I de beste familier - lurt triks?

[Gjest GA]

Inspirert av tv-programmet, prøvde jeg et tips han ene barnepsykologen foreslo; hvis ungen maser om f.eks å sove i mammas seng, skal man bare svare akkurat det samme hver gang ungen maser "Det er kvelden, og jeg vil du skal sove i din egen seng" da skal ungen tilslutt gi opp, og gå pent og legge seg i senga si...

Hah!

Sånn var det hos oss i går kveld: Klokken er 21:45, mor og far ser på tv. jentungen på 4,5 år kommer inn i stua "Jeg får ikke sove, for jeg må ha et kosedyr som er oppi den store kassa på rommet mitt" Mamma svarer "Nei, nå finner vi ikke flere kosedyr i kveld. Gå tilbake i senga di og sov" Jentungen: "Jeg får ikke sove" Mamma: "Det er kvelden, og du skal legge deg i senga di og prøve å sove" Jentungen "Jeg får ikke sove!"

Sånn holdt vi da på til kl 23 omtrent! Da gikk mor og far og la seg, og jentungen hang på. Sovna tilslutt (midt i setningen "jeg får ikke sove") i mammas seng og ble båret over i sin egen seng.

Lurer på om han psykologen har noen tips for hva man gjør når ungene bruker akkurat samme taktikk med å gjenta seg sjøl til det kjedsommelige!

[KaVa]

*he he he* Det er ikke alltid teorien stemmer med den virkelige verden, nei :-)

Har dere mulighet til å ha en seng/madrass på gulvet hos barnet deres? Så kan dere følge barnet inn på eget rom, i egen seng, og selv legge dere nedpå madrassen - for så å tusle "hjem" til eget rom når barnet har sovnet. I følge teorien vil barnet etterhvert føle seg så trygg i eget rom/egen seng, at dere etterhver bare trenger å følge barnet inn på rommet sitt - og senere vil barnet selv "roe seg ned" i egen seng, på egenhånd - uten hjelp fra foreldrene.

[Paloma]

Noen ganger lurer jeg på om alle psykologer er barnløse...

[Lillemus]

Noen ganger lurer jeg på om alle psykologer er barnløse...

*Fnis* Noen helsesøstre og...

[Gjest efoll]

Ja, men hvorfor fikk hun ikke bamsen sin, da?

Jenta mi er helt "avhengig" av bamsen i senga, til tross for at hun er 7 år....

Men jeg skjønner hva du mener, det er ikke alltid teorien til ekspertene fungerer i det virkelige liv....

[org]

*Fnis* Noen helsesøstre og...

Enkelte helsesøstre _burde_ iallefall vært barnløse...

[Gjest GA]

Ja, men hvorfor fikk hun ikke bamsen sin, da?

Jenta mi er helt "avhengig" av bamsen i senga, til tross for at hun er 7 år....

Men jeg skjønner hva du mener, det er ikke alltid teorien til ekspertene fungerer i det virkelige liv....

Hun hadde ca 8 bamser der fra før av, så det var bare et påskudd.

[Lillemus]

Hun hadde ca 8 bamser der fra før av, så det var bare et påskudd.

*Hehe* Snuppa her har innimellom lignet på Lisen fra boka "Lisen får ikke sove" hun også ja, der Lisen til slutt har så mange kosedyr i sengen at hun selv ikke får plass.

[Gjest GA]

*he he he* Det er ikke alltid teorien stemmer med den virkelige verden, nei :-)

Har dere mulighet til å ha en seng/madrass på gulvet hos barnet deres? Så kan dere følge barnet inn på eget rom, i egen seng, og selv legge dere nedpå madrassen - for så å tusle "hjem" til eget rom når barnet har sovnet. I følge teorien vil barnet etterhvert føle seg så trygg i eget rom/egen seng, at dere etterhver bare trenger å følge barnet inn på rommet sitt - og senere vil barnet selv "roe seg ned" i egen seng, på egenhånd - uten hjelp fra foreldrene.

Hun sover på samme rom som storebror, og det er vanligvis ikke noe problem.

Hvis hun ikke sovner med en gang, pleier hun å pusle med litt småtteri og høre på en lydbok el.l.

