snart fire år og tisser seg ut

[Gjest mammaen til tisseren]

Har en gutt som blir fire til høsten. Han sluttet med bleie nå i sommer/vår, vi hadde massevis av uhell men så løsnet det og vi senket skuldrene. Første dag i barnehagen igjen etter ferien gikk det fint, hjemme går det fint nesten hele tiden. Andre dag i barnehagen tisset han seg ut og hadde ett uhell hjemme også. Ja,ja tenkte vi ikke alltid så lett.

Men, nå tisser han seg ut to og tre ganger i barnehagen, det går greit her hjemme men jeg passer på han som en hauk!

Hva skjer og hva kan vi gjøre?

Kan ikke fatte at det skal være noen som helst endring noe sted. Samme barnehage, ikke noen konflikter i hjemmet, barnehagepersonalet kan ikke se at det kan være noen grunn der til dette. De skal nå begynne med faste do tider.

Må legge til at han har en tvillingbror som sluttet sammtidig, han går det helt fint med, aldri noen uhell med han.

Noen som har opplevd det samme eller har noen råd?

[Trud]

Vi har en gutt på fire år som også har tisset seg ut lenge etter at han var ferdig med bleie. Han hadde rett og slett ikke tid til å gå på do! Det ble nedprioritert når valget stod mellom å fortsette leken eller ta en do pause :-)

I starten ble det ikke gjort noe nummer ut av det, men da vi skjønte årsaken, (han tisset aldri på seg om natta, da stod han opp å gikk på do)lot vi han forstå at det ikke var greit å tisse på seg bare fordi han ikke "gadd" å gå på do.Han fikk denne beskjeden både hjemme og i barnehagen,og problemet forsvant. Han har tisset seg ut noen ganger senere, men da fordi han har ventet litt for lenge og ikke rukket å få av buksa tidsnok.Tror nok man skal være forsiktig med noen kraftig reaksjon på dette før en vet hvorfor de tisser seg ut.

Han er jo ikke så gammel heller så det er vel ikke unormalt kanskje?!

[Gjest en annen mamma]

Jeg har et barn som sluttet med bleie rundt 2,5 år gammel. Det gikk kjempebra i flere måneder, så var vi på en en langweekend, og etter hjemkomst ble det fullstendig sprekk hva dogåing angår. Tisset seg ut mange ganger pr dag. Jeg så ingen annen råd enn å ta på bleie igjen. En måned etter var barnet på nytt klar for å slutte på nytt. Det gikk strålende i et halvt år. vi var på en ny helgetur, og det ble en ny "sprekk". både 6 og 7 skift hver dag, jeg fant ut at vi på nytt var nødt til å ta på bleie. etter en periode gikk det seg til også denne gang.

Begge gangene prøvde jeg belønningssystemet. Første gang med klistremerker, andre gang med små gaver. Men dette forverret bare situasjonen. At jeg maste om dogåingen forverret også situasjonen begge gangene.

Så ni måneder etter siste sprekk flyttet vi til et annet hus i samme boligområde bare et par hundre meter unna der vi bodde før. En ny sprekk. skvetting i buksa flere ganger daglig, og sa ikke ifra om uhellene. Men holdt seg tørr gjennom hele natta uten uhell der. Merkelig. Barnet var da blitt fire år og hadde vært såpass lenge uten bleie at jeg ikke syntes det var riktig å ta på bleie igjen. Men kjente at jeg var på tur inn i en ny ond sirkel med masing. så etter at barnet hadde hatt nok et uhell uten å si noe om det, spurte jeg rett ut. Hvorfor sier du ikke ifra om du er uheldig? Er det fordi mamma maser? Svaret kom kontant og ien oppgitt tone "JA". deretter inngikk vi en avtale om at mamma skulle prøve å slutte å mase, og barnet skulle gjøre sitt beste, og om det ble for sen på do så skulle det i si fra slik at det fikk på tørre klær med en gang.

Det ble uhell en dag til, og så gikk det over.

