Si nei etter tildeling

[Gjest blach wealch]

Jeg må si at dette undrer meg.

Det blir påpekt gang på gang at a-foreldrene er like mye ekte foreldre som bio-foreldre.

Men når det kommer til spørsmålet om å akseptere at barnet har noen spesielle behov etc, så skal det være lov til å velge? Og at noen til og med har takket nei på en hentereise, det hadde jeg faktisk aldre trodd.

For meg blir dette motsetninger, og etter og ha lest trådene med dette temaet, undrer jeg meg over at det er så mange som mener dette.

Synes ikke dette kan sammenliknes med fosterdiagnostikk. A-barna er jo født, og har fått tildelt a-foreldre, også vil disse ikke ha dem...

[Gjest enig!]

helt enig med deg! har også reagert på hvor ambivalente formuleringene er!

[Gjest adoptanten]

helt enig med deg! har også reagert på hvor ambivalente formuleringene er!

Problemet er bare det at adoptivforeldrene har fått vite at barnet er frisk. etter en helserapport. Når det viser seg at giverlandet alikevel ikke har gitt rette opplysninger, ang helse. så blir det egentlig feil barn de får tildelt..Det er hva som har vært årsak til at de har reist hjem uten barn. Når et par får en forespørsel om et barn med helseattest som sier at barnet har noe sykdom eller handycap.. så kan også adoptanter si nei fordi det står da andre å er mer rustet til å hjelpe dette barnet . Det blir som regel alltid vurdert et barn opp mot to tre adoptantfamilier,å giverlandet er da interesert i den familien som best kan ta vare på akurat dette barnet. Derfor er det også mulig å si nei til en forespørsel. det står andre der som kan si ja.Barnet er allerede frigitt til adopsjon å det er lange ventelister på barn, derfor får alle de som er frigitt til adopsjon , adoptivforeldre.Det som er viktig både for barnet å giverlandet er at det er de som best kan ta vare på barnet som får den oppgaven

[black wealch]

Problemet er bare det at adoptivforeldrene har fått vite at barnet er frisk. etter en helserapport. Når det viser seg at giverlandet alikevel ikke har gitt rette opplysninger, ang helse. så blir det egentlig feil barn de får tildelt..Det er hva som har vært årsak til at de har reist hjem uten barn. Når et par får en forespørsel om et barn med helseattest som sier at barnet har noe sykdom eller handycap.. så kan også adoptanter si nei fordi det står da andre å er mer rustet til å hjelpe dette barnet . Det blir som regel alltid vurdert et barn opp mot to tre adoptantfamilier,å giverlandet er da interesert i den familien som best kan ta vare på akurat dette barnet. Derfor er det også mulig å si nei til en forespørsel. det står andre der som kan si ja.Barnet er allerede frigitt til adopsjon å det er lange ventelister på barn, derfor får alle de som er frigitt til adopsjon , adoptivforeldre.Det som er viktig både for barnet å giverlandet er at det er de som best kan ta vare på barnet som får den oppgaven

Slik er det jo når barn blir født også da, man antar at barnet er friskt, etter div oppfølginger gjennom svangerskapet, også viser det seg at det likevel er noe galt...

Jeg forstår at adoptivforeninger ønsker å plassere disse barna hos mest ressurssterke foreldre. Det jeg ikke forstår er at a-foreldrene sier fra seg barnet, som etter sigende er sååå etterlengtet. Og som de ser så fram til å møte og hente, og når det da ikke er helt "perfekt" sier de nei til barnet. Jeg forstår det slik at det er "småting" de feiler og ikke engang sikkert om det feiler noe?

[Gjest En som venter]

Slik er det jo når barn blir født også da, man antar at barnet er friskt, etter div oppfølginger gjennom svangerskapet, også viser det seg at det likevel er noe galt...

Jeg forstår at adoptivforeninger ønsker å plassere disse barna hos mest ressurssterke foreldre. Det jeg ikke forstår er at a-foreldrene sier fra seg barnet, som etter sigende er sååå etterlengtet. Og som de ser så fram til å møte og hente, og når det da ikke er helt "perfekt" sier de nei til barnet. Jeg forstår det slik at det er "småting" de feiler og ikke engang sikkert om det feiler noe?

