Vanskelig situasjon!

[Gjest så blei jeg anonym jeg og...]

Mente mer at det er beundringsverdig at de faktisk står ved det de har valgt, selv om de personlig skiller lag.

Har selv gått på fosterhjemskurs i et halvt år for å bli godkjent fosterforeldre sammen med mannen min, bare for å avslutte kurset i mai og finne ut at jeg var mange mnd på vei selv og da måtte vi kutte ut hele gleden av å få tatt et annet barn til oss.

Godt det skjedde før vi fikk barnet, ellers ville barnet blitt plassert hos andre - men sånn er systemet, er du ikke 100%i følge systemet får du ikke lov -

Derfor mener jeg det er beundringsverdig å faktisk stå på å gjøre det en mener er rett, å ta til seg barnet likevel, selv om ikke familien blir a4.

Jeg tror bare virkelig ikke du innser hva adopsjon av et barn er for noe... Du aner ikke, like lite som oss andre, hvilke traumer et lite barn som skal adopteres bort har gjennomgått. JO det kan nemlig godt hende at barnet trenger en "A-4"-familie!! Hvis du med det mener to foreldre som sammen danner en familie under samme tak, der kjærligheten mellom dem to får være med og innvirke på barnet, som så sårt trenger det.

[nhd]

I tenårene kom jeg i den uheldige situasjon at jeg ble uønsket gravid. Jeg valgte samme løsning som de fleste andre norske jenter, nemlig abort. Jeg tenkte på om jeg skulle bære frem barnet og gi det bort ved fødselen for at det skulle bli adoptert, men valgte "enkleste" utvei for da fikk ingen vite om det. I alle år har jeg angret på dette, men nå er jeg ikke så sikker lenger...

Jeg har alltid trodd at adoptivforeldre var lovlydige, varme omsorgsfulle mennesker som satte barn veldig høyt. Men etter å ha leste alle disse innleggene ser jeg at minst halvparten av dere setter egoisme langt høyere enn dere setter barna..

Hvordan kan dere mene at et barns beste er å komme til et par som er midt i et samlivsbrudd?? Som planlegger at barnet skal høre til i to forskjellige hjem? Som mener at de er så gode omsorgspersoner at barnet skal få tilstrekkelig ro, forutsigbarhet og trygge rammer selv om foreldrene flytter fra hverandre like etter at barnet er kommet , og like etter at barnet så vidt er kommet over sjokket over å komme til et nytt land med nye omsorgspersoner, nytt språk, nye "spilleregler" osv? Foreldre som skal oppdra barnet til at lover er til for å følges, men ikke dersom ens egne egoistiske ønsker kolliderer med loven, da gjelder loven nemlig ikke?? Da må man nemlig følge sitt hjerte.....

Dersom jeg satt i et annet land og skulle finne de beste foreldrene til et barn ville jeg tatt som en selvfølge at jeg skulle kunne stole på de papirer og rapporter som foreligger om de familiene som jeg hadde å velge mellom. Hadde jeg visst at i Norge mener halvparten av de som adopterer at det er greit å bevisst holde tilbake opplysninger fordi det er så viktig å skaffe seg et barn, så hadde jeg ikke turd å tildele barn til familier i Norge!!

Så vidt jeg skjønner har ikke dette paret fått tildelt noe barn enda, men de regner med at det like før. Jeg ber dere om å besinne dere!!!! Tenk på barnet, og nettopp hvis dere tenker på barnet, så bør dere stoppe adopsjonssaken deres NÅ!!

Enig!!!

Modig som tør å si det :-)

[Gjest barnehjem]

Det er ikke sikkert det blir på barnehjemmet for alltid, da. Etter en stund vil det nok bli adoptert bort til en annen familie.

Men så vil det gå ut over det barnet den neste familien i stedet ville adoptert. Uansett blir det et barn mindre som får mulighet til å forlate barnehjemmet.

