Si nei etter tildeling

[Gjest er vel best å være anonym her da..]

Jeg er for retten til selvbestemt abort.

Dersom fosteret har så store skader at det ikke er forenelig med liv, er jeg også for abort senere i svangerskapet.

Retten til å drepe et barn er ok, men at vi skal kunne si nei til syke barn som har større muligheter hos andre foreldre, det er feil. Hvor er logikken?

[Gjest litchi]

Vi har allerede et sorteringssamfunn, like it or not. Vi har i en årrekke hatt muligheten for å få påvist Downs og en del andre (men LANGT fra alle alvorlige skader/funksjonshemninger).

Jeg sier ikke at det er riktig å ta abort hvis man får påvist at man venter et døvt eller blindt barn (uten at jeg helt kan forstå hvordan dette påvises under ultralyd). Men jeg synes faktisk det er verre at det er SVÆRT mange mennesker i verden som tar abort fordi barnet i magen har feil KJØNN. Jeg dømmer ikke den enkelte som gjør det, de fleste som gjør nettopp noe slikt bor vel i land der det er stor preferanse for å få barn av et bestemt kjønn (som regel gutter). Men det gjør det ikke mindre problematisk, på et mer generelt plan.

Det kan ikke påvises på UL, i alle fall så vidt jeg vet. Diskusjonen var hypotetisk, men det var flere som mente at døvhet og blindhet ville vært abortgrunn - hvis det altså kunne la set påvise.

Jeg støttet absolutt ikke det synet - så det er sagt!

[Gjest litchi]

Jeg vet at a-foreldre er like gode foreldre som andre, bare så det er sagt :-)

Og jeg mener heller ikke at sålenge denne retten til å si nei finnes så skal a-foreldre ikke betraktes som "riktige" foreldre.

Men, jeg synes fortsatt det er underlig at så mange forsvarer denne retten til å si nei, mens på alle andre områder skal det være helt likt.

Og jeg ser også at vi konsekvent sier ulikt i hva vi snakker om, du sier "alvorlige og varige skader" og jeg sier "mindre skavanker og kanskje det er noe galt".

I mine øyne er retten til å si nei, og retten til å ta abort ved skade på fosteret (og for så vidt ellers også) to sider av samme sak. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er det? Det dreier seg om å si nei til barn man ikke vil ha, fordi det medfører for stor belastning.

Med andre ord er a-foreldre og biologiske foreldre nettopp likestilt i denne saken.

Forskjellen er bare hvilket tidspunkt man får beskjeden på. Ved biologisk avkom får man vite det i svangerskapet, ved adopsjon får man vite det etterpå, men likevel så tidlig som mulig.

For egen del var tilknytning til fosteret i 18. uke atskillig større en tilknytningen til det bildet vi fikk ved tildeling. Også fordi det i tildelingspapirene står uttrykkelig at vi ikke på noen måte har "eierskap" til barnet før ved overtakelse - blant annet skal ikke bilder distribueres osv - og fordi vi visste at det kunne skje ting som gjorde at adopsjonen ble trukket tilbake. Det skjer sjelden, rikignok, men vi hadde hørt om det. Den store kjærligheten til og forpliktelsen overfor (adoptiv)barnet vårt kom ikke før etter overtakelsen for vår del, og adopsjonen var rettskraftig.

Jeg reagerer på den "moralen" eller manglende sådan du tillegger a-foreldre, mens du ikke sier et eneste ord om folk som velger bort sine ufødte barn. Du er til og med for selvbestemt abort.

Henger ikke på greip.

[snø]

I mine øyne er retten til å si nei, og retten til å ta abort ved skade på fosteret (og for så vidt ellers også) to sider av samme sak. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er det? Det dreier seg om å si nei til barn man ikke vil ha, fordi det medfører for stor belastning.

Med andre ord er a-foreldre og biologiske foreldre nettopp likestilt i denne saken.

Forskjellen er bare hvilket tidspunkt man får beskjeden på. Ved biologisk avkom får man vite det i svangerskapet, ved adopsjon får man vite det etterpå, men likevel så tidlig som mulig.

For egen del var tilknytning til fosteret i 18. uke atskillig større en tilknytningen til det bildet vi fikk ved tildeling. Også fordi det i tildelingspapirene står uttrykkelig at vi ikke på noen måte har "eierskap" til barnet før ved overtakelse - blant annet skal ikke bilder distribueres osv - og fordi vi visste at det kunne skje ting som gjorde at adopsjonen ble trukket tilbake. Det skjer sjelden, rikignok, men vi hadde hørt om det. Den store kjærligheten til og forpliktelsen overfor (adoptiv)barnet vårt kom ikke før etter overtakelsen for vår del, og adopsjonen var rettskraftig.