Det forundrer meg at ingen tar opp en helt vesentlig side ved problemstillingen:

Når en blir godkjent av norske myndigheter som adoptivforeldre får en samtidig en tilråding for antall barn og aldersgruppe.

"Special needs" barn må en ha en egen godkjenning for. Dermed er det ikke opp til adoptivforeldrene ene og alene å avgjøre dette når slike tilfeller oppstår.

I mange tilfeller må man rett og slett si nei - eller man får ikke utvidet godkjenningen sin for akkurat dette barnet - nettopp utifra godkjenning/tilråding.

For å nyansere en smule.

[Gjest blach wealch]

Det forundrer meg at ingen tar opp en helt vesentlig side ved problemstillingen:

Når en blir godkjent av norske myndigheter som adoptivforeldre får en samtidig en tilråding for antall barn og aldersgruppe.

"Special needs" barn må en ha en egen godkjenning for. Dermed er det ikke opp til adoptivforeldrene ene og alene å avgjøre dette når slike tilfeller oppstår.

I mange tilfeller må man rett og slett si nei - eller man får ikke utvidet godkjenningen sin for akkurat dette barnet - nettopp utifra godkjenning/tilråding.

For å nyansere en smule.

Jeg forstår at ikke alle blir godkjent for barn med spesielle behov.

Det jeg tar opp her som jeg _ikke_ forstår er de som har fått tildeling og som da velger å si nei, kanskje på bakgrunn av en "bagatell" eller noe som kanskje kan feile barnet.

[Gjest funikula]

Jeg forstår at ikke alle blir godkjent for barn med spesielle behov.

Det jeg tar opp her som jeg _ikke_ forstår er de som har fått tildeling og som da velger å si nei, kanskje på bakgrunn av en "bagatell" eller noe som kanskje kan feile barnet.

Da har du kanskje litt lite kjennskap til adopsjon og hva det kan dreie seg om. Et adoptivbarn vil som regel ha bagasje med seg som gjør at det trenger "flinke" foreldre (godkjenning). I tillegg vil dette med at barnet er adoptert være et tilbakevendende spørsmål under hele oppveksten, i større eller mindre grad. Adoptivbarn er overrepresenterte når det gjelder psykiske problemer i puberteten, og dette er også noe adoptivforeldre må regne med å håndtere. Hvis en da, i tillegg, skal ha barn med funksjonshemminger, skader og/eller sykdommer vil dette kunne bli så tøfft at en ikke orker eller ikke tackler det. Derfor må adoptivforeldre som ønsker å ta seg av barn med spesielle behov godkjennes særskilt. Det er bra! Selvfølgelig hender det jo at adoptivbarn som er definert "friske" likevel ikke er det. Selv har vi to adoptivbarn som begge er funksjonshemmet; den ene svært betydelig. Begge to var "friske" i tildelingspapirene. Pga lav alder, ble det ikke oppdaget før de nærmet seg året.

Må bare si at det er steintøfft å ha barn med funksjonshemminger og som også er adoptert, og jeg støtter fullt ut at det må være lov å si "nei" til dette. Vi hadde garantert sagt nei til tildeling nr.2 om vi bare hadde visst.......... (men vi er veldig glad i barnet, så det er ikke det, men vi hadde nok valgt det bort om vi hadde fått informasjon).

[Gjest litchi]

Jeg er så inderlig lei av at alle skal ha en mening om hvordan a-foreldre "bør" reagere. Jeg er også inderlig lei alle krav som skal stilles til a-foreldre som man ikke er i nærheten av å stille til foreldre til egenfødte (ikke trekk det dithen at jeg er i mot at man skal godkjennes - det er jeg absolutt ikke - det er alle hverdags- synserne jeg irriterer meg over). Jeg er så lei forventningen om at a-foreldre jammen bør være sjeleglade om de får barn i det hele tatt, osv osv osv.

