Hun har ikke slått seg til ro på sfo

[Paloma]

Dette er en liten løveunge så hun innrømmer ikke sine svakheter sånn uten videre nei! )

Har sendt mail til leder på sfo nå så vi får se. Jeg husket henne godt da jeg så navnet og hun har tatt seg fint av broren i den perioden han slet litt i alle fall. Men huff - så vondt det er!

Ja det er fælg, og løvemor skyr ingen midler! Det var like før jeg solgte huset og flyttet dit bestevennen fra barnehagen går på skole!! Men så tok jeg med i det og bestemte meg for å ikke ringe Notar før etter helgen i alle fall... : )))

Men bra at du tar tak i det jo før jo heller!

[Lillemus]

Skriv mail, du!

Men det jeg mente var at SFO-leder er jo der også når det er stille og rolig og ingen barn

Jeg har skrevet mail, men det var ikke så lurt å sitte her i skranken og skrive - jeg holdt på å begynne å grine jo... *Snufs*

[Mirabell]

Huff, det der er ikke noe kjekt, nei! Jeg har ikke noe råd, annet enn å tipse deg om det Jesper Juul skrev i det siste A-magasinet (nå sist fredag). Jeg syns det var nyttig lesning for meg, i alle fall.

[Lillemus]

Ja det er fælg, og løvemor skyr ingen midler! Det var like før jeg solgte huset og flyttet dit bestevennen fra barnehagen går på skole!! Men så tok jeg med i det og bestemte meg for å ikke ringe Notar før etter helgen i alle fall... : )))

Men bra at du tar tak i det jo før jo heller!

Jeg sitter jo her og håper at når jeg henter henne i dag så er hun ivrig opptatt i lek og vil ikke være med hjem...

Herregud - har aldri hatt det så vondt i hjertet mitt tror jeg! Jeg er på griner'n hele tiden jo... *Snufs*

[Lillemus]

Huff, det der er ikke noe kjekt, nei! Jeg har ikke noe råd, annet enn å tipse deg om det Jesper Juul skrev i det siste A-magasinet (nå sist fredag). Jeg syns det var nyttig lesning for meg, i alle fall.

*Iler bort i avishylla og fisker ut A-magsinet fra fredag og leser i skranken*

Tusen takk for tipset! Dette var litt beroligende lesning, for det er akkurat sånn jeg oppfatter Snuppa nå også. Jeg antar hun kommer til å komme mer inn i flokken når hun får oversikten over hvordan skoledagen blir, over dem i gruppa og sånt. Mine to er begge ganske avhengig av å ha oversikten over hverdagen sin nemlig. )

[Ulrikke]

Jeg har skrevet mail, men det var ikke så lurt å sitte her i skranken og skrive - jeg holdt på å begynne å grine jo... *Snufs*

*klemme Lillemus*

[Mirabell]

*Iler bort i avishylla og fisker ut A-magsinet fra fredag og leser i skranken*

Tusen takk for tipset! Dette var litt beroligende lesning, for det er akkurat sånn jeg oppfatter Snuppa nå også. Jeg antar hun kommer til å komme mer inn i flokken når hun får oversikten over hvordan skoledagen blir, over dem i gruppa og sånt. Mine to er begge ganske avhengig av å ha oversikten over hverdagen sin nemlig. )

Jeg er ikke alltid enig med Jesper Juul, men jeg tror han har rett i at det blir feil å hjelpe dem for mye. De vokser mye på å mestre det selv! Selv om det er tungt for hu mor å stå å se på at de sliter...

[mariaflyfly]

Jeg sitter jo her og håper at når jeg henter henne i dag så er hun ivrig opptatt i lek og vil ikke være med hjem...

Herregud - har aldri hatt det så vondt i hjertet mitt tror jeg! Jeg er på griner'n hele tiden jo... *Snufs*

Åh, næmmen Lillemus, da. Det går seg nok til etterhvert, skal du se! Men det er fryktelig når det står på slik. *trøster*

[Paloma]

Jeg sitter jo her og håper at når jeg henter henne i dag så er hun ivrig opptatt i lek og vil ikke være med hjem...

