Hvordan klarer dere å la andre passe barna over natten?

[Glimtipper]

Squishy har tilbrakt en natt borte i sitt et år lange liv. Og så vidt jeg vet, så hadde han det helt topp og kom hjem i godt humør.

Men jeg er veldig ukomfortabel med det. Jeg ser andre her reiser bort i en helg eller til og med en uke, mens 1-åringen er hos noen andre. Det er sikkert sunt, men hvordan klarer dere det? Jeg har også lyst!

[Gjest lillemomo]

Jeg synes en ettåring er for liten til å være en hel uke borte fra foreldrene, jeg vile ventet til han ble større om det var min.

[Glimtipper]

Jeg synes en ettåring er for liten til å være en hel uke borte fra foreldrene, jeg vile ventet til han ble større om det var min.

Heh, ja, jeg planla ikke noen ferie i en uke. Det har jeg ikke muligheter til. Men hvordan bli kvitt den ekle følelsen jeg får, selv når det bare er en overnatting?

[Lurveline]

Hos meg har det bare falt seg naturlig. Jeg er helt trygg på at den som passer kan ta seg av barnet like godt som meg selv.

Eldstejenta vår var bare to-tre mnd. gammel første gang hun overnattet hos besteforeldrene sine.

Man må selvfølgelig finne på noe å beskjeftige seg med, gå på fest, kino eller annet. Slik at man ikke blir sittende å lengte etter den lille.

[Glimtipper]

Hos meg har det bare falt seg naturlig. Jeg er helt trygg på at den som passer kan ta seg av barnet like godt som meg selv.

Eldstejenta vår var bare to-tre mnd. gammel første gang hun overnattet hos besteforeldrene sine.

Man må selvfølgelig finne på noe å beskjeftige seg med, gå på fest, kino eller annet. Slik at man ikke blir sittende å lengte etter den lille.

Ja, jeg vet jo at det går bra når det først er gjort. Koste meg veldig når Squishy var på overnatting og synes det var så deilig å kunne legge meg uten en baby som våknet hele tiden.

Men det er en vanskelig barriere for meg.

[Lurveline]

Ja, jeg vet jo at det går bra når det først er gjort. Koste meg veldig når Squishy var på overnatting og synes det var så deilig å kunne legge meg uten en baby som våknet hele tiden.

Men det er en vanskelig barriere for meg.

Hva er det som er vanskelig da?

[Glimtipper]

Ja, jeg vet jo at det går bra når det først er gjort. Koste meg veldig når Squishy var på overnatting og synes det var så deilig å kunne legge meg uten en baby som våknet hele tiden.

Men det er en vanskelig barriere for meg.

Jeg er så redd han skal savne meg/oss. Tror jeg. Og han kan jo ikke si det til noen.

[Gjest porten]

Ja, jeg vet jo at det går bra når det først er gjort. Koste meg veldig når Squishy var på overnatting og synes det var så deilig å kunne legge meg uten en baby som våknet hele tiden.

Men det er en vanskelig barriere for meg.

Er det virkelig vanskeligere enn å kalle ungen sin for Squishy?

[Glimtipper]

Er det virkelig vanskeligere enn å kalle ungen sin for Squishy?

Du synes det er vanskelig å uttale, altså?

[Gjest porten]

Du synes det er vanskelig å uttale, altså?

Nei, synes det er et usedvanlig utiltrekkende ord å kalle det kjæreste man har.

[Gjest pannemona]

Jeg er så redd han skal savne meg/oss. Tror jeg. Og han kan jo ikke si det til noen.

Savner dere? hehe.. nå måtte jeg le. Hvis det er det du tror så må du slutte å bekymre deg. Unger storkoser seg borte, og de har så godt av det. Lar du de aldri være borte blir de mammadalter og det er ikke bra.

[Glimtipper]

Nei, synes det er et usedvanlig utiltrekkende ord å kalle det kjæreste man har.

Det kan du gjerne mene.

[Glimtipper]

Savner dere? hehe.. nå måtte jeg le. Hvis det er det du tror så må du slutte å bekymre deg. Unger storkoser seg borte, og de har så godt av det. Lar du de aldri være borte blir de mammadalter og det er ikke bra.