Jeg er mor til to, en egenfødt og en adoptert. Jeg er så lei av de kravene som plutselig stilles til meg som a-forelder som ikke ville vært i nærheten av å bli stilt til meg som biologisk mamma.

Jeg ønsket meg jente - begge ganger. Jeg ønsket meg friske barn - begge ganger. Jeg var oppmerksom på problemer som kunne oppstå - begge ganger. Jeg var engstelig - begge ganger. Jeg trengte tid for å bli kjent med barnet og å "få morsfølelsen" - begge ganger. Jeg syntes det var slitsomt og en stor overgang å få barn - begge ganger, men tross alt "verst" første gang (da jeg fødte selv).

Jeg elsker ungene mine! Jeg er så heldig å ha fått to trygge, friske, glade, fantastiske barn!

Jeg forbeholder meg retten til å være menneske - med feil og mangler og positive sider. Det kommer naturligvis også til uttrykk i forhold til begge ungene mine.

Jeg er så lei "synsere"!!

Sorry - det måtte bare ut!

[black wealch]

Jeg er så inderlig lei av at alle skal ha en mening om hvordan a-foreldre "bør" reagere. Jeg er også inderlig lei alle krav som skal stilles til a-foreldre som man ikke er i nærheten av å stille til foreldre til egenfødte (ikke trekk det dithen at jeg er i mot at man skal godkjennes - det er jeg absolutt ikke - det er alle hverdags- synserne jeg irriterer meg over). Jeg er så lei forventningen om at a-foreldre jammen bør være sjeleglade om de får barn i det hele tatt, osv osv osv.

Jeg er mor til to, en egenfødt og en adoptert. Jeg er så lei av de kravene som plutselig stilles til meg som a-forelder som ikke ville vært i nærheten av å bli stilt til meg som biologisk mamma.

Jeg ønsket meg jente - begge ganger. Jeg ønsket meg friske barn - begge ganger. Jeg var oppmerksom på problemer som kunne oppstå - begge ganger. Jeg var engstelig - begge ganger. Jeg trengte tid for å bli kjent med barnet og å "få morsfølelsen" - begge ganger. Jeg syntes det var slitsomt og en stor overgang å få barn - begge ganger, men tross alt "verst" første gang (da jeg fødte selv).

Jeg elsker ungene mine! Jeg er så heldig å ha fått to trygge, friske, glade, fantastiske barn!

Jeg forbeholder meg retten til å være menneske - med feil og mangler og positive sider. Det kommer naturligvis også til uttrykk i forhold til begge ungene mine.

Jeg er så lei "synsere"!!

Sorry - det måtte bare ut!

Ja, da jeg er vel en "synser" da. Og jeg synser litt om mye forskjellig som jeg ikke har opplevd selv eller er ekspert på. Det gjelder vel egentlig det meste når jeg tenker meg om ;-)

Hva for slags høyere krav stilles til deg for a-barnet i forhold til bio-barnet da? Bortsett i fra godkjenningen (som du også er for)?

Det jeg da har reagert på er innstillingen til å si nei til et barn med små "heftelser". Men jeg er som du har påpekt bare en "synser" og kanskje jeg endrer mening om jeg forstår dette.

[Gjest For barnets beste]

Jeg tror at for å forstå et slikt spørsmål du stiller deg undrende til, så må man ha vært i situasjonen selv...

Det heter seg at de finner foreldre til barn og ikke motsatt. I de situasjonene der foreldrene er i tvil om de kommer til å elske barnet og ha evne til å oppdra det i beste evne, så er det faktisk til barnets beste at foreldrene sier nei....

Dette må uansett være en helt grusom avgjørelse å ta når du står der med barnet i armene...

[ahg]

Slik er det jo når barn blir født også da, man antar at barnet er friskt, etter div oppfølginger gjennom svangerskapet, også viser det seg at det likevel er noe galt...