Jeg reagerer på den "moralen" eller manglende sådan du tillegger a-foreldre, mens du ikke sier et eneste ord om folk som velger bort sine ufødte barn. Du er til og med for selvbestemt abort.

Henger ikke på greip.

Jeg må bare få lov til å si meg veldig enig med deg. Det var akkurat det jeg også reagerte på. Og enda rarere blir det når jeg leser at personen er for selvbestemt abort. Adoptivbarnet man takker nei til lever i det minste videre...

[black wealch]

I mine øyne er retten til å si nei, og retten til å ta abort ved skade på fosteret (og for så vidt ellers også) to sider av samme sak. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er det? Det dreier seg om å si nei til barn man ikke vil ha, fordi det medfører for stor belastning.

Med andre ord er a-foreldre og biologiske foreldre nettopp likestilt i denne saken.

Forskjellen er bare hvilket tidspunkt man får beskjeden på. Ved biologisk avkom får man vite det i svangerskapet, ved adopsjon får man vite det etterpå, men likevel så tidlig som mulig.

For egen del var tilknytning til fosteret i 18. uke atskillig større en tilknytningen til det bildet vi fikk ved tildeling. Også fordi det i tildelingspapirene står uttrykkelig at vi ikke på noen måte har "eierskap" til barnet før ved overtakelse - blant annet skal ikke bilder distribueres osv - og fordi vi visste at det kunne skje ting som gjorde at adopsjonen ble trukket tilbake. Det skjer sjelden, rikignok, men vi hadde hørt om det. Den store kjærligheten til og forpliktelsen overfor (adoptiv)barnet vårt kom ikke før etter overtakelsen for vår del, og adopsjonen var rettskraftig.

Jeg reagerer på den "moralen" eller manglende sådan du tillegger a-foreldre, mens du ikke sier et eneste ord om folk som velger bort sine ufødte barn. Du er til og med for selvbestemt abort.

Henger ikke på greip.

Forskjellen for meg ligger i at det er et foster og ikke et levende født barn.

Og det er heldigvis ikke flertall for å gjøre noe med kvinners rett til selvbestemt abort.

[Maggi]

Da får man ta en diskusjon om sorteringssamfunnet som helhet, da. Og heller si at man er sjokkert over foreldre generelt, som velger både fosterdiagnostikk og evt. å ikke ta i mot "special need" - barn i forb. med adopsjon.

Ikke gjør det til en debatt om hvor skrekkelige adoptivforeldre er, sånn generelt, fordi noen ikke ønsker eller vil ta i mot et barn med skader.

Det hadde vært lettere å gjennomføre en diskusjon om den var generell, ja. Da støter man normalt færre. Når man går inn i det enkelte området, altså spesifiserer litt hva diskusjonen blant annet gjelder, blir det straks verre.

Men dette skriver jeg med all respekt for menneskene som kommer i slike vanskelige situasjoner som nevnt. Tror det er lett å mene noe utenifra, men vanskelig å være den ene. Og videre, det er lettere å ta de utfordringene livet gir enn å velge seg dem.

[Maggi]

Da får man ta en diskusjon om sorteringssamfunnet som helhet, da. Og heller si at man er sjokkert over foreldre generelt, som velger både fosterdiagnostikk og evt. å ikke ta i mot "special need" - barn i forb. med adopsjon.

Ikke gjør det til en debatt om hvor skrekkelige adoptivforeldre er, sånn generelt, fordi noen ikke ønsker eller vil ta i mot et barn med skader.

Det hadde vært lettere å gjennomføre en diskusjon om den var generell, ja. Da støter man normalt færre. Når man går inn i det enkelte området, altså spesifiserer litt hva diskusjonen blant annet gjelder, blir det straks verre.

Men dette skriver jeg med all respekt for menneskene som kommer i slike vanskelige situasjoner som nevnt. Tror det er lett å mene noe utenifra, men vanskelig å være den ene. Og videre, det er lettere å ta de utfordringene livet gir enn å velge seg dem.