[Gjest så blei jeg anonym jeg og...]

Men så vil det gå ut over det barnet den neste familien i stedet ville adoptert. Uansett blir det et barn mindre som får mulighet til å forlate barnehjemmet.

Hallo, skal man forlata barnehjemmet for en hver pris? Uansett hva slags forhold som befinnes seg i et hjem, eller to, i dette tilfellet, så er det bedre enn barnehjem? Et hvilket som helst hjem er bedre enn et barnehjem liksom? (Uten å henvise til det hjemmet vordene singel har å tilby altså!...) Nå tror jeg ikke du ser realitetene her...

[Gjest barnehjem]

Hallo, skal man forlata barnehjemmet for en hver pris? Uansett hva slags forhold som befinnes seg i et hjem, eller to, i dette tilfellet, så er det bedre enn barnehjem? Et hvilket som helst hjem er bedre enn et barnehjem liksom? (Uten å henvise til det hjemmet vordene singel har å tilby altså!...) Nå tror jeg ikke du ser realitetene her...

Jeg tror neppe disse foreldrene ville tenkt på å ta i mot noe barn hvis de ikke hadde noe å tilby barnet. Ikke alle samlivsbrudd er stygge.

Jeg tror også at de fleste som har vokst opp uten foreldre gjerne ville byttet med de barna som hadde bare en forelder, eller to foreldre som ikke var sammen.

[Gjest meg i dag]

Men så vil det gå ut over det barnet den neste familien i stedet ville adoptert. Uansett blir det et barn mindre som får mulighet til å forlate barnehjemmet.

Det vil ikke bli et barn mindre som vil få mulighet til å forlate barnehjemmet.

Barnet er ikke tildelt en familie ennå - og det er nok av familier som står på venteliste for å få adoptivbarn. Når tildelingen vil skje, er det i stedet en familie ekstra som får tildelt barn i den runden.

For øvrig vil de barna som er frigitt utenlandsadopsjon få en adoptivfamilie. Ingen av disse barna vil være "dømt" til et liv på barnehjem.

Opplever forøvrig dette som useriøs argumentasjon. Det viktigste er vel å påse at barnet får det bra uansett hvor det havner?

Det er faktisk en grunn til at reglene er som de er - selv om egne ønsker om et barn ofte blir så sterke at man ikke ønsker å ta det innover seg.

[Gjest barnehjem]

Det vil ikke bli et barn mindre som vil få mulighet til å forlate barnehjemmet.

Barnet er ikke tildelt en familie ennå - og det er nok av familier som står på venteliste for å få adoptivbarn. Når tildelingen vil skje, er det i stedet en familie ekstra som får tildelt barn i den runden.

For øvrig vil de barna som er frigitt utenlandsadopsjon få en adoptivfamilie. Ingen av disse barna vil være "dømt" til et liv på barnehjem.

Opplever forøvrig dette som useriøs argumentasjon. Det viktigste er vel å påse at barnet får det bra uansett hvor det havner?

Det er faktisk en grunn til at reglene er som de er - selv om egne ønsker om et barn ofte blir så sterke at man ikke ønsker å ta det innover seg.

Hvorvidt du synes min argumentasjon er useriøs bestemer du selv.

Hvordan kan du væres så sikker på at et barn ikke vil få det godt hos disse foreldrene?

[Qwerty2]

Jeg tror bare virkelig ikke du innser hva adopsjon av et barn er for noe... Du aner ikke, like lite som oss andre, hvilke traumer et lite barn som skal adopteres bort har gjennomgått. JO det kan nemlig godt hende at barnet trenger en "A-4"-familie!! Hvis du med det mener to foreldre som sammen danner en familie under samme tak, der kjærligheten mellom dem to får være med og innvirke på barnet, som så sårt trenger det.

Ja vel.. gidder ikke diskutere med deg.