Mitt barn misliker forandringer, og det tyder på at barnet reagerer på forandringer med å begynne å skvette på seg. Det jeg har lært av de rundene vi har hatt er at det å "mase" om dogåingen bare gjør vondt verre". belønningssystemet fungerte heller ikke hos oss, men det er mange som har prøvd det med gode resultater, feks få et klistremerke for hver dag uten uhell.

Her på dr online finnes det er eget forum for dag og nattevætere. kikk innom der. Det kan være mange gode råd å finne der, og selv om jeg følte at det var slitsomt mens det sto på var det godt å lese om andre med samme problem. Og jeg innså at det problemet jeg og mitt barn hadde var bagateller i forhold til problemene andre hadde.

Lykke til!

[Fane]

Jeg har et barn som sluttet med bleie rundt 2,5 år gammel. Det gikk kjempebra i flere måneder, så var vi på en en langweekend, og etter hjemkomst ble det fullstendig sprekk hva dogåing angår. Tisset seg ut mange ganger pr dag. Jeg så ingen annen råd enn å ta på bleie igjen. En måned etter var barnet på nytt klar for å slutte på nytt. Det gikk strålende i et halvt år. vi var på en ny helgetur, og det ble en ny "sprekk". både 6 og 7 skift hver dag, jeg fant ut at vi på nytt var nødt til å ta på bleie. etter en periode gikk det seg til også denne gang.

Begge gangene prøvde jeg belønningssystemet. Første gang med klistremerker, andre gang med små gaver. Men dette forverret bare situasjonen. At jeg maste om dogåingen forverret også situasjonen begge gangene.

Så ni måneder etter siste sprekk flyttet vi til et annet hus i samme boligområde bare et par hundre meter unna der vi bodde før. En ny sprekk. skvetting i buksa flere ganger daglig, og sa ikke ifra om uhellene. Men holdt seg tørr gjennom hele natta uten uhell der. Merkelig. Barnet var da blitt fire år og hadde vært såpass lenge uten bleie at jeg ikke syntes det var riktig å ta på bleie igjen. Men kjente at jeg var på tur inn i en ny ond sirkel med masing. så etter at barnet hadde hatt nok et uhell uten å si noe om det, spurte jeg rett ut. Hvorfor sier du ikke ifra om du er uheldig? Er det fordi mamma maser? Svaret kom kontant og ien oppgitt tone "JA". deretter inngikk vi en avtale om at mamma skulle prøve å slutte å mase, og barnet skulle gjøre sitt beste, og om det ble for sen på do så skulle det i si fra slik at det fikk på tørre klær med en gang.

Det ble uhell en dag til, og så gikk det over.

Mitt barn misliker forandringer, og det tyder på at barnet reagerer på forandringer med å begynne å skvette på seg. Det jeg har lært av de rundene vi har hatt er at det å "mase" om dogåingen bare gjør vondt verre". belønningssystemet fungerte heller ikke hos oss, men det er mange som har prøvd det med gode resultater, feks få et klistremerke for hver dag uten uhell.

Her på dr online finnes det er eget forum for dag og nattevætere. kikk innom der. Det kan være mange gode råd å finne der, og selv om jeg følte at det var slitsomt mens det sto på var det godt å lese om andre med samme problem. Og jeg innså at det problemet jeg og mitt barn hadde var bagateller i forhold til problemene andre hadde.

Lykke til!

Takk for svar! Tror nok ikke dette kommer av forandring for vi har ikke gjort noe utenom vanlig de siste ukene. Kan være ett poeng å ikke mase, jeg skal prøve på det

[Gjest mammaen til tisseren]

Vi har en gutt på fire år som også har tisset seg ut lenge etter at han var ferdig med bleie. Han hadde rett og slett ikke tid til å gå på do! Det ble nedprioritert når valget stod mellom å fortsette leken eller ta en do pause :-)

I starten ble det ikke gjort noe nummer ut av det, men da vi skjønte årsaken, (han tisset aldri på seg om natta, da stod han opp å gikk på do)lot vi han forstå at det ikke var greit å tisse på seg bare fordi han ikke "gadd" å gå på do.Han fikk denne beskjeden både hjemme og i barnehagen,og problemet forsvant. Han har tisset seg ut noen ganger senere, men da fordi han har ventet litt for lenge og ikke rukket å få av buksa tidsnok.Tror nok man skal være forsiktig med noen kraftig reaksjon på dette før en vet hvorfor de tisser seg ut.

