Hun blir så forferdelig sint!! (langt..)

[Nyttårsjenta']

Nå er min nydelige datter 2,5 år og hun har veldig mye energi og mye humør.. Før blev hun ikke så veldig sint, men NÅ! Idag sa jeg at hun ikke fikk saft, men at hun gjerne fikk litt vann å drikke. Det var ikke veldig populært og da begynte hun å skrike noe forferdelig, knytte hendene sine og prøvde å slå meg flere ganger. Det jeg gjorde da var å sette henne litt lenger bort, på trappa, og sa att hun ikke fikk lov til å slå meg og at hun måtte sitte der til hun sluttet å skrike. Jeg var på kjøkkenet og kunne se henne når hun satt der, hun skrek fortsatt, men jeg ignorerte henne. Når hun hadde sluttet å skrike og var stille gikk jeg frem og snakket litt med henne og spurte om hun fortsatt var sint. Jeg forklarte også hvorfor hun måtte sitte der. Deretter fikk hun en kos og jeg maste ikke noe mer om det. Hun fikk da et glass vann.

Dette har skjedd 5-6 ganger (forskjellige situasjoner) og jeg skjønner godt at dette er vanlig, sikkert en del av trassalderen. Men, det jeg lurer på er om min måte er/var en god måte? Er det bra å ignorere når de blir så sinte? Snakke med henne nytter ikke akkurat da. Jeg vil heller ikke fortsette å si nei fordi da blir hun bare enda mer sint. Burde jeg heller gi henne en kos når hun er sint og la henne skrike ferdig hos meg??

Ja, dette er som dere skjønner mitt første barn, og jeg har ikke noe "Førerkort for foreldre" og lurer derfor veldig på dette med hvordan man takler slike situasjoner...

Hvordan gjør dere det? Hva er "riktig" slik at jeg ikke gjør noe som kan påvirke barnet negativt?

[Basf]

Syns du taklet det veldig bra.

Guttungen vår hadde en sånn periode(tror ikke lenger enn en uke, max) hvor han prøvde seg med å bli så sint når han ikke fikk det som han ville.

For meg var det viktig at han fikk lov å bli sint, men selvf ikke slå! Men at han ikke kunne få (det) sånn eller sånn nå.

Tror jeg bare satt med han på fanget til han roet seg, holdt hendene hans hvis han slo.

Lykke til.

[jubalong70]

Noen ganger nytter ikke noe særlig annet enn å ignorere dem. Min erfaring var at å ta dem på fanget bare økte sinnet når de var helte ute av det.

Da satte jeg dem ned og lot dem rase ferdig. Så kunne vi kose og snakke om det som skjedde.

Det var flott at du ikke ga etter for henne. Da ville dette fort bli en vane.

Synes du var flink jeg!

[Linnea78]

Jeg har heller ikke førerkort på foreldrerollen, men det er det ingen som har :-)

Du kjenner ditt eget barn bedre enn noen andre her. Ville barnet blitt sintere om du satt der å lot det drive på gjorde du det på helt rett måte. Sant som Basf skriver at det er viktig å markere forskjell på å bli sint og slå.

Syns du taklet det på en fin måte.

[Gjest lillerosinen]

Jeg syns det høres ut som du takler dette kjempebra!

Når din datter ikke får det hun ønsker seg, så tror jeg det er lurt å gi henne rom til å sørge over "tapet" og å være sint på deg som ikke vil gi henne det. Som du skriver, så er hun ikke åpen for noen samtaler rundt det med en gang, og jeg tenker at det kan være litt invaderende å gå inn å kose når hun er så sint på deg. Når jeg er hylende forbanna på samboeren min så kunne han bare ha PRØVD å komme å gi meg kos! Nei, da vil jeg heller ha tid for meg selv også kan vi prate om det når jeg ikke lenger er så sinna :-)

Det er fint at du lar henne få tid, samtidig som du i det skjulte har oppsyn med henne. Kanskje skjønner hun det også, at du er der i nærheten når hun måtte trenge det og finner trygghet i det. Og ikke minst så er den samtalen om det i ettertid veldig viktig! Syns det høres ut som du gjør en super jobb:-)

Noen ganger kan det være vanskelig for barn å komme ut av en situasjon hvor de er veldig sinte, så hvis det går veldig lang tid uten at hun roer seg, da tenker jeg at det er den voksnes oppgave å ta ansvar og hjelpe henne ut av det.

Anerkjennelse av følelser, det er vel det det egentlig handler om, er det ikke?

[tula]

Synes du takla dette helt etter boka jeg.

Selv om de er små disse barna våre, så er de fullt utviklet når det kommer til sinne!

De har stolthet også, og gir seg ikke sånn uten videre.

Men ved å gi dem avstand gir vi dem også muligheten til å rase fra seg og avslutte det hele med verdighet.Vi lærer dem også at krangling ikke fører frem. (Akkurat det tar det noen år før de skjønner, men det er aldri for tidlig å forebygge)

Og da er det kjempegodt med kos og en rolig samtale etterpå.

[Nyttårsjenta']

...at jeg ikke gjorde det helt galt! Det er veldig vanskelig dette syns jeg og man må vel bare prøve å håpe resultatet blir bra.

Takk for mange fine tilbakemeldinger! ;o)

[flisa]

Det som forundrer meg er at ungen sitter der den blir plassert. Har enda ikke hørt at noen med time-out har stukket av? - mine unger hadde helt sikkert ikke godtatt å bli plassert et sted sånn. De løper på rommet de.

[Lillemus]

Det som forundrer meg er at ungen sitter der den blir plassert. Har enda ikke hørt at noen med time-out har stukket av? - mine unger hadde helt sikkert ikke godtatt å bli plassert et sted sånn. De løper på rommet de.

*Flirer* De gangene jeg har gjort det har i alle fall Snuppa (som det har vært mest nødvendig med...) alltid kommet løpende tilbake til meg mens hun hyler av full hals. )

Men funker, det gjør det! Hun får jo beskjed om at jeg ikke vil være sammen med henne når hun slår meg. Tok ikke mer enn 2-3 ganger ¨med time.out så var det slutt på slåingen.