I nabolaget

[Gjest Hva gjør vi?]

Vi har en gutt på 5 1/2 år som leker mest med ei jente på 6. De er mye sammen, men krangler mye og går ikke så godt sammen.

Ellers er det mest gutter her i nabolaget. Den yngste er snart 7 og gutten vår er veldig begeistret for ham. Men han har en eldre bror på rundt 9 som leker med andre på 9-10 år. Denne gutten er mest sammen med dem. Han har vært her hos oss bare tre-fire ganger.

Han tar ikke kontakt med vår gutt og vaå gutt er litt engstelig for å gå ned til dem. De har en trampoline med netting der og moren til disse brødrene sier at gutten vår er for liten til å hoppe i trampolina. Så da blir det til at han står utenfor å ser når de hopper, når han først har våget seg ned der...

Hva bør vi gjøre i denne situasjonen? Er usikker på dette. Gutten vår vil så gjerne leke med denne gutten.

[tiliti]

Jeg ville snakket med guttenes mor. Skjer rett som det er at mødre tar kontakt med meg fordi deres barn vil leke med vesla - eller jeg må ta kontakt med deres mødre så vi kan bli enige om alt fra tidspunkt (dersom de bor langt unna) til felles regler - f.eks det med trampoline. Samtalen bør nok ikke gå på "du har bestemt dette og du tar feil", men kanskje dere heller skal ringe på døra sammen og spørre om han kan få lov å hoppe litt på trampolinen deres? På den måten kan du muligens få lirket inn til moren at du synes gutten er stor nok, uten at du klager på hennes beslutning.

De fleste femåringer hopper vel på trampoline?

Vesla er forresten 5,5 år gammel og bestekameraten er 7,5. Går helt fint, jeg synes ikke aldersforskjellen er så enorm men merker jo at det er en liten forskjell i friheten han har i forhold til den jeg kan gi vesla nå mht hvor man oppholder seg.

[grot]

Er enig i at de fleste femåringer hopper på trampoline, men jeg ville nok heller ikke ønsket meg det ansvaret om han skulle hoppe sammen med 7,9, og 10-åringer. Med 7-åringen går det jo helt sikkert fint, men det blir stor forskjell på aktiviteten til en fem- og tiåring på trampoline. Ikke minst vekt,om de skulle falle oppå hverandre.

Synest derfor ikke man skal sette en mor i den situasjonen at hun føler hun må stå ute og følge med fordi hun synest femåringen er i minste laget. Men det går jo an å spørre om femåringen kan få bli med de gangene mor er der sammen med han og passer på. På den måten kan kanskje fem- og sjuåringen få bedre kontakt også:-)

[Gjest abrahamsen]

Jeg ville snakket med guttenes mor. Skjer rett som det er at mødre tar kontakt med meg fordi deres barn vil leke med vesla - eller jeg må ta kontakt med deres mødre så vi kan bli enige om alt fra tidspunkt (dersom de bor langt unna) til felles regler - f.eks det med trampoline. Samtalen bør nok ikke gå på "du har bestemt dette og du tar feil", men kanskje dere heller skal ringe på døra sammen og spørre om han kan få lov å hoppe litt på trampolinen deres? På den måten kan du muligens få lirket inn til moren at du synes gutten er stor nok, uten at du klager på hennes beslutning.

De fleste femåringer hopper vel på trampoline?

Vesla er forresten 5,5 år gammel og bestekameraten er 7,5. Går helt fint, jeg synes ikke aldersforskjellen er så enorm men merker jo at det er en liten forskjell i friheten han har i forhold til den jeg kan gi vesla nå mht hvor man oppholder seg.

Det går fint at en 5 åring og en 7 åring leker. Helt til det kommer andre barn på 7 år eller mer.. Da er ikke 5 åringen så morsom å leke med lenger.

Slik har iallefall vi opplevd det. Så om mulig ville jeg prøvd å finne andre venner til 5 åringen. Det er så sårt og plutselig ikke være bra nok.

[tiliti]

Det går fint at en 5 åring og en 7 åring leker. Helt til det kommer andre barn på 7 år eller mer.. Da er ikke 5 åringen så morsom å leke med lenger.

Slik har iallefall vi opplevd det. Så om mulig ville jeg prøvd å finne andre venner til 5 åringen. Det er så sårt og plutselig ikke være bra nok.

Var redde for det vi også, men vesla leker like gjerne sammen med 7-åringen og en annen gutt på 8,5.

Kanskje det er et mirakel