Ang baby og søvn... igjen ;)

[Solsikkefrø]

Min baby er nå 4 mnd gammel, men for å sovne er han blitt vant med å vugges i søvn, eller sovne med puppen. Jeg mener det er galt når han er såpass mange mnd. Er det noen der ute som kan gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre? Han er trøtt mellom 22.00 og 22.30, men hvis vi bare legger ham i sengen hyler han. Vi gir ham så mye mat han orker, og i tillegg har han helt ny og ren bleie og har fått masse kos i løpet av dagen.

Takker for alle svar!!!

[filiokus81]

Jeg syns han er for liten til at du skal begynne å være "streng" ved legging allerede nå. Når han gråter, lærer han at verden er til å stole på ved at du kommer og gir trøst. Med en gang, ikke etter at han har ligget og grått en stund.

Hvordan sover han om dagen? Jeg tror jeg ville prøvd å skaffe meg oversikt over søvnrytmen hans i løpet av hele døgnet, og ikke bare fokusert på leggesituasjonen. Sover han to lurer? Flere? Hvor lenge sover han i strekk? Når står dere vanligvis opp?

Ved å se på det under ett kan det hende du oppdager at problemet ligger et helt annet sted enn du trodde.

Sånne småtasser liker rutiner. Stå opp på samme tid hver dag, lurene etter så og så mange timer etc. Når dagsovingen fungerer bra blir leggingen lettere også.

Hvis du holder han våken på ettermiddag/kveld for at han skal legge seg fint, er det generelt sett en dårlig idé når de er såpass små. La han styre det selv en stund (dersom dere ikke har en definert rutine som fungerer bra) og se hvordan det utarter seg.

Ta tegnene på at han er trøtt med en gang, og legg han straks han viser at han vil sove. Trøtte barn er lette å legge, overtrøtte barn er et mareritt )

22-2230 er kanskje litt i seneste laget for han? Jeg tror jeg ville prøvd å vri døgnet litt, stått opp tidligere og i seng tidligere. Da får du litt mer tid for deg selv om kvelden også.

Til slutt: Hvis du gjerne vil at han skal sovne i sin egen seng, kan du f.eks gjøre overgangen gradvis ved å legge han ned rett før han sovner i armene dine. Vær der med han, stryk han på ryggen, hold han i hånden, gi ham smokken (hvis han bruker smokk), gjør det som skal til for å roe han. Gråter han seg "bort" tar du han opp igjen og prøver på nytt. Etterhvert oppdager han forhåpentligvis at det går an å sovne i sin egen seng også, og ikke bare i mammas armer.

Etterhvert trekker du deg lenger bort, legger han i stadig mer våken tilstand osv. Men jeg mener som sagt at en knert på 4 mnd er ALTFOR liten til å ligge alene og gråte i sin egen seng, så jeg ville gjort det så mildt, snilt og gradvis som overhodet mulig.

Lykke til, håper noe av det jeg har sagt kan hjelpe i alle fall!

Klem fra filiokus81, som også har strevd med baby som ikke ville sove selv. Hun er forøvrig nå 11 mnd, og sovner som en engel i sengen sin )

[Gjest gjorde jeg]

legg deg sammen med han,til han sovner?

[Solsikkefrø]

Jeg syns han er for liten til at du skal begynne å være "streng" ved legging allerede nå. Når han gråter, lærer han at verden er til å stole på ved at du kommer og gir trøst. Med en gang, ikke etter at han har ligget og grått en stund.

Hvordan sover han om dagen? Jeg tror jeg ville prøvd å skaffe meg oversikt over søvnrytmen hans i løpet av hele døgnet, og ikke bare fokusert på leggesituasjonen. Sover han to lurer? Flere? Hvor lenge sover han i strekk? Når står dere vanligvis opp?

Ved å se på det under ett kan det hende du oppdager at problemet ligger et helt annet sted enn du trodde.

Sånne småtasser liker rutiner. Stå opp på samme tid hver dag, lurene etter så og så mange timer etc. Når dagsovingen fungerer bra blir leggingen lettere også.

Hvis du holder han våken på ettermiddag/kveld for at han skal legge seg fint, er det generelt sett en dårlig idé når de er såpass små. La han styre det selv en stund (dersom dere ikke har en definert rutine som fungerer bra) og se hvordan det utarter seg.

Ta tegnene på at han er trøtt med en gang, og legg han straks han viser at han vil sove. Trøtte barn er lette å legge, overtrøtte barn er et mareritt )

22-2230 er kanskje litt i seneste laget for han? Jeg tror jeg ville prøvd å vri døgnet litt, stått opp tidligere og i seng tidligere. Da får du litt mer tid for deg selv om kvelden også.

Til slutt: Hvis du gjerne vil at han skal sovne i sin egen seng, kan du f.eks gjøre overgangen gradvis ved å legge han ned rett før han sovner i armene dine. Vær der med han, stryk han på ryggen, hold han i hånden, gi ham smokken (hvis han bruker smokk), gjør det som skal til for å roe han. Gråter han seg "bort" tar du han opp igjen og prøver på nytt. Etterhvert oppdager han forhåpentligvis at det går an å sovne i sin egen seng også, og ikke bare i mammas armer.