Jeg forstår at adoptivforeninger ønsker å plassere disse barna hos mest ressurssterke foreldre. Det jeg ikke forstår er at a-foreldrene sier fra seg barnet, som etter sigende er sååå etterlengtet. Og som de ser så fram til å møte og hente, og når det da ikke er helt "perfekt" sier de nei til barnet. Jeg forstår det slik at det er "småting" de feiler og ikke engang sikkert om det feiler noe?

I de få tilfellene jeg kjenner til der adoptivforeldre har sagt nei til forespørsel, har det slett ikke vært snakk om "småting". Det har tvert imot vært alvorlige diagnoser der foreldrene må være forberedt på en svært krevende omsorgsoppgave. Hvis adoptivforeldre skulle si nei pga "småting" tviler jeg sterkt på om de ville få mulighet for ny forespørsel.

Jeg kjenner til et tilfelle der foreldrene reiste hjem uten barn. Ifølge helserapporten skulle barnet være friskt, men det viste seg å være meget alvorlig sykt. Det er grusomt å oppleve noe slikt, jeg kan knapt forestille meg hvilke kvaler de vordende foreldrene må ha gått igjennom.

Jeg synes det høres ut som du tror man bare kan "vifte vekk" forespørsler om barn som ikke er "perfekte". Dette er langt fra sannheten. Det ligger store kvaler og sjelegranskende vurderinger av egen tåleevne bak det å si nei til et barn.

[Gjest det er ikke så enkelt nei]

Slik er det jo når barn blir født også da, man antar at barnet er friskt, etter div oppfølginger gjennom svangerskapet, også viser det seg at det likevel er noe galt...

Jeg forstår at adoptivforeninger ønsker å plassere disse barna hos mest ressurssterke foreldre. Det jeg ikke forstår er at a-foreldrene sier fra seg barnet, som etter sigende er sååå etterlengtet. Og som de ser så fram til å møte og hente, og når det da ikke er helt "perfekt" sier de nei til barnet. Jeg forstår det slik at det er "småting" de feiler og ikke engang sikkert om det feiler noe?

Man kan IKKE si nei til barn på grunnlag av "småting" og forvente ny tildeling. Da sier man i så fall fra seg plassen på ventelisten og muligens mulighet for ny tildeling.

Det dreier seg som regel om store handikap og potensielt dødelige sykdommer/tilstander, og ofte blir barnet trukket tilbake fra adopsjon av mydnigheten i landet.

Dessuten må en ha spesialgodkjennesle for å motta barn med store spesielle behov.

[meimei]

Enig med deg. Jeg tror de aller fleste foreldre ønsker seg friske barn, enten en adopterer eller får biologiske barn. Men det å skulle bli foreldre innebærer også en erkjennelse av at uforutsette og uventede ting kan oppstå, og at en uansett har påtatt seg foreldrerollen til dette barnet. En "leverer ikke barn tilbake" etter en fødsel, selv om det er annerledes enn det en hadde sett for seg. Hvis vi som adopterer skal bli trodd på at vi har det samme forholdet til barna våre som de som føder selv, mener jeg det blir vanskelig å forsvare at folk velger å si nei etter tildeling.Jeg synes det blir problematisk når adopsjonsmiljøet kommer med en nesten unison aksept av retten til å si nei til tildelte barn. Ja, dette er et følsomt tema, men likevel må en kunne være tydelig på hva en mener er rett og galt uten å bli beskylt for å være moralist. For etter min mening handler dette nettopp om etikk og moral.

Dette er iallefall det utgangspunktet jeg har hatt for mine tre adopsjoner. Det å velge å få barn har for meg vært ensbetydende med å omfavne det barnet vi får - uansett!

[Gjest er vel best å være anonym her da...]

Har sldri hørt om noen som har takket nei på hentereise? Vi takket nei, etter ekstremt mye om og men, men da hadde vi verken fått bilde eller andre nære tilknytninger. Vi fikk tlf fra Af med beskjed om at vi ikke måtte bli for glade, for det var en tildeling som de ikke syns vi skulle si ja til utn å ha sjekka opp forskjellig. Denne gutten fikk andre foreldre som sikkert var bedre skikket til å ta seg av ham enn oss.