Herregud - har aldri hatt det så vondt i hjertet mitt tror jeg! Jeg er på griner'n hele tiden jo... *Snufs*

Uff ja, vi er hudløst nakne for disse små...

det kan godt hende at situasjonen bedrer seg raskt når de voksne blir gjort oppmerksomme på det. Det er nok ikke bare din jente som strever nå i begynnelsen, og det trengs ikke mer enn en ny venninne for at det letner nå i begynnelsen.

Gutten vår ville absolutt ikke snakke om det, han kjente to gutter litt fra før, men de kjente hverandre så godt at de hadde nok med seg og han klarte ikke henge på, så han ble alene selvom. Han klarte ikke å være frempå og ble kjent med helt fremmede barn. Men personalet koblet ham med en og en gutt som de tenkte kunne passe. En kveld han skulle legge seg kom det: Jeg kommer aldri til å få en sånn venn som C, han ville være med meg hver dag... - det var en av bestevennene fra barnehagen. Så snakket vi litt om at det tar tid å bygge opp vennskap, og at man får ikke så gode venner på noen dager som de man har kjent siden man er baby - det hjalp litt at situasjonen ble til et prosjekt vi jobbet med, eller enn noe han slet med alene. Så snakket vi litt om hvordan man blir kjent med nye, om å ta kontakt og spørre om de ville være med ham etc..

Det har også vært et poeng for meg å ta vare på de vennskapene han har hatt i barnehagen, for at han ikke skal føle seg helt fortapt og alene i verden, men at han fortsatt er et barn som har gode nære venner, selv om han ikke ser dem hver dag lenger.

Det ordner seg helt sikkert for snuppa di også snart, og da har hun lært en hel del om venner som hun vil ha god nytte av senere i livet.

: ))

[Paloma]

*Iler bort i avishylla og fisker ut A-magsinet fra fredag og leser i skranken*

Tusen takk for tipset! Dette var litt beroligende lesning, for det er akkurat sånn jeg oppfatter Snuppa nå også. Jeg antar hun kommer til å komme mer inn i flokken når hun får oversikten over hvordan skoledagen blir, over dem i gruppa og sånt. Mine to er begge ganske avhengig av å ha oversikten over hverdagen sin nemlig. )

Kunne du tenke deg å referere hovedpoengene hans for meg?

[Lillemus]

Kunne du tenke deg å referere hovedpoengene hans for meg?

Det finnes barn som er observatører og det finnes barn som er kaospiloter. Snuppa mi er nok en observatør på sfo, i bhg var hun så absolutt en kaospilot!

En observatør holder seg litt på avstand til hun føler seg trygg nok til å gå inn i sentrum.

Man skal ikke nødvendig vise kaste seg over barnet og hjelpe det, men heller spørre om barnet vil ordne opp selv eller om det vil ha hjelp - egentlig ganske fornuftig. )

Men å trekke i noen tråder uten at barnet vet om det kan vel ikke være helt på trynet? )

[KaVa]

Det finnes barn som er observatører og det finnes barn som er kaospiloter. Snuppa mi er nok en observatør på sfo, i bhg var hun så absolutt en kaospilot!

En observatør holder seg litt på avstand til hun føler seg trygg nok til å gå inn i sentrum.

Man skal ikke nødvendig vise kaste seg over barnet og hjelpe det, men heller spørre om barnet vil ordne opp selv eller om det vil ha hjelp - egentlig ganske fornuftig. )

Men å trekke i noen tråder uten at barnet vet om det kan vel ikke være helt på trynet? )

Da har jeg en observatør (eldstemann) og to kaospiloter :-)

[Mirabell]

Kunne du tenke deg å referere hovedpoengene hans for meg?

Jeg kan prøve, men jeg leste den på fredag (Lillemus har den jo foran seg, så hun kan kanskje fylle ut)

Når barn blir satt i nye og ukjente omgivelser, vil noen barn gli raskt inn i leken. Andre vil gå og betrakte leken mens de holder seg litt i bakgrunnen. Begge deler er helt normal og sunn strategi. Hvis man så stresser den sistnevnte typen med å få dem integrert i en fei, kan de miste troen på at de klarer det selv. Man skal fortelle barnet at man kan hjelpe hvis barnet vil osv., men ikke ta styringen for mye.

