Spise mat på skolen.

[Gjest vanskelig er det]

Nå har sønnen kommet så langt i skolen at det er tid for mat og helse på skolen(heimkunnskap).

Så har det seg sånn at han kun spiser hjemme hos seg selv + restaurant går bra.

Alle som tilbyr han mat,godterier,drikke etc får et bestemt nei samme hvor mye de lokker og lirker så sier han nei takk.

Vi har bedt folk som vi kjenner la være å fortsette å spørre ham hvis han har sagt nei da dette er litt sårt for ham.

Det jeg lurer på er hvordan vi skal gå fram i disse timene på skolen?

Han har aldri spist mat på skolen før.

Skal han bare få være med å lage mat å sitte å se på mens de andre spiser eller er det lurt å gjøre det annerledes?

Tenker også på medelever som kanskje ikke liker det de lager og likevel blir bedt om å smake å så skal min sønn slippe unna, det blir kanskje urettferdig?

Uff jeg har ikke tenkt på dette før han kom hjem med et skjema for å fylle ut om han er allergisk mot noe mat.

Gode råd mottas med takk!

[frosken]

Har du prøvd å spørre ham hva han synes vil være den beste løsningen?

Eller vil det nytte å presentere det å spise på heimkunnskapen som en del av undervisningen, akkurat som man gjør bestemte ting i andre fag?

[Gjest Aviaana]

Da jeg gikk på skolen og hadde heimkunnskap, hadde ikke skolen råd til at vi skulle spise maten selv. Den måtte selges til lærerne, eller vi måtte kjøpe den.

MÅ de spise maten de selv lager?

er det ikke nok å smake?

[Gjest vanskelig er det]

Da jeg gikk på skolen og hadde heimkunnskap, hadde ikke skolen råd til at vi skulle spise maten selv. Den måtte selges til lærerne, eller vi måtte kjøpe den.

MÅ de spise maten de selv lager?

er det ikke nok å smake?

Det kommer på det samme for ham om han må smake eller spise, begge deler er like vanskelig for ham.

[Gjest mamma'n hans]

Jeg ville ha skrevet hvordan det er med ham, jeg, under "allergier" - og kalt det aversjon. Rett og slett skrevet at det kan tenkes han vil si nei, og når han gjør det, ikke mas mer. Men - dette er en ny situasjon, kanskje den ikke blir noe problem for ham i det hele tatt!

Poenget, tror jeg, er at læreren må få vite at han ikke skal presses, og dessuten være klar til å stå ved siden hans dersom andre barn presser ham og støtte ham i at det er lov å la være.

Men jeg tenker at heimkunnskapsmaten blir en slags blanding av hjemme-mat og restaurant - så du skal se det går helt greit.

Jeg tenker også at problemet med mat andre steder kan ha å gjøre med at han ikke har oversikten over hva maten består av - en oversikt han har hjemme, og når han lager den selv?

Min sønn har i alle fall mange rare ideer - f.eks. nekter han konsekvent å spise frukt fra mormors hage - fordi han ikke vet hva som kan ha vært sprøytet på den eller om noen dyr har sittet på den. Men frukt fra butikken, derimot, det er helt topp! På skolekjøkkenet kunne han noen ganger spise veldig godt - andre ganger sverge at akkurat den maten var han absolutt allergisk mot og nekte å spise. Poteter, f.eks., ble han plutselig veldig allergisk for noen uker. Men bare på skolen...

Det er en logikk der, skjønner du, når de sier nei. En indre logikk - som vi andre ikke alltid ser eller forstår...og derfor kan det godt tenkes at skolekjøkkenmaten går ned på høykant av og til - og andre ganger kanskje ikke.

[Gjest Vanskelig er det]

Jeg ville ha skrevet hvordan det er med ham, jeg, under "allergier" - og kalt det aversjon. Rett og slett skrevet at det kan tenkes han vil si nei, og når han gjør det, ikke mas mer. Men - dette er en ny situasjon, kanskje den ikke blir noe problem for ham i det hele tatt!

Poenget, tror jeg, er at læreren må få vite at han ikke skal presses, og dessuten være klar til å stå ved siden hans dersom andre barn presser ham og støtte ham i at det er lov å la være.

Men jeg tenker at heimkunnskapsmaten blir en slags blanding av hjemme-mat og restaurant - så du skal se det går helt greit.

Jeg tenker også at problemet med mat andre steder kan ha å gjøre med at han ikke har oversikten over hva maten består av - en oversikt han har hjemme, og når han lager den selv?

Min sønn har i alle fall mange rare ideer - f.eks. nekter han konsekvent å spise frukt fra mormors hage - fordi han ikke vet hva som kan ha vært sprøytet på den eller om noen dyr har sittet på den. Men frukt fra butikken, derimot, det er helt topp! På skolekjøkkenet kunne han noen ganger spise veldig godt - andre ganger sverge at akkurat den maten var han absolutt allergisk mot og nekte å spise. Poteter, f.eks., ble han plutselig veldig allergisk for noen uker. Men bare på skolen...

Det er en logikk der, skjønner du, når de sier nei. En indre logikk - som vi andre ikke alltid ser eller forstår...og derfor kan det godt tenkes at skolekjøkkenmaten går ned på høykant av og til - og andre ganger kanskje ikke.

Nå har kontakt lærer snakket med heimkunnskapslærer og det ser ut som dette ordner seg.

Han spiser rett å slett ikke sammen med andre enn oss foreldrene selv om det er liveretten hans så sier han nei takk.

Han sier nei takk til alt sammen-mat,drikke,godterier,snacks osv absolutt ingenting går det å lokke han med.

Jeg er spent nå når jeg snart skal på reise og han må være hos andre i 4 dager, han kommer ikke til å spise noe på de dagene og kanskje heller ikke gå på do.

Jeg er skitredd men må reise.

[Gjest korma]

Går ut fra at dere har forsøkt hos psykolog mm for å forsøke å hjelpe ham med dette problemet? Har dere forresten prøvd hypnoterapi (terapeutisk hypnose)? Det virker mot veldig mye, men gutten må jo selv ønske å kvitte seg med problemet.

Det kan lett utvikle seg til å bli et virkelig handicap for ham om det ikke gjøres noe med det.

[nattfuglen]

Da jeg gikk på skolen og hadde heimkunnskap, hadde ikke skolen råd til at vi skulle spise maten selv. Den måtte selges til lærerne, eller vi måtte kjøpe den.

MÅ de spise maten de selv lager?

er det ikke nok å smake?

Jeg er lærer i ungdomsskolen og underviser bl.a. i mat og helse. Det blir dekket et hyggelig bord og elevene får tilbud om å spise maten de har laget. De aller fleste er begeistret for det, synes det er både hyggelig og godt. Selvsagt må de verken spise eller smake hvis de ikke har lyst. Det er helt frivillig om de vil spise, hva de vil spise av det som blir servert og om de vil spise opp det de har forsynt seg med.Men som sagt, de aller fleste spiser med stor glede.

Det må være svært vanskelig for et barn å ikke klare å spise uten at foreldrene er tilstede. Jeg håper virkelig han får kyndig hjelp. Jeg forstår ikke hvordan han kan klare å konsentrere seg på skolen en hel dag uten tilførsel av næring. Stakkars barn.