Etterhvert trekker du deg lenger bort, legger han i stadig mer våken tilstand osv. Men jeg mener som sagt at en knert på 4 mnd er ALTFOR liten til å ligge alene og gråte i sin egen seng, så jeg ville gjort det så mildt, snilt og gradvis som overhodet mulig.

Lykke til, håper noe av det jeg har sagt kan hjelpe i alle fall!

Klem fra filiokus81, som også har strevd med baby som ikke ville sove selv. Hun er forøvrig nå 11 mnd, og sovner som en engel i sengen sin )

Tusen takk for innlegget Problemet er at jeg har fått beskjed på helsestasjonen at jeg må legge ham våken, for han skal ikke vennes til å sovne ved brystet eller å bli vugget. Dessuten står det i babyboken at man må bare glemme å legge babyen hvis han er våken og ikke har tegn på å ville sove enda. Han blir ikke trøtt før klokken nærmer seg 22.00. Når han først sovner, sover han i 6-7 timer før han skal ha seg litt mat for så å sove videre noen timer til, og vi våkner sammen mellom 8 og 9 om morgenen. Da får han mat oppi sengen hos meg og vi koser oss en halvtimes tid før vi står opp og tar morgenstell.

På dagtid sover han lite. Pleier å amme ham igjen klokken 11.00 og da sovner han når han er mett og god og ligger midt i dobbelsengen med klær på og sover til ca 12.00/12.30...

Så går det noen timer og han sover kanskje en halvtime på ettermiddagen, men ikke noe mer... Og slik går dagene...

[filiokus81]

Tusen takk for innlegget Problemet er at jeg har fått beskjed på helsestasjonen at jeg må legge ham våken, for han skal ikke vennes til å sovne ved brystet eller å bli vugget. Dessuten står det i babyboken at man må bare glemme å legge babyen hvis han er våken og ikke har tegn på å ville sove enda. Han blir ikke trøtt før klokken nærmer seg 22.00. Når han først sovner, sover han i 6-7 timer før han skal ha seg litt mat for så å sove videre noen timer til, og vi våkner sammen mellom 8 og 9 om morgenen. Da får han mat oppi sengen hos meg og vi koser oss en halvtimes tid før vi står opp og tar morgenstell.

På dagtid sover han lite. Pleier å amme ham igjen klokken 11.00 og da sovner han når han er mett og god og ligger midt i dobbelsengen med klær på og sover til ca 12.00/12.30...

Så går det noen timer og han sover kanskje en halvtime på ettermiddagen, men ikke noe mer... Og slik går dagene...

Jeg syns det høres ut som om han kanskje sover litt lite i løpet av et døgn, og de sier jo at søvn avler søvn.

Men unger er forskjellige, kanskje han rett og slett ikke trenger mer?

En måte å skyve på leggetidspunkt på kan være å bruke leggerutinen bevisst.

La oss si at hver kveld, en time eller så før sengetid, begynner du på det samme ritualet. Det trenger ikke vært voldsomme greier, planlagt ned til minste detalj, men nærmest en slags stikkordsliste du går gjennom.

F.eks:

Klokka 21 demper du lysene inne. Tv'n/stereoen/pc-spillet (eller hva som nå måtte stå på) dempes også. Fra nå av er det rolige aktiviteter som gjelder, ikke mer hipsing og hapsing og flyleker rundt i leiligheten.

Ta babyen på fanget, syng for han, les en bildebok (som han ikke skjønner enda, men det er ikke sååå lenge til )

Hvis han får grøt, så gir du han det, før du f.eks bader han. Gi nattapuppen inne på det mørke soverommet, og så er det natt.

Etterhver som han kjenner igjen kveldsrutinen vil han sannsynligvis begynne å bli trøtt straks du setter igang. Det har med assosiasjoner å gjøre, og søvnassosiasjoner er en praktisk ting å være bevisst på. Ved å gradvis begynne kveldsrutinen litt og litt tidligere, kan du manipulere leggetiden hans.

I kombinasjon med dette bør du også stå opp til fast tid hver dag, gjerne tidligere og tidligere i forhåndsbestemte intervaller.

MEN nå sa du vel strengt tatt ikke at du hadde lyst til å legge han tidligere, så bare drit i det ovennevnte hvis det er helt utenfor hva du ønsker )

På denne linken finner du masse om søvn og øeggeproblemer, og kanskje også svaret på nettopp det du trenger å vite?

http://www.nybaktmamma.com/plassen/forumdisplay.php?s=17e5c35362b0fb2b0a18d4e440f9a4d8&f=45

Les i alle fall den øverste tråden ("Tips til dere som sliter med søvn"), mye nyttig der.