[Paloma]

Det finnes barn som er observatører og det finnes barn som er kaospiloter. Snuppa mi er nok en observatør på sfo, i bhg var hun så absolutt en kaospilot!

En observatør holder seg litt på avstand til hun føler seg trygg nok til å gå inn i sentrum.

Man skal ikke nødvendig vise kaste seg over barnet og hjelpe det, men heller spørre om barnet vil ordne opp selv eller om det vil ha hjelp - egentlig ganske fornuftig. )

Men å trekke i noen tråder uten at barnet vet om det kan vel ikke være helt på trynet? )

Tja - jeg ser poenget - det blir vel mer et spørsmål om hva som er for lenge da, man kan fryse fast i en observatør rolle også. Men måten man hjelper er nok viktig, så ikke barnet føler seg overkjørt, men at han/hun har fikset det selv.

[Lillemus]

Tja - jeg ser poenget - det blir vel mer et spørsmål om hva som er for lenge da, man kan fryse fast i en observatør rolle også. Men måten man hjelper er nok viktig, så ikke barnet føler seg overkjørt, men at han/hun har fikset det selv.

Selvsagt. Man kan jo ikke la ungen gå der og "observere" i månedsvis heller.

[calendula]

Jenta vår har det på samme måten på skolen - hun var altid midtpunktet i barnehageleken og manglet aldri selvsakp. Nå går hun rundt alene og sier hun har ingen å leke med, selv om hun kjenner nesten alle i gruppen fra før (samme barnehage, men andre avdeling riktignok).

Det er så vondt å høre at hun føler seg ensom på skolen. Jeg har og tenkt at hun skulle få tid å orientere seg uten at jeg maser, men for hver dag som går synes jeg det blir vanskeligere å forholde seg til.

[Hawkwind]

Er det noen barn i nærheten av der dere bor på hennes alder som også går på sfo?

Som ikke er blant dem med mange faste venner?

Eller noen andre "nye" på sfo som også går litt alene?

Kan være verdt forsøket å ta kontakt med foreldre og konspirere litt i forhold til å danne en trygg personrelasjon for de respektive barna i så fall - om muligheten til dette er der.

[Lillemus]

Er det noen barn i nærheten av der dere bor på hennes alder som også går på sfo?

Som ikke er blant dem med mange faste venner?

Eller noen andre "nye" på sfo som også går litt alene?

Kan være verdt forsøket å ta kontakt med foreldre og konspirere litt i forhold til å danne en trygg personrelasjon for de respektive barna i så fall - om muligheten til dette er der.

Jeg vet ikke, vi har nettopp flyttet ned i denne enden av gata, lengre opp der vi bodde før var det ingen jenter på hennes alder. (Gata er stor og lang!)

Ser at lederen på sfo har lest mailen jeg sendte i alle fall. ) Jeg ba om tilbakemelding på at hun hadde lest den, men det har jeg ikke fått, men innen kommunen kan vi se det i mail-programmet. )

[Hawkwind]

Jeg vet ikke, vi har nettopp flyttet ned i denne enden av gata, lengre opp der vi bodde før var det ingen jenter på hennes alder. (Gata er stor og lang!)

Ser at lederen på sfo har lest mailen jeg sendte i alle fall. ) Jeg ba om tilbakemelding på at hun hadde lest den, men det har jeg ikke fått, men innen kommunen kan vi se det i mail-programmet. )

Med mindre hun er veldig -jente-, går det an å se an gutter som potensielle trygghetsforankringer og.

Selv om slike vennskap som regel ikke varer særlig lenger enn til 9-10 års alder, kan det være nok til at jentungen gjennom dette vennskapet får etablert sfo som et trygt sted.

[jubalong70]

Jeg synes ikke du skal vente lenger før du tar kontakt med personalet. Be om et møte med leder for SFO, og spør hvordan de opplever henne der. Fortell så hva du opplever med henne. Sammen finner dere forhåpentligvis en løsning som vil gjøre det bedre for den lille vennen.