Det er bare de siste kveldene hun har forlangt "full service" med vannhenting, finne flere kosedyr, bytte cd, "får ikke sove" etc.

Idèen var liksom å få henne til å forstå at hun ikke fikk mer service etter at vi hadde satt oss ned for å se et tv-program :-) Men det gikk som sagt ikke helt etter planen.

[Gjest ninnima]

Jeg har i alle fall et lurt triks. Avbryt kommunikasjonen. Ikke svar mer. Ikke la deg argumentere i senk. Hos oss har vi noen ganger seanser med "mer-drikke-annet-kosedyr-ekstra-nattasang-får-ikke-sove", og etter noen minutter så avslutter vi bare med at vi foreldre går, og om ungen roper så svarer vi bare "NATTA!" Uten å svare på alle spørsmålene. :-)

[Gjest GA]

Jeg har i alle fall et lurt triks. Avbryt kommunikasjonen. Ikke svar mer. Ikke la deg argumentere i senk. Hos oss har vi noen ganger seanser med "mer-drikke-annet-kosedyr-ekstra-nattasang-får-ikke-sove", og etter noen minutter så avslutter vi bare med at vi foreldre går, og om ungen roper så svarer vi bare "NATTA!" Uten å svare på alle spørsmålene. :-)

Ja, men det er jo akkurat det samme, bare at man svarer med ett ord istedenfor med en setning.

Det har ikke fungert hos oss de siste kveldene.

[Gjest ninnima]

Hun sover på samme rom som storebror, og det er vanligvis ikke noe problem.

Hvis hun ikke sovner med en gang, pleier hun å pusle med litt småtteri og høre på en lydbok el.l.

Det er bare de siste kveldene hun har forlangt "full service" med vannhenting, finne flere kosedyr, bytte cd, "får ikke sove" etc.

Idèen var liksom å få henne til å forstå at hun ikke fikk mer service etter at vi hadde satt oss ned for å se et tv-program :-) Men det gikk som sagt ikke helt etter planen.

Vet ikke hvor gammel hun er, men noe som fungerer godt hos oss når de krever service er å svare: "gå og hent sjøl". Så greit, gå og hent vann hvis du er tørst, men da kommer ingen og hjelper, varter opp og følger deg i seng igjen. :-)

Da blir det ikke så interessant, for så tørste var de jo ikke. Men bør nok væer minst 4 år før man bruker sånne knep.

[Gjest ninnima]

Ja, men det er jo akkurat det samme, bare at man svarer med ett ord istedenfor med en setning.

Det har ikke fungert hos oss de siste kveldene.

Nei, for stort sett svarer man ikke. :-) Men når barnet har ropt 4-5 ganger, så svarer man bare "NATTA!" og så overhører man en stund igjen. I starten blir de sure over at de ikke får svar, og det kan hende man må gå opp og inn på rommet og si at "Når du har lagt deg så får du ingenting. Slutt å mase og legg deg og sov!"

Det du beskriver er jo at barnet "holder ut" fordi hun får respons hele tiden. Dessuten må jo dere holde ut enda lengre, da! Ikke bare gi dere og la henne endelig få viljen sin etter to timer, da blir hun enda mer iherdig neste kveld. :-)

[KaVa]

Hun sover på samme rom som storebror, og det er vanligvis ikke noe problem.

Hvis hun ikke sovner med en gang, pleier hun å pusle med litt småtteri og høre på en lydbok el.l.

Det er bare de siste kveldene hun har forlangt "full service" med vannhenting, finne flere kosedyr, bytte cd, "får ikke sove" etc.

Idèen var liksom å få henne til å forstå at hun ikke fikk mer service etter at vi hadde satt oss ned for å se et tv-program :-) Men det gikk som sagt ikke helt etter planen.

Ikke enkelt det der.:-)

[KaVa]

*Hehe* Snuppa her har innimellom lignet på Lisen fra boka "Lisen får ikke sove" hun også ja, der Lisen til slutt har så mange kosedyr i sengen at hun selv ikke får plass.