Synes et barn som blir elsket av to er heldig, selv om de ikke er sammen - men så dum er jeg tydeligvis

[Gjest ønsker det beste for barnet]

Jeg tror neppe disse foreldrene ville tenkt på å ta i mot noe barn hvis de ikke hadde noe å tilby barnet. Ikke alle samlivsbrudd er stygge.

Jeg tror også at de fleste som har vokst opp uten foreldre gjerne ville byttet med de barna som hadde bare en forelder, eller to foreldre som ikke var sammen.

Da tror jeg du undervurderer hvor sterkt et ønske om barn kan være. Spesielt hos dem som har brukt mange år på å få barn, og kanskje ikke har andre muligheter enn adopsjon. Det er vanskelig å ta uselviske valg i en slik situasjon.

Det kan godt være at ethvert barn som aldri har opplevd å ha foreldre ønsker seg foreldre til enhver pris. Men de som har opplevd familiekonstellasjoner som ikke fungerer, vil på samme måte ønske at de heller hadde vokst opp på et barnehjem, eller fått en annen familie utdelt.

Det er ikke uten grunn at feks kverulanten her inne kverulerer som han gjør, og ønsker å forhindre adopsjon.Hans adopsjon utgjor ingen god barnsom. Eller at det nå er en pressgruppe i Korea bestående av adoptivbarn som har vendt tilbake til hjemlandet, som ønsker å få slutt på all utenlandsadopejon fordi de mener det ikke har vært til gavn for dem.

Adoptivbarn har en spesiell bakgrunn, og for å sikre at de får en god utvikling og endelig trygghet i livet, kreves det trygge, oppegående og stabile voksenpersoner. I noen faser i livet er dette vanskelig å få til - som i en skilsmisseprosess.

[Qwerty2]

I tenårene kom jeg i den uheldige situasjon at jeg ble uønsket gravid. Jeg valgte samme løsning som de fleste andre norske jenter, nemlig abort. Jeg tenkte på om jeg skulle bære frem barnet og gi det bort ved fødselen for at det skulle bli adoptert, men valgte "enkleste" utvei for da fikk ingen vite om det. I alle år har jeg angret på dette, men nå er jeg ikke så sikker lenger...

Jeg har alltid trodd at adoptivforeldre var lovlydige, varme omsorgsfulle mennesker som satte barn veldig høyt. Men etter å ha leste alle disse innleggene ser jeg at minst halvparten av dere setter egoisme langt høyere enn dere setter barna..

Hvordan kan dere mene at et barns beste er å komme til et par som er midt i et samlivsbrudd?? Som planlegger at barnet skal høre til i to forskjellige hjem? Som mener at de er så gode omsorgspersoner at barnet skal få tilstrekkelig ro, forutsigbarhet og trygge rammer selv om foreldrene flytter fra hverandre like etter at barnet er kommet , og like etter at barnet så vidt er kommet over sjokket over å komme til et nytt land med nye omsorgspersoner, nytt språk, nye "spilleregler" osv? Foreldre som skal oppdra barnet til at lover er til for å følges, men ikke dersom ens egne egoistiske ønsker kolliderer med loven, da gjelder loven nemlig ikke?? Da må man nemlig følge sitt hjerte.....

Dersom jeg satt i et annet land og skulle finne de beste foreldrene til et barn ville jeg tatt som en selvfølge at jeg skulle kunne stole på de papirer og rapporter som foreligger om de familiene som jeg hadde å velge mellom. Hadde jeg visst at i Norge mener halvparten av de som adopterer at det er greit å bevisst holde tilbake opplysninger fordi det er så viktig å skaffe seg et barn, så hadde jeg ikke turd å tildele barn til familier i Norge!!

Så vidt jeg skjønner har ikke dette paret fått tildelt noe barn enda, men de regner med at det like før. Jeg ber dere om å besinne dere!!!! Tenk på barnet, og nettopp hvis dere tenker på barnet, så bør dere stoppe adopsjonssaken deres NÅ!!