Han er jo ikke så gammel heller så det er vel ikke unormalt kanskje?!

Jeg tenkte også det kanskje var at han ikke ville avbryte leken, men det kan skje mens han sitter og spiser middag og!

Når jeg spør han litt ut om hvorfor, og om han vil begynne med bleie igjen vil han liksom ikke svare meg. Han snur seg vekk, begynner å snakke om andre ting. Om jeg ikke gir meg finner han på unnskyldninger som at det er min feil for jeg har ikke lagd hinderløype til han f.eks. (uten at jeg har lovet å lage noen hinderløype!)

Har prøvd å ignorere, har prøvd å premiere og har prøvd å prate med han om det.

Håper bare jeg klarerr å skjule at jeg blir oppgitt!

Stakkars gutten

[Gjest endringer i daglig rutine]

Takk for svar! Tror nok ikke dette kommer av forandring for vi har ikke gjort noe utenom vanlig de siste ukene. Kan være ett poeng å ikke mase, jeg skal prøve på det

Det kan ha vært nok forandring for ham, bare det å begynne i barnehagen igjen etter ferien.

[bangkok]

I mine øyne høres dette helt normalt ut. Min er faring er at det er ganske vanlig med tilbakefall.

Jeg har også tvillinger, og den for den ene var det sjeldne med uhell etter bleieslutt, men for den andre kom det med jevne mellomrom.

Tror det beste er å slappe av, ikke kommentere det og stresse det over for ham.

Send med masse skift i barnehagen, og minn dem på å ta ham på do før mat, før utelek osv.

Hjemme fungerte det best for oss å bare si no sånt som " oisann glemte du deg ",i et vennlig tonefall og skifte klær, uten for mye utspørring.

Vi gjorde også skiftingen litt diskre, ikke nødvendig at for eksempel tvillingbroren skjønner at han har hatt et uhell.

Det

er mye konkurranse blandt tvillinger, og det at den ene i flere sammenhenger er flinkere til noe enn den andre, kan skape usikkerhet og følelse av å ikke mestre, som igjen kan føre til flere uhell.

Ønsker dere masse lykke til !

[mamma10]

Jeg tenkte også det kanskje var at han ikke ville avbryte leken, men det kan skje mens han sitter og spiser middag og!

Når jeg spør han litt ut om hvorfor, og om han vil begynne med bleie igjen vil han liksom ikke svare meg. Han snur seg vekk, begynner å snakke om andre ting. Om jeg ikke gir meg finner han på unnskyldninger som at det er min feil for jeg har ikke lagd hinderløype til han f.eks. (uten at jeg har lovet å lage noen hinderløype!)

Har prøvd å ignorere, har prøvd å premiere og har prøvd å prate med han om det.

Håper bare jeg klarerr å skjule at jeg blir oppgitt!

Stakkars gutten

Jeg kjenner godt til problemet.

Min gutt fortalte (5 år gammel) at han ikke kjente at han skulle tisse før det var for sent - selv om han alltid kjente behovet for å gå på do mom natten, om han måtte det.

Ved en tilfeldighet kom vi borti en Refleksolog, som maserte spesielle sener i låret og magen hans. Hun plasserte også noen små perler på øret hans med tape. Og etter to behandlinger var problemet over! Dette er over et halvt år siden nå.

Kanskje behandlingen hjalp? Vet ikke, men gutten min har det mye bedre - og vi vasker litt mindre tøy.

Refleksologi er en alternativ behandlingsform som koster noen kroner - og jeg vet ikke hvor vitenskapelig det er fundert - men det virket logisk med refleksjonene hun ga meg om spente sener som sperret for sensitiviteten knyttet til behov for tømming.

Det er kanskje verd å prøve, hvis ting ikke blir bedre av seg selv! Lykke til!