Min datters bestevenninnes mamma. Hva gjør jeg?

[Gjest er så vanskelig å si ifra]

Nå er jeg oppriktig fortvilet og rimelig irritert.

For 2 timer siden hentet mannen min datteren vår og venninnen hennes på skolen. Vi har avtale om at så lenge han henter jenta vår, kan hun slå følge hjem. Vi er naboer. Idag hadde vi en avtale med vår datter at hun skulle være alene inne pga noe som skjedde igår.

Vel, venninnen kom hjem til tomt hus og det er klart hun fikk komme inn til oss. Jeg har ringt hjem og på mobil uten å få svar.

Min datters bestevenninne er blitt som en del av familien. Koselig det, men nå føler jeg mamman tar oss som den største selvfølge. Venninnen spiser middag her så og si hver dag. Hun kan komme i helgene på formiddagen og bli helt til kvelden uten at mamman gir et ørlite livstegn. Hun ringer ikke og sier jenta skal hjem og spise, for det regner hun vel med at hun får hos oss osv.

Igår kom hun også til tomt hus da hun skulle hjem etter å ha sovet hos oss. Vi hadde kun avtale om å sove over.

Jeg blir veldig usikker, jeg vil ikke ryke i klammeri med mamman, ifare for at det skal oppstå problemer mellom barna. Hun er av den typen som sender ungene ut i timesvis uten å sjekke om de har fått mat eller hvor de er. Mht yngstejenta (min datters venninne) tar hun det som en selvfølge at jenta hennes er hos oss. Hun er av utenlandsk opprinnelse og har trolig andre regler og rutiner enn oss (vel det har selvfølgelig etnisk norske også!), men dessto vanskeligere å snakke sammen, for jeg vil jo ikke legge meg oppi hennes oppdragelse. MEN hva hadde skjedd med jenta om ikke vi hadde stilt opp som vi gjør?

Hvordan skal jeg si ifra? Jeg stiller gjerne opp, men liker ikke å bli tatt som en selvfølge. Slik det er nå er hun mer hos oss enn hos sin egen mamma. Måltidene spiser hun her. Hvis jenta hennes skal være her burde hun da i det minste spørre om det passer? Har nok vært alt for snill og skulle satt noen rammer for lenge siden, men det er ikke så lett.

Råd til meg? har nå ringt og ringt og det er bare svarere på begge telefoner. Jeg blir så sint og så fortvilet på venninnens vegne. Barnevernet har vært involvert før og jeg vil jo helst ikke ta kontakt med dem, men slik mamman holder på nå er totalt uforsvarlig. Og nå føler jeg meg regelrett utnyttet. Hva om jeg skulle bort idag? Hva skulle jenta gjort da? Stakkars liten. Hun er bare 6 år gammel!

[tuss&troll]

Ring og ring og ring og ring.

Dette hadde jeg blitt irritert over også.

Du bør ta en prat med denne mammaen, hun burde vel være voksen nok til å forstå at ikke dere kan ha ansvaret for datteren hennes.

[Speak]

Jeg er nok en litt slem mamma....

Jeg er konsekvent på at middag skal barna spise hjemme hos dem selv. (Dersom vi ikke har avtalt at barnet skal være med oss hjem.)

Jeg har også ei lita jente som dukker opp her og kan være her leeeenge. Gjerne fra vesla mi kommer hjem ca. 15:30 og helt til jeg sier at ho må reise hjem kl 19:30.

Men middag serverer jeg ikke.

Har tenkt å ta en samtale med mora en dag, men jeg har jo ikke verken tlf. nr. eller adresse til henne....

Hva om du sier til henne at da dere skal spise så må ho gå hjem? Da bør jo både ho og mora ta hintet.

Jeg synes også du burde si til mora at fra nå av gjør du det slik.

[mariamamma]

Jeg er nok en litt slem mamma....

Jeg er konsekvent på at middag skal barna spise hjemme hos dem selv. (Dersom vi ikke har avtalt at barnet skal være med oss hjem.)

Jeg har også ei lita jente som dukker opp her og kan være her leeeenge. Gjerne fra vesla mi kommer hjem ca. 15:30 og helt til jeg sier at ho må reise hjem kl 19:30.

Men middag serverer jeg ikke.

Har tenkt å ta en samtale med mora en dag, men jeg har jo ikke verken tlf. nr. eller adresse til henne....

