Spisevegring hos barn på 14 mnd

[Gjest Linda 1983]

Jeg har en sønn med diagnosen spisevegring. Han er 14 mnd, veier 9900 og er 85 lang. Lang og tynn. Han spiser nesten ingenting. Noen perioder ingenting. Alt er utprøvd og ingen får i han spesielt mye mat. Vekta går nedover nå-for vi er nok inne i en veldig lang periode mht det at han spiser ikke noe. Noen dager får jeg kanskje i han maks en skive-på gode dager kanskje 2 skiver totalt-og en 5 skjeer med middag... Noen ganger også litt frukt/yoghurt... Men d han overlever på er nok mme som han fortsatt får. Har også prøvd å kutte ut endel av melka-uten at dette er til noe nytte for å få i han mere mat.

Hva slags hjelp kan vi kreve å få? Han blir fulgt opp med veiienger hos helsestasjonen, men dem gjør ikke noe. Så lenge han er oppegående sier dem. Skal jeg altså bare la dem vente til gutten min er helt tappet for krefter og bare ligger? Han sover jo mye og er mye sliten nå også...

Jeg er redd for han,og høres kanskje ut som en hysterisk mor,men dette er helt forferdelig slitsomt og vanskelig... Trenger hjelp-nå...'

Klem fra

[Gjest AveM]

Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe deg så mye med det du spør om, men jeg kjenner til to tilfeller med samme problem der barna er sunne og friske i dag.

Det ene barnet fikk til slutt intravenøs næring, han var så tappet.. Det andre barnet ble dillet med, fikk det hun ville spise selv om de ga lite næring. Hun spiste f eks litt pasta, og det er bedre enn ingen mat.

Jeg ville fortsatt med å gi melk, det gir både næring og væske.

Ikke vær redd for å kontakte fastlegen. Jeg forstår godt at du er bekymret!

Har du prøvd å gi kiwi? Det er en veldig næringsrik frukt.

Lykke til, håper det snart ordner seg for dere!

[Gjest morentilfire]

Jeg tør ikke råde deg, særlig fordi barnet er så lite. men jeg kan dele min erfaring.

Barnet mitt spiste lite og var slapp. Barnet likte frukt men unngikk brød, vafler, boller etc. Prøven på cøliaki viste negativ. Men nå spiser hun grutefri brød, masse!

Den generelle apetitten er økt!

Så nå unngår vi mel (potetmel er ok) en stund for å se.

Glutenfrie produkter finnes i helsekostbutikker. Og utvalget er ikke så værst.

[jubalong70]

Du skal kreve at det blir satt i gang utredning. Kanskje han har en matallergi som gjør at det er vondt å spise?

Be om henvisning til barnelege. Hvis ikke helsesøster vil gi dere det, så gå til fastlegen.

[Gemini]

Jeg tør ikke råde deg, særlig fordi barnet er så lite. men jeg kan dele min erfaring.

Barnet mitt spiste lite og var slapp. Barnet likte frukt men unngikk brød, vafler, boller etc. Prøven på cøliaki viste negativ. Men nå spiser hun grutefri brød, masse!

Den generelle apetitten er økt!

Så nå unngår vi mel (potetmel er ok) en stund for å se.

Glutenfrie produkter finnes i helsekostbutikker. Og utvalget er ikke så værst.

Hvis man tar cøliaki-prøve etter å ha kuttet ut gluten i en periode selv, så vil prøven kunne slå ut som falsk negativ. Dvs. hvis man hadde spist glutenholdig mat i tiden før testen, så hadde den slått positivt ut på cøliaki, dersom man har dette. Så det å kutte ut gluten før en slik test er "skummelt" med tanke på at man kan få et feil resultat.

[kizmiaz]

Ville tatt en utreding på ham hos lege/barnelege, på eget initiativ.

Ikke det at noe tyder på at noe er galt fatt med ham, for sannsynligvis er det ikke det, han har grei vekt og fin lengde for alderen.Videre ville nok helsestasjonen reagert dersom det var noe alvorlig i veien.

En utredning for matallergi og annet som kan gi dårlig apetitt (noen har konstant dårlig hals, feks) kan være beroligende for dere foreldre, så er iallfall det avklart.

Veiing på helsestasjonen hjelper fint lite,når de ikke kan tilby noen hjelp for problemet.Erfaringen min med tre super-tynne barn er snarere motsatt, det skaper bare stress og angst. Vegringen hans nå kan like gjerne komme av at det er stress rundt det å få i ham mat, han oppfatter nok det.

Det som gjelder med småspiste barn, men som er kjempevanskelig å etterleve, er å slappe av og ta det med ro rundt mat og spising.

Tilby ting han liker, la ham spise selv osv. Om han får en favoritt-rett, om det så er pasta med ketchup, så server den ofte og gjerne. Lur oppi sunne ting av og til, kamufler grønnsaker ved å mose inn i sausen osv. Hjemmelagde boller, vafler, en kopp kakao i ny og ne.

MME er det mye næring i, dog ikke mye kalorier. Fortsett med MME. Til barnet vårt hadde vi oppi "Semper Energi" et pulver fra apoteket som gir ekstra kalorier, men ikke setter smak og farge. Videre likte han velling laget på MME, Semper og vanlig barnegrøtpulver, han drakk mye av dette til han var iallfall 1 1/2 år.

Han er videre ganske liten enda, mange barn er ikke modne til å spise mye av fast føde i den alderen.

Gi litt f.....i vanlige kostholdsråd om variert og kjempesunn mat,iallfall for en periode fremover, er mitt råd. Og slutt med veiingen på helsestasjonen:-)

[Gjest morentilfire]

Hvis man tar cøliaki-prøve etter å ha kuttet ut gluten i en periode selv, så vil prøven kunne slå ut som falsk negativ. Dvs. hvis man hadde spist glutenholdig mat i tiden før testen, så hadde den slått positivt ut på cøliaki, dersom man har dette. Så det å kutte ut gluten før en slik test er "skummelt" med tanke på at man kan få et feil resultat.

Takk, det var jo noe å tenke på. Kanskje prøven på cøliaki slo negativt ut fordi barnet rett og slett selv har valgt seg en grutenfri diett.

Hun spiste jo ikke mer enn en musebit av brøskiven, og kun når hun måtte.

Men kan det stemme at kroppen gir oss så sterke signaler?

[Gemini]

Takk, det var jo noe å tenke på. Kanskje prøven på cøliaki slo negativt ut fordi barnet rett og slett selv har valgt seg en grutenfri diett.

Hun spiste jo ikke mer enn en musebit av brøskiven, og kun når hun måtte.

Men kan det stemme at kroppen gir oss så sterke signaler?

At jenta di unngår glutenholdig mat fordi hun ikke tåler det, mener du?

Det kan nok hende hos noen. Jeg hørte om ei lita jente på ca 4-5 år som var med moren sin til homeopat for mange år siden. Det var moren som skulle få behandling for et-eller-annet, jenta var bare med. Jenta nektet å drikke melk hjemme, til morens store fortvilelse, for barn "må" jo drikke melk (det var i alle fall overbevisningen den gang). Moren hadde ikke nevnt dette eller noe annet om jentas helse for homeopaten, han bare ser på jenta og sier at hun ikke tåler melk. Helt ubevisst hadde altså jenta prøvd å unngå melk, som om kroppen hadde forstått at det ikke var bra for henne.