Der finner du også en referanse til en bok kalt "The no-cry sleep solution" som kan være en nyttig investering. Jeg har lest den, og selv om jeg er uenig i mange av forfatterens tips til fremgangsmåter lærte jeg en del nyttige ting om søvnmønster og søvnassosiasjoner hos spedbarn. For meg var det dermed nyttig lesning, selv om jeg brukte min egen fremgangsmåte for å få lillemor til å sove (noe du også helt sikkert ender med å gjøre samme hvor mye du leser om emnet - ingen kjenner tross alt din sønn like godt som deg, og ingen andre enn du vet hva som vil fungere for nettopp dere).

Igjen: Lykke til!

[Gjest aniio]

Da mine var små babyer lot jeg de sovne ved brystet. Det sluttet de med da de ble større og mer nysgjerrige. Senere sovnet de uten problemer.

[Paloma]

Tusen takk for innlegget Problemet er at jeg har fått beskjed på helsestasjonen at jeg må legge ham våken, for han skal ikke vennes til å sovne ved brystet eller å bli vugget. Dessuten står det i babyboken at man må bare glemme å legge babyen hvis han er våken og ikke har tegn på å ville sove enda. Han blir ikke trøtt før klokken nærmer seg 22.00. Når han først sovner, sover han i 6-7 timer før han skal ha seg litt mat for så å sove videre noen timer til, og vi våkner sammen mellom 8 og 9 om morgenen. Da får han mat oppi sengen hos meg og vi koser oss en halvtimes tid før vi står opp og tar morgenstell.

På dagtid sover han lite. Pleier å amme ham igjen klokken 11.00 og da sovner han når han er mett og god og ligger midt i dobbelsengen med klær på og sover til ca 12.00/12.30...

Så går det noen timer og han sover kanskje en halvtime på ettermiddagen, men ikke noe mer... Og slik går dagene...

Heisan,

Mine to første babyer ammet jeg i søvn, det fungerte så fing og greit, og var dessuten en veldig koselig måte å avslutte dagen. I alle bøkene og på helsestasjonen var rådet at dette kom til å skape endeløse problemer i aldri så lang tid - men jeg tenkte jeg fikk ta det som det kom. Det gikk helt fint, da eldstemann var ca 1 1/2 begynte det å ta fryktelig lang tid, så da innførte vi nye rutiner med lesing av bøker og synging og så gikk mamma - det ble litt protester noen kvelder, men så var det greit. Det går ann å endre rutinene underveis, når en metode ikke virker lenger kan man innføre noe nytt. Babyen min nå blir kjempetrøtt rundt kl 22, da sovner hun enten på fanget, eller i sengen med smokk.

Lykke til - ikke stress hvis du har en metode som fungerer for dere nå.

[jubalong70]

For noen byr det ikke på problemer å amme dem i søvn, og barna takler overgangen til ikke amming helt greit. For andre blir det et stort problem, både for mor og barn.

Jeg synes du skal lytte litt til hva magen din sier. Synes _du_ det er greit å amme ham i søvn? Da slutter du å gjøre som helsesøster sier. Hun er ingen fasit på alle barn.

Men synes du det blir litt slitsomt å måtte være tilgjengelig hele tiden, da er tiden inne til å gjøre noen endringer.

Han er for liten til å skulle ligge å hylskrike alene. Men han har ikke noe vondt av å måtte surve litt mens du sitter ved senga og koser litt med ham.

Kanskje han liker det hvis du sitter ved senga og synger noen vuggesanger?

Det kan også begynne å bli på tide å legge ham tidligere. Kanskje du nå kan innføre et fast kveldsrituale som du så gradvis gjennomfører tidligere og tidligere. (Siden du er alene mye av tiden nå, synes du sikkert det kan være godt med litt kveldstid alene?)

Vi har hatt følgende kveldsrituale på våre barn:

Kveldsmat (pupp eller grøt alt ettersom hvor gamle de var/er).

Kveldsbad i badekaret. MAsse plasking og lek i badekaret (de har alle stortrivdes i badekaret).

Kos på stellebordet mens vi tar på pysj.

Inn på stua/soverommet og lese bok. (Vi begynte med å lese når de var ca. 4 mnd gamle. Bøker med bilder av dyr er kjempekjekt. Da kan man lage dyrelyder og synge diverse sanger med dyr mens barnet ser på bildene.)

Så kveldspupp.

Opp i seng. Samme nattasang hver natt. Og så God Natt.

Storesøster godtok at vi gikk med en gang. Mellomsøster protesterte kraftig en kort periode før hun roet seg.

Lillebror brukte lang tid på roe seg, og jeg satt ganske mye hos ham i begynnelsen. Han roet seg ikke ved at jeg sang, men jeg bare satt ved senga og løste Sudoku i det nesten mørke rommet...

Etterhvert fant han ut at det var greit å roe seg selv uten mor tilstede. Og de siste 3-4 mnd har vi bare lagt ham, sunget, sagt natta og så gått ut. Så popler han litt for seg selv før han sovner.

Vedr. dagsoving; sover han mer om du triller?