Hva om du sier til henne at da dere skal spise så må ho gå hjem? Da bør jo både ho og mora ta hintet.

Jeg synes også du burde si til mora at fra nå av gjør du det slik.

Fikk omsider tak i mamman. Hun hadde avtalt med datteren sin at hun skulle være her etter skoletid......... for datteren hadde sagt hun kunne være her. Himmel!

Jo som regel kan hun det, men jeg sa at da må hun avtale med oss og ikke med jenta si, for det er ikke alltid det passer for oss.

Problemet er at jeg føler at samtaleemnet blir snudd opp ned og jeg føler meg så dum, som om jeg har gjort noe galt.

[mariamamma]

Fikk omsider tak i mamman. Hun hadde avtalt med datteren sin at hun skulle være her etter skoletid......... for datteren hadde sagt hun kunne være her. Himmel!

Jo som regel kan hun det, men jeg sa at da må hun avtale med oss og ikke med jenta si, for det er ikke alltid det passer for oss.

Problemet er at jeg føler at samtaleemnet blir snudd opp ned og jeg føler meg så dum, som om jeg har gjort noe galt.

shit der røpa jeg nicket også. hadde håpet å være annonym idag, men men.

[PieLill]

Det der høres ikke enkelt ut.

Samtidig må jeg si jeg synes det er flott at dere er på en slik måte at venninna føler seg hjemme hos dere.

Det første jeg tar meg i å lure på er om mora/faren(?) allerede gjør sitt beste. Holder hun/de på slik fordi dere lar dere utnytte, eller er dere rett og slett redningen for ei jente som ellers ville gått for lut og kaldt vann? Eller noe et sted imellom.

Sagt på en annen måte; Ville jenta vært alene hjemme om hun ikke hadde kommet til dere? Eller er foreldrene borte fordi de satser på at dere stiller opp og ville skjerpet seg om dere satte tydeligere grenser?

Hvordan du går frem er vel ganske avhengig av svaret på de spørsmålene.

Har du mulighet til å invitere mora hjem til dere en dag slik at du kan sondere terenget litt før du velger en strategi? Eller stikke bortom på besøk om det kjennes mer naturlig?

Jeg forstår veldig godt om du får lyst til å ta disse foreldrene en real stripe. Men det beste resultatet, ikke minst med tanke på et sårbart barn, vil du vel oppnå hvis du klarer å formidle dette på en slik måte at mora føler du er _for_ henne og ikke _mot_ henne. Og at du setter pris på datteren hennes.

Kanskje er det mulig å få moren/faren(?) til å opptre mer ansvarlig uten å bli uvenner og at det går ut over barna. Kanskje er det ikke mulig. Da blir det jo en avveining hvor mange kameler dere vil sluke av hensyn til både deres egen datter og venninna hennes.

Dette ble vel mer strøtanker enn konkrete råd. Kanskje ikke det du var ute etter.

Lykke til uansett! Det ser du ut til å trenge.

mvh

[Gjest grønn tulipan]

Dette er vanskelig.

Jeg kjenner godt igjen problemstillingen. Vi er et "samlingspunkt" for barna, og ser at enkelte foreldre er veldig fornøyd med dette. Det er forsåvidt også vi, men det er ikke så moro at det skal være en selvfølge at barna kan være her.

Jeg setter grenser, og jeg sender barna hjem når vi skal spise, eller når mine barn vil være i fred. Jeg har etterhvert blitt flink til det ;-)

Men, jeg klarer ikke å sende en mørkredd gutt hjem til et tomt hus om kvelden, da får vi heller forskyve leggetiden litt.

Det er mange forskjellige forelde en kommer borti.........

[mariamamma]

Det der høres ikke enkelt ut.

Samtidig må jeg si jeg synes det er flott at dere er på en slik måte at venninna føler seg hjemme hos dere.

Det første jeg tar meg i å lure på er om mora/faren(?) allerede gjør sitt beste. Holder hun/de på slik fordi dere lar dere utnytte, eller er dere rett og slett redningen for ei jente som ellers ville gått for lut og kaldt vann? Eller noe et sted imellom.

Sagt på en annen måte; Ville jenta vært alene hjemme om hun ikke hadde kommet til dere? Eller er foreldrene borte fordi de satser på at dere stiller opp og ville skjerpet seg om dere satte tydeligere grenser?