Er delvis enig med deg, men se for deg en annen situasjon: et barn kommer inn i en a4 familie, med to foreldre som er glade i hverandre.. 5 mnd går og en av dem går sin vei.. hva da?

Er det greit å bli adoptert av et par som gjør dette, eller bør barnet "leveres tilbake"

Jeg har ALDRI vært tilhenger av denne metoden, men dessverre, det skjer. Folk forsvinner, følelser forsvinner etc..

Hvem kan garantere 100%, egne barn, adopterte etc.. at foreldrene vil holde sammen livet ut??

Dessverre så er det ingen som kan gi den garantien.

[Gjest barnehjem]

Da tror jeg du undervurderer hvor sterkt et ønske om barn kan være. Spesielt hos dem som har brukt mange år på å få barn, og kanskje ikke har andre muligheter enn adopsjon. Det er vanskelig å ta uselviske valg i en slik situasjon.

Det kan godt være at ethvert barn som aldri har opplevd å ha foreldre ønsker seg foreldre til enhver pris. Men de som har opplevd familiekonstellasjoner som ikke fungerer, vil på samme måte ønske at de heller hadde vokst opp på et barnehjem, eller fått en annen familie utdelt.

Det er ikke uten grunn at feks kverulanten her inne kverulerer som han gjør, og ønsker å forhindre adopsjon.Hans adopsjon utgjor ingen god barnsom. Eller at det nå er en pressgruppe i Korea bestående av adoptivbarn som har vendt tilbake til hjemlandet, som ønsker å få slutt på all utenlandsadopejon fordi de mener det ikke har vært til gavn for dem.

Adoptivbarn har en spesiell bakgrunn, og for å sikre at de får en god utvikling og endelig trygghet i livet, kreves det trygge, oppegående og stabile voksenpersoner. I noen faser i livet er dette vanskelig å få til - som i en skilsmisseprosess.

"Det kan godt være at ethvert barn som aldri har opplevd å ha foreldre ønsker seg foreldre til enhver pris. Men de som har opplevd familiekonstellasjoner som ikke fungerer, vil på samme måte ønske at de heller hadde vokst opp på et barnehjem, eller fått en annen familie utdelt."

Jeg er et av disse barna som har vokst opp i en familie hvor ting har fungert dårlig. Jeg har aldri ønsket meg til et barnhjem. Jeg gikk på skole ved siden av et barnehjem, og dermed sammen med noen av barnehjemsbarna. Jeg er glad jeg ikke endte som dem, og dette var tross alt i Norge hvor det er lettere å være foreldreløs enn i u-land.

[Gjest meg i dag]

Hvorvidt du synes min argumentasjon er useriøs bestemer du selv.

Hvordan kan du væres så sikker på at et barn ikke vil få det godt hos disse foreldrene?

Og hvor i min argumentasjon fremkommer det at jeg er sikker på at barnet ikke vil få det bra hos disse potensielle foreldrene?

Jeg poengterer bare at det er momenter i deres livssituasjon nå som gjør at risikoen for at barnet IKKE vil få det bra også er til stede.

Det er disse risikofaktorene myndighetene i både Norge og adopsjonslandet ønsker å skjerme barnet fra ved å lage reglene som de er i dag.

[Gjest barnehjem]

Da tror jeg du undervurderer hvor sterkt et ønske om barn kan være. Spesielt hos dem som har brukt mange år på å få barn, og kanskje ikke har andre muligheter enn adopsjon. Det er vanskelig å ta uselviske valg i en slik situasjon.

Det kan godt være at ethvert barn som aldri har opplevd å ha foreldre ønsker seg foreldre til enhver pris. Men de som har opplevd familiekonstellasjoner som ikke fungerer, vil på samme måte ønske at de heller hadde vokst opp på et barnehjem, eller fått en annen familie utdelt.