Den pleier jeg å lese til gutten i midten - han har nemlig også "Lisen" tendenser. Vi har nå fått begrenset leketilfanget til to kosedyr *puh*

[Gjest GA]

Nei, for stort sett svarer man ikke. :-) Men når barnet har ropt 4-5 ganger, så svarer man bare "NATTA!" og så overhører man en stund igjen. I starten blir de sure over at de ikke får svar, og det kan hende man må gå opp og inn på rommet og si at "Når du har lagt deg så får du ingenting. Slutt å mase og legg deg og sov!"

Det du beskriver er jo at barnet "holder ut" fordi hun får respons hele tiden. Dessuten må jo dere holde ut enda lengre, da! Ikke bare gi dere og la henne endelig få viljen sin etter to timer, da blir hun enda mer iherdig neste kveld. :-)

Som sagt, så pleier det du skriver å virke hos oss også.

-men plutselig virket det ikke lenger! Uten at vi gjør noe annerledes og uten noen synlig grunn.

Den siste uka har det altså ikke virket, og det blir hyl og skrik og vekking av storebror hvis vi følger henne inn igjen i egen seng. Så da lot vi henne stå midt på gulvet i stua og kraune "jeg får ikke sove" til vi skulle legge oss sjøl...

[Gjest ninnima]

Som sagt, så pleier det du skriver å virke hos oss også.

-men plutselig virket det ikke lenger! Uten at vi gjør noe annerledes og uten noen synlig grunn.

Den siste uka har det altså ikke virket, og det blir hyl og skrik og vekking av storebror hvis vi følger henne inn igjen i egen seng. Så da lot vi henne stå midt på gulvet i stua og kraune "jeg får ikke sove" til vi skulle legge oss sjøl...

Akkurat derfor lyktes dere ikke. :-) Hun fikk lov å stå i stua i stedet for å bli fulgt eller sendt tilbake til senga si. Også TV-psykologene er jo nøye på at barnet skal følges I SENG. Hver gang. Å argumentere med en unge som står midt på stuegolvet er jo meningsløst. :-)

La heller storebror ligge i deres seng, og gjennomfør hele løpet konsekvent noen kvelder, dvs FÅ UNGEN I SENG. :-)

[PieLill]

"Jeg får ikke sove."

"Så gå å legg deg og ligg våken!" svarer monstermamma tvert.

Jeg lar de iblant sovne i vår seng, _før_ vi legger oss når jeg ser det holder på å bli en av de kveldene... Så kan vi flytte dem over før vi trenger sengen selv.

Og så er det vel noe med at når ungen til slutt ender opp i senga nytter det jo og mase. Hadde man overskudd til å holde ungen ute av den senga ville det etter hvert, 1-52 uker, skli inn.

mvh

[PieLill]

Som sagt, så pleier det du skriver å virke hos oss også.

-men plutselig virket det ikke lenger! Uten at vi gjør noe annerledes og uten noen synlig grunn.

Den siste uka har det altså ikke virket, og det blir hyl og skrik og vekking av storebror hvis vi følger henne inn igjen i egen seng. Så da lot vi henne stå midt på gulvet i stua og kraune "jeg får ikke sove" til vi skulle legge oss sjøl...

Ungen tester grensene på nytt.

Man vinner ikke noen maktkamp en gang for alle. Sukk...

Er hun sta må dere være staere. Og hold henne særdeles ansvarlig for å vekke broren.

Det er faktisk lov og bli litt sint og streng i en slik situasjon.

mvh

[PieLill]

*he he he* Det er ikke alltid teorien stemmer med den virkelige verden, nei :-)

Har dere mulighet til å ha en seng/madrass på gulvet hos barnet deres? Så kan dere følge barnet inn på eget rom, i egen seng, og selv legge dere nedpå madrassen - for så å tusle "hjem" til eget rom når barnet har sovnet. I følge teorien vil barnet etterhvert føle seg så trygg i eget rom/egen seng, at dere etterhver bare trenger å følge barnet inn på rommet sitt - og senere vil barnet selv "roe seg ned" i egen seng, på egenhånd - uten hjelp fra foreldrene.

Min erfaring er at jo mer jeg gir om kvelden, jo mer krever de. Det blir etter hvert ramaskrik om jeg da ikke er der når de skal sove.

mvh