Heh, nei, jeg vil jo ikke ha en mammadalt. Men det er han ikke heller. Han er veldig trygg og sosial, hopper i armene til hvem som helst og virker som han har det topp uten oss.

Kanskje stoltheten min bare blir litt såret, fordi han har det så fint?

[Gjest pannemona]

Heh, nei, jeg vil jo ikke ha en mammadalt. Men det er han ikke heller. Han er veldig trygg og sosial, hopper i armene til hvem som helst og virker som han har det topp uten oss.

Kanskje stoltheten min bare blir litt såret, fordi han har det så fint?

Ja, den typen må du ikke bli. En sånn overbeskyttende mamma som mener at han alltid skal like deg best eller være med deg. Slik vil det aldri være. han vil elske andre og ha det mer gøy med andre. Sånt må man bare innse. Han er en egen liten person, ikke din eiendel.

[Glimtipper]

Ja, den typen må du ikke bli. En sånn overbeskyttende mamma som mener at han alltid skal like deg best eller være med deg. Slik vil det aldri være. han vil elske andre og ha det mer gøy med andre. Sånt må man bare innse. Han er en egen liten person, ikke din eiendel.

-ler- Jeg bare tullet angående såret stolthet, jeg er langt fra sånn og er ikke en overbeskyttende hønemor heller. Pappaen hans har vært hjemme siden han var to måneder, fordi jeg måtte jobbe.

Jeg vet ikke hva denne frykten for overnatting skyldes, men tror nok det er fordi vi har manglet gode alternativer til oss foreldrene.

[jubalong70]

Det handler om å stole på at andre også vil det beste for ditt barn.

De som man nesten automatisk kan gå ut i fra at gjør det, er besteforeldre og tanter/onkler.

Jentene våre var 9 mnd første gang de sov over hos svigerforeldrene mine. Det gikk kjempegreit. (Selv om jeg sendte med et A4 ark fullskrevet med instruksjoner til svigermor første gangen storesøster skulle overnatte...)

[Glimtipper]

Det handler om å stole på at andre også vil det beste for ditt barn.

De som man nesten automatisk kan gå ut i fra at gjør det, er besteforeldre og tanter/onkler.

Jentene våre var 9 mnd første gang de sov over hos svigerforeldrene mine. Det gikk kjempegreit. (Selv om jeg sendte med et A4 ark fullskrevet med instruksjoner til svigermor første gangen storesøster skulle overnatte...)

Jeg tror egentlig vi har manglet et godt overnattingssted og at det er det det egentlig handler om for meg. Hvis moren min bodde i nærheten, så hadde det nok føltes annerledes.

[Lurveline]

Det handler om å stole på at andre også vil det beste for ditt barn.

De som man nesten automatisk kan gå ut i fra at gjør det, er besteforeldre og tanter/onkler.

Jentene våre var 9 mnd første gang de sov over hos svigerforeldrene mine. Det gikk kjempegreit. (Selv om jeg sendte med et A4 ark fullskrevet med instruksjoner til svigermor første gangen storesøster skulle overnatte...)

"(Selv om jeg sendte med et A4 ark fullskrevet med instruksjoner til svigermor første gangen storesøster skulle overnatte...)"

Hehe.. det gjorde jeg også, en riktig så lang avhandling. Svigermor sier det er synd at hun ikke har tatt vare på den, jeg hadde sikkert fått meg en god latter:o)

[emin]

Ikke noe problem det. Så lenge vi stoler 150% på barnevakta og snuppa koser seg så sender vi henne avgårde i både 1,2 og flere netter.

Hittil har vi kun brukt familien som barnevakter.

[Gjest Persille]

Noen av oss (du også etterhvert) må jo bare venne seg til det...

Og; nå ser jeg på det som et gode! Annenhver helg kan jeg sove lenge, fylle, date, ligge på sofaen hele dagen, spise når det passer meg, sove hele natten, eller ikke sove i det hele tatt

De andre helgene er jeg mamma til verdens beste lille jente, koser med henne hver morgen, lager frokost, gjør barneting, har rolige helger med familien og alt (det meste hvertfall) er på Billas premisser.

Så jeg får i pose og sekk, synes jeg