Det er ikke uten grunn at feks kverulanten her inne kverulerer som han gjør, og ønsker å forhindre adopsjon.Hans adopsjon utgjor ingen god barnsom. Eller at det nå er en pressgruppe i Korea bestående av adoptivbarn som har vendt tilbake til hjemlandet, som ønsker å få slutt på all utenlandsadopejon fordi de mener det ikke har vært til gavn for dem.

Adoptivbarn har en spesiell bakgrunn, og for å sikre at de får en god utvikling og endelig trygghet i livet, kreves det trygge, oppegående og stabile voksenpersoner. I noen faser i livet er dette vanskelig å få til - som i en skilsmisseprosess.

En ting til:

Hva hvis foreldrene går fra hverandre etter tildeling og rett før hentereise, eller hvis de går fra hverandre rett etter hjemkomst? Eller hva hvis de ville gått fra hverandre, men ikke gjør det fordi de er redde for at barnet tas fra dem?

[Gjest barnehjem]

Og hvor i min argumentasjon fremkommer det at jeg er sikker på at barnet ikke vil få det bra hos disse potensielle foreldrene?

Jeg poengterer bare at det er momenter i deres livssituasjon nå som gjør at risikoen for at barnet IKKE vil få det bra også er til stede.

Det er disse risikofaktorene myndighetene i både Norge og adopsjonslandet ønsker å skjerme barnet fra ved å lage reglene som de er i dag.

Hva hvis foreldrene går fra hverandre etter tildeling og rett før hentereise, eller hvis de går fra hverandre rett etter hjemkomst? Eller hva hvis de ville gått fra hverandre, men ikke gjør det fordi de er redde for at barnet tas fra dem? Hvor går grensen?

[Gjest ønsker det beste for barnet]

"Det kan godt være at ethvert barn som aldri har opplevd å ha foreldre ønsker seg foreldre til enhver pris. Men de som har opplevd familiekonstellasjoner som ikke fungerer, vil på samme måte ønske at de heller hadde vokst opp på et barnehjem, eller fått en annen familie utdelt."

Jeg er et av disse barna som har vokst opp i en familie hvor ting har fungert dårlig. Jeg har aldri ønsket meg til et barnhjem. Jeg gikk på skole ved siden av et barnehjem, og dermed sammen med noen av barnehjemsbarna. Jeg er glad jeg ikke endte som dem, og dette var tross alt i Norge hvor det er lettere å være foreldreløs enn i u-land.

OK så da er konklusjonen at siden du har opplevd dette, så vil dette bli opplevelsen til alle andre barn også?

Du kommenterte forøvrig ikke det å ønske seg til en annen familie. Sier du at du ikke gjorde det, vet jeg at du lyver.

Og til din tilleggskommentar:

Det er forskjell på hva man vet før barnet kommer, og det som skjer etterpå. Vet man at det er stor sannsynlighet for at forholdet rakner, bør man kanskje legge adopsjoenne på is en liten periode (det går også an etter at søknaden er sendt til utlandet) og prøve å finne ut av ting før man går videre.

Jeg kommer forøvrig ikke til å kommetere flere innlegg fra deg, vet at du bare er ute etter å kverulere.

[Gjest anonymeneeeeeeee]

Er delvis enig med deg, men se for deg en annen situasjon: et barn kommer inn i en a4 familie, med to foreldre som er glade i hverandre.. 5 mnd går og en av dem går sin vei.. hva da?

Er det greit å bli adoptert av et par som gjør dette, eller bør barnet "leveres tilbake"

Jeg har ALDRI vært tilhenger av denne metoden, men dessverre, det skjer. Folk forsvinner, følelser forsvinner etc..

Hvem kan garantere 100%, egne barn, adopterte etc.. at foreldrene vil holde sammen livet ut??

Dessverre så er det ingen som kan gi den garantien.

det er forskjell på hva som skjer før barnet har ankommet familien - og hva som skjer etterpå.

