når barna er så små.

[Gjest AveM]

Jeg stresser heller ikke med maten, men ofte vil hun spise mer om hun får drikke mellom bitene. Hvis hun fremdeles rister på hodet etter drikke er hun sannsynligvis mett.

[jubalong70]

Enig med deg jubalong. Unger som løper rundt i huset og mates samtidig er noe herk. Det hadde jeg aldri orket. Men jeg mater fortsatt gutten vår på 18 mnd om han blir sittende uten å spise. Det viser seg ofte at han har lyst på mat likevel. Å være så prinsippfast med at de skal spise selv synest jeg godt man kan vente en god stund med når barna er så små.

Helt enig.

[Åsemor]

Pga oppussing har det med maten sklidd helt fullstendig ut her i huset, men så snart vi kommer i orden er regelen helt klar. Spiser hun, skal hun sitte i stolen sin på kjøkkenet. Om hun tøyser med maten eller vil ned, så er vi ferdige å spise for denne gang og gjør noe annet. Hun får alltid mat når hun spør, og ellers til sånn noenlunde faste tidspunkter.

Har ikke tro på styr og ståk rundt å få i de mest mulig. Hadde ei lita jente på besøk her, hun spurte om å få brødskive og spiste pent helt til mammaen kom på kjøkkenet og begynte å mase, da sluttet hun tvert. Uansett så kommer man vel ikke unna perioder hvor ungene surrer litt med maten, men det går jo stort sett alltid over.

[Gjest girasol]

Det vi har gjort med jentene våre er at maten må spises sittende ved bordet. Jeg liker ikke unger som løper omkring og tar en bit nå og en bit da.

Er de mette behøver de stort sett ikke spise mer.

Når de var små (som din), prøvde vi kanskje å gi en bit. Av og til ville de gjerne ha mer, men ville ikke spise selv. Da matet vi litt.

Andre ganger var de faktisk mette, og da fikk de gå i fra.

Jeg har ikke noe sans for å lage mye styr rundt måltidet heller.

Enig m ed deg! Maten hører hjemme ved bordet

Knærten vår begynte for en god stund siden, etter at han hadde spist sjøl i ett år(!) å ville mates! Han er nå 2 1/2... Det gjelder særlig middag da... han føler vel ikke han får til å få på nok maten på skjeen etc... i tillegg tror jeg han sjøl synes han sklir ut og blir ukonsentrert hvis han styrer spiseingen selv...

Men dette håper jeg går over snart...

[jubalong70]

Enig m ed deg! Maten hører hjemme ved bordet

Knærten vår begynte for en god stund siden, etter at han hadde spist sjøl i ett år(!) å ville mates! Han er nå 2 1/2... Det gjelder særlig middag da... han føler vel ikke han får til å få på nok maten på skjeen etc... i tillegg tror jeg han sjøl synes han sklir ut og blir ukonsentrert hvis han styrer spiseingen selv...

Men dette håper jeg går over snart...

Det gjør det. Kanskje dere kan gjøre en avtale. Først spiser han selv, og etter noen biter mater dere, og så spiser han litt osv.

[Gjest girasol]

Det gjør det. Kanskje dere kan gjøre en avtale. Først spiser han selv, og etter noen biter mater dere, og så spiser han litt osv.

Lurt, takk for tips!

[Gjest trultemor26]

Jeg stresser heller ikke med maten, men ofte vil hun spise mer om hun får drikke mellom bitene. Hvis hun fremdeles rister på hodet etter drikke er hun sannsynligvis mett.

Snuppa mi er også sånn. Begynner hun å spytte ut og tulle, så får hun vann og da spiser hun som regel mer etter det. Tuller hun igjen da så er måltidet over.

Måten hennes å si ifra på at nå er hun mett/vil ikke ha mer er å gape av hjertens fryd for så å spytte ut. Eller ta det i hånda si og legge det i min.

[Basf]

Enig med deg, på den alderen.

[Basf]

Enig med deg jubalong. Unger som løper rundt i huset og mates samtidig er noe herk. Det hadde jeg aldri orket. Men jeg mater fortsatt gutten vår på 18 mnd om han blir sittende uten å spise. Det viser seg ofte at han har lyst på mat likevel. Å være så prinsippfast med at de skal spise selv synest jeg godt man kan vente en god stund med når barna er så små.

Enig!

[tula]

Personlig stresser jeg ikke med maten i det hele på minstesnuppa. Hun spiser når hun er sulten tenker jeg.

Og barn blir matleie de også, så en tanke kan være å introdusere noe nytt i slike trasige perioder. Det har funka bra her i gården iallefall.

[Glimtipper]

Jeg har også en sønn som er ganske tynn. Jeg prøver å ikke bekymre meg for mye angående det og vi "maser" ikke med maten (prøver om og om igjen, selv om han vrir seg unna).

Men det hender jeg prøver å lure inn noen biter, selv om han i hovedsak spiser brødskivene selv. Dette fordi han ofte er sulten, men er så ukonsentrert.