[Gjest er vel best å være anonym her da...]

Har sldri hørt om noen som har takket nei på hentereise? Vi takket nei, etter ekstremt mye om og men, men da hadde vi verken fått bilde eller andre nære tilknytninger. Vi fikk tlf fra Af med beskjed om at vi ikke måtte bli for glade, for det var en tildeling som de ikke syns vi skulle si ja til utn å ha sjekka opp forskjellig. Denne gutten fikk andre foreldre som sikkert var bedre skikket til å ta seg av ham enn oss.

[Gjest er vel best å være anonym her da...]

Jeg tror at for å forstå et slikt spørsmål du stiller deg undrende til, så må man ha vært i situasjonen selv...

Det heter seg at de finner foreldre til barn og ikke motsatt. I de situasjonene der foreldrene er i tvil om de kommer til å elske barnet og ha evne til å oppdra det i beste evne, så er det faktisk til barnets beste at foreldrene sier nei....

Dette må uansett være en helt grusom avgjørelse å ta når du står der med barnet i armene...

Man står ikke med barnet i armene og sier nei. Det er i tilfelle helt horribelt og helt uforståelig for meg.

[Gjest er vel best å være anonym her da...]

Ja, da jeg er vel en "synser" da. Og jeg synser litt om mye forskjellig som jeg ikke har opplevd selv eller er ekspert på. Det gjelder vel egentlig det meste når jeg tenker meg om ;-)

Hva for slags høyere krav stilles til deg for a-barnet i forhold til bio-barnet da? Bortsett i fra godkjenningen (som du også er for)?

Det jeg da har reagert på er innstillingen til å si nei til et barn med små "heftelser". Men jeg er som du har påpekt bare en "synser" og kanskje jeg endrer mening om jeg forstår dette.

Det er vel sjelden det er "små heftelser" det er snakk om. Og jeg betviler også at det er mange som sier nei etter at de har fått barnet i armene.

[Gjest er vel best å være anonym her da...]

Slik er det jo når barn blir født også da, man antar at barnet er friskt, etter div oppfølginger gjennom svangerskapet, også viser det seg at det likevel er noe galt...

Jeg forstår at adoptivforeninger ønsker å plassere disse barna hos mest ressurssterke foreldre. Det jeg ikke forstår er at a-foreldrene sier fra seg barnet, som etter sigende er sååå etterlengtet. Og som de ser så fram til å møte og hente, og når det da ikke er helt "perfekt" sier de nei til barnet. Jeg forstår det slik at det er "småting" de feiler og ikke engang sikkert om det feiler noe?

Kunne giverlandene ha "lurt" a-foreldre og adopsjonsforeningene her i landet ved å si at barna er friske når de ikke er det, ja da ville det kommet SVÆRT mange syke barn til velstående Norge.

Giverlandene må lære seg at de ikke kan lyve.

[Gjest er vel best å være anonym her da...]

Jeg forstår at ikke alle blir godkjent for barn med spesielle behov.

Det jeg tar opp her som jeg _ikke_ forstår er de som har fått tildeling og som da velger å si nei, kanskje på bakgrunn av en "bagatell" eller noe som kanskje kan feile barnet.

Hvor har du det fra at så mange sier nei pga småting????

Jeg skjønner ikke hvor du har det fra. Finnes sikkert noen svææææært svææært få, men la ikke alle vi andre svi for det da.

[black wealch]

Hvor har du det fra at så mange sier nei pga småting????

Jeg skjønner ikke hvor du har det fra. Finnes sikkert noen svææææært svææært få, men la ikke alle vi andre svi for det da.

Sier ikke at det er svært mange som sier nei, men det jeg reagerer på at så veldig mange her forsvarer retten til å kunne velge å si nei dersom det er/kan være en mulighet for en liten "skavank".

Jeg synes dette er en motsetning i forhold til å hele tiden påpeke at a-forelder er det samme som bio-foreldre.