I den første situasjonen har man faktisk muligheten til å unngå at barnet kan - ikke nødvendigvis får- få det vanskelig. I den siste situasjonen er det uforutsett - og noe man må gjøre det beste ut av.

[Gjest barnehjem]

OK så da er konklusjonen at siden du har opplevd dette, så vil dette bli opplevelsen til alle andre barn også?

Du kommenterte forøvrig ikke det å ønske seg til en annen familie. Sier du at du ikke gjorde det, vet jeg at du lyver.

Og til din tilleggskommentar:

Det er forskjell på hva man vet før barnet kommer, og det som skjer etterpå. Vet man at det er stor sannsynlighet for at forholdet rakner, bør man kanskje legge adopsjoenne på is en liten periode (det går også an etter at søknaden er sendt til utlandet) og prøve å finne ut av ting før man går videre.

Jeg kommer forøvrig ikke til å kommetere flere innlegg fra deg, vet at du bare er ute etter å kverulere.

"OK så da er konklusjonen at siden du har opplevd dette, så vil dette bli opplevelsen til alle andre barn også?"

Nei, har jeg sagt noe om det? Jeg sa bare hvordan jeg opplevde det. Folk opplever like ting forskjellig, uansett hva det er de opplever.

"Du kommenterte forøvrig ikke det å ønske seg til en annen familie. Sier du at du ikke gjorde det, vet jeg at du lyver."

Så vet du vel at jeg lyver da.

"Og til din tilleggskommentar: Det er forskjell på hva man vet før barnet kommer, og det som skjer etterpå. Vet man at det er stor sannsynlighet for at forholdet rakner, bør man kanskje legge adopsjoenne på is en liten periode (det går også an etter at søknaden er sendt til utlandet) og prøve å finne ut av ting før man går videre. "

Mange vet at forholdet er inne i en vanskelig periode ja. Men det kan også skje ting som gjør at det plutselig oppstår et problem over natten, utroskap f.eks. Et par som venter barn vil neppe ta abort fordi situasjonen man ønsket å bringe barnet inn i ikke er helt som det var da man startet planleggingen.

[Gemini]

Det der var temmelig frekt!

Javel. Det er like fullt en kjennsgjerning at hvem som helst kan skrive under et innlegg med bortimot hva som helst, uten at andre brukere av dette forumet kan verifisere det. De eneste fagpersonene på dette forumet som vi kan være ganske sikre på bakgrunnen til, er de fagpersonene som er tilknyttet Doktoro Online, og som derfor har en rød prikk ved signaturen sin.

Du må også huske på at spesielt adopsjonsforumet ganske ofte er offer for et eller flere troll.

Det kan godt være at du ER en fagperson i adopsjonsmiljøet, men det har vi andre her ingen mulighet til å vite for sikkert. Det er det ingen grunn til å bli så provosert over.

[Gjest happy white]

Synes mange av svarene du "vordende singel" har fått er langt over streken. Et samlivsbrudd før tildeling vil selvsagt innebære at dere ikke lenger oppfyller adopsjonskravene og at forhåndsgodkjenningen ikke lenger vil være gjeldende. Opplyser du ikke om dette til myndighetene, vil det både være sterkt etisk forkastelig og lovbrudd. Som fagperson i adopsjonsmiljøet vil jeg si at nei man kan ikke ta imot et barn i en slik situasjon. Det er du vordende singel og din vordende single mann ikke godkjent for heller. Erindr at adopsjonsfelleskapet er lite, og mye finnes lett ut! Så meld deg like før jo heller....!

Hvilket idiotfag kan gi slike svar?

Når en unge får to adoptanter, er det bedre enn bare en.

[Gjest fagperson]

Hvilket idiotfag kan gi slike svar?

Når en unge får to adoptanter, er det bedre enn bare en.

Det var ikke problemstillingen her. "Vordende singel" spurte i forhold til om det var galt å ta imot barnet i den livsituasjonen hun nå er i.