Bør en 5-6 åring kunne takle sinnet sitt?

[Gjest evy marie]

Sønnen min er nå 6 år. Det siste året har han noen ganger blitt så sint at han omtrent eksploderer.

Det er nesten ingenting som skal til heller. En uskyldig kommentar eller litt erting og tøysing er nok. Da fyrer han seg opp og blir sint som en okse.

Dette har skjedd en gang overfor hans tante og en gang overfor en barnehageansatt. Og flere ganger overfor meg.

Når det er meg han blir sint på, er det så ille at han flyr på meg og går løs på meg med knyttneven.

Dette sinnet hans synes jeg er skikkelig skremmende. Det virker som om han mister all kontroll og selvbeherskelse.

Er det det normalt med slik oppførsel? Hvordan bør jeg takle det?

Jeg føler meg som en litt dårlig mor etter disse utbruddene, da det kanskje er jeg som har gjort noe feil i oppdragelsen av gutten?

[Lillemus]

Du har nok ikke gjort noe feil, nei. ) Men hold hendene hans og forklar ham at det er helt greit å bli sint, men det er ikke lov til å slå. Jeg pleier å si til Snuppa mi at hvis hun er så sint så får hun heller gå og slå i madrassen eller puta si fremfor å slå meg, for det får hun ikke lov til. Da begynner hun som regel å le. )

[PieLill]

Du behøver ikke gjøre noe spesielt galt for at en 5-6-åring skal oppføre seg slik. Mange barn kan være nokså rabiate i den alderen.

Det som blir veldig galt er om man ikke reagerer, setter grenser og stiller krav.

Gutten din har tydligvis ikke lært å styre sinnet sitt ennå. Mange kan ikke når de er 5-6. Men han kan lære å gjøre det.

Jeg tror barn lærer å styre seg ved at voksne reagerer, tildels meget skarpt på utbrudd der de går løs på andre. Å slå mamma er totalt uakseptabelt og skal utløse et middels ragnarokk.

Barn lærer ved å ikke oppnå noe med sine utbrudd.

Barn lærer ved at konsekvensene av slike handlinger blir så negative at det ikke er verdt det.

Barn lærer ved at voksne opptrer med både krav og forventning om større selvbeherskelse. Selv om kravet i øyeblikket kan virke krasst, viser det at man har tro på barnet.

Barn lærer ved å bli veiledet i og oppmuntret til teknikker for å ikke bli destruktive når de blir rasende. E.g. slå på senga, telle til ti, knytte hendene bak ryggen osv. Ikke si noe før de har gjennvunnet et minimum av balanse.

Barn blir trygge ved at de voksne tar tingene der og da, og siden ikke ripper opp i det. Det er direkte destruktivt å dra inn tidligere feiltrinn når man irettesetter barn. Da mister barna motet og føler det ikke er noen vits i å forsøke.

Et barn får selvtillit av å kjenne at mamma og pappa og andre viktige voksne liker han/henne. Ikke til tross for, men bare fordi de liker barnet.

Sist men ikke minst. Barn lærer å styre sinnet i svært ulikt tempo. Noen barn trenger mer tid og mye fastere grenser og veiledning. Så det blir tullete og destruktivt å sammenligne barn med hverandre på dette området. Eller å tro foreldrene med de roligste barna er de flinkeste foreldrene.

Jeg blir ikke sjokkert av å se en 6-åring slå sin mor. Men jeg blir veldig sjokkert om moren ikke reagerer sylskarpt.

mvh

[sammfunnskritiker]

Sinne er et komplekst atferdsmønster- og er ikke alltid lett å håndere. En hovedregel syns jeg er å mæte barnets sinne- og gjøre minst mulig styr ut av utbruddet.

Barn på 5-6 år kontrollere ikke sinnet sitt, men vet godt hva som er riktig og galt. Derfor fungerer samvittigheten ofte som straff nok.

Jeg tror en god ide er å linke på noen strategier for sinnekontroll til barnet. Hva gjør du selv når du blir sint? Kan barnet bruke dine strategier?

Å fortelle, å vise barnet alternative måter å handle på- tror jeg er den riktige måten å møte barns sinne på.