[Maggi]

Ja, ser ingen forskjell der jeg heller. Er helt enig med deg, sett ut ifra mine (!) ressurser... Får jeg et barn med et lite handikap, kommer jeg neppe til å si nei. Men igjen, dette vet jeg ikke før jeg står midt oppe i det selv. Det er lett å preke om ting man ikke vet noe om, ikke sant? ;o)

Det er lettere å stille seg utenfor og tenke noe prinsipielt enn å være den ene som dette prinsipielle berører. Det skal vi ha respekt for. Jeg hadde hatt det vanskelig om jeg fikk vite om alvorlige diagnoser på fosterdiagnostikk eller ved UL. Håper jeg hadde hatt mot til å bære det frem, men jeg vet ikke før jeg har stått i situasjonen... )

Men på et prinsipielt grunnlag er jeg mot sorteringssamfunnet. ;o)

[Gjest litchi]

Forskjellen for meg ligger i at det er et foster og ikke et levende født barn.

Og det er heldigvis ikke flertall for å gjøre noe med kvinners rett til selvbestemt abort.

Så lenge man aborterer foster til 18 - 19 uke og redder fortidlig fødte ned til 23 uke, så blir det kun et spørsmål om definisjoner. Ikke et spørsmål om menneskeverd og "når" man kan si at livet begynner.

Ja, barn med skader er født, men dersom de ikke har alvorlige skader, finner man vanligvis motiverte adoptanter med overskudd til disse barna. Noe som høyst sannsynlig er det beste for barna også.

Og du synes jo man skal kunne si nei til å ta i mot barn med alvorlige skader, så vidt jeg har skjønt. Med andre ord kan det ikke være menneskeverd og sorteringssamfunn som er utgangspunkt for meningene dine.

Argumentasjonen din henger i alle fall ikke sammen.

[Gjest For barnets beste]

Det er lettere å stille seg utenfor og tenke noe prinsipielt enn å være den ene som dette prinsipielle berører. Det skal vi ha respekt for. Jeg hadde hatt det vanskelig om jeg fikk vite om alvorlige diagnoser på fosterdiagnostikk eller ved UL. Håper jeg hadde hatt mot til å bære det frem, men jeg vet ikke før jeg har stått i situasjonen... )

Men på et prinsipielt grunnlag er jeg mot sorteringssamfunnet. ;o)

Helt enig! )

[Gjest er vel best å være anonym her da...]

Jeg vet at a-foreldre er like gode foreldre som andre, bare så det er sagt :-)

Og jeg mener heller ikke at sålenge denne retten til å si nei finnes så skal a-foreldre ikke betraktes som "riktige" foreldre.

Men, jeg synes fortsatt det er underlig at så mange forsvarer denne retten til å si nei, mens på alle andre områder skal det være helt likt.

Og jeg ser også at vi konsekvent sier ulikt i hva vi snakker om, du sier "alvorlige og varige skader" og jeg sier "mindre skavanker og kanskje det er noe galt".

Hvor har du det fra at vi sier nei ved mindre skader og småskavanker??

[Gjest er vel best å være anonym her da...]

Forskjellen for meg ligger i at det er et foster og ikke et levende født barn.

Og det er heldigvis ikke flertall for å gjøre noe med kvinners rett til selvbestemt abort.

Så kommer diskusjonen om barn/foster. Det er unektelig et liv det som lever inne i magen og JEG mener at det er et barn med full rett til et liv.

Du sa også at du var for selvbestemt abort og retten til å ta abort senere i svangerskapet dersom det viser seg at barnet er så sykt/har skader som gjør at det ikke er forenelig med et fullverdig liv. Hvor går grensen for et fullverdig liv?

[black wealch]

Så kommer diskusjonen om barn/foster. Det er unektelig et liv det som lever inne i magen og JEG mener at det er et barn med full rett til et liv.

Du sa også at du var for selvbestemt abort og retten til å ta abort senere i svangerskapet dersom det viser seg at barnet er så sykt/har skader som gjør at det ikke er forenelig med et fullverdig liv. Hvor går grensen for et fullverdig liv?

Jeg sa forenelig med liv, ikke fullverdig liv.

En forskjell det.

[Gjest anonyminette]

En skal ha særskilt godkjenning for å adoptere et barn med spesielle behov. Dersom barnet viser seg å være funksjonshemmet må en reise tilbake uten barnet, få ny vurdering av barnevernet. De skal vurdere om en er skikket til å ta seg av et funksjonshemmet barn - nettverk etc. Så skal Bufaetat vurdere saken. Dersom du kommer igjennom nåløyet kan du reise tilbake til giverlandet å hente barnet. Dersom en blir forespurt om å bli foreldre til et barn som er feks eldre enn du er godkjent for eller søsken må du også ha ny godkjenning før du kan reise.