Hvordan du går frem er vel ganske avhengig av svaret på de spørsmålene.

Har du mulighet til å invitere mora hjem til dere en dag slik at du kan sondere terenget litt før du velger en strategi? Eller stikke bortom på besøk om det kjennes mer naturlig?

Jeg forstår veldig godt om du får lyst til å ta disse foreldrene en real stripe. Men det beste resultatet, ikke minst med tanke på et sårbart barn, vil du vel oppnå hvis du klarer å formidle dette på en slik måte at mora føler du er _for_ henne og ikke _mot_ henne. Og at du setter pris på datteren hennes.

Kanskje er det mulig å få moren/faren(?) til å opptre mer ansvarlig uten å bli uvenner og at det går ut over barna. Kanskje er det ikke mulig. Da blir det jo en avveining hvor mange kameler dere vil sluke av hensyn til både deres egen datter og venninna hennes.

Dette ble vel mer strøtanker enn konkrete råd. Kanskje ikke det du var ute etter.

Lykke til uansett! Det ser du ut til å trenge.

mvh

"Holder hun/de på slik fordi dere lar dere utnytte, eller er dere rett og slett redningen for ei jente som ellers ville gått for lut og kaldt vann? Eller noe et sted imellom".

jeg kjenner henne ikke godt. Det jeg vet er at mamman er alene med barna og at barna stort sett er ute alene timesvis. Da vi flyttet hit var begge de to yngste her daglig. De fortalte ofte de ikke hadde spist, mens lommene derimot bugnet over av godterier. I flg naboer gikk alle søsknene for lut og kaldt vann ute fra de knapt kunne gå. Mamman er veldig søt og hver gang jeg snakker med henne skjønner jeg ikke hvorfor jeg blir så irritert, men ja, jeg tror vi er blitt en hvilepute/ latt oss bli en hvilepute for henne spes mht datteren.

"Har du mulighet til å invitere mora hjem til dere en dag slik at du kan sondere terenget litt før du velger en strategi? Eller stikke bortom på besøk om det kjennes mer naturlig?"

Jeg har snakket litt med henne før, men hun vrir det bare til hva datteren ønsker. Nå snakket jeg med henne på telefonen isted. Det som hadde skjedd idag var at hun hadde spurt datteren om hva hun ville idag, som sa hun ville være hos oss. Jeg forklarte at dette måtte hun avtale med oss og ikke datteren. Vi er veldig glad i jenta hennes, men det kan jo tenkes at vi har planer. Idag tok det 3 timer før jeg fikk tak i henne. Enda godt jeg ikke måtte forlate henne alene. Jeg forklarte at så lenge intet annet er avtalt kan mannen min følge og hente til og fra skolen nå i starten, men at vi også må kunne ha planer etter skoletid. Det virket på meg som hun rett og slett hadde lagt inn i programmet at jeg skulle være en slags sfo for barnet hennes. Det har hun hvertfall ikke spurt meg om.

Hun er en person det er lett å like, men også lett å la seg manipulere av. Hun er veldig stolt og har veldig lett for å få en til å føle at hennes prioriteringer er den annens problem. Hun oppfører seg om om hun er verdens navnle og alle skal stille opp for henne. Vi har sett flere tilfeller av dette i nabolaget.

Nå skal det sies at jeg har passet jenta hennes i 2 år. 2 år fulle av glede, for jeg elsker henne som om hun skulle vært min egen, og hun er en gave til min datter. Derimot føler jeg at vi er en selvfølge. Hva hadde hun gjort om vi ikke hadde tatt oss av jenta hennes? Men sånn tenker nok ikke hun. Vi har ikke det samme syn på omsorg, rutiner osv. De har ingen "tider". De spiser ikke felles middag, har faste innetider osv. Derfor er barna så glade i å være her.

Jeg kan ikke kreve at hun skal ha det som oss. Men jeg skulle ønske hun var mer tilstede for jenta si, for hun trenger det så sårt.

Jo jeg burde nok ta en prat, men det er veldig vanskelig uten å virke belærende - for tro meg, hun tar lett ting opp i verste mening og jeg tror dessverre heller ikke at hun overhodet forstår at dette er et problem. Om ikke jenta hennes er her, går hun et annet sted eller leker ute.

Tror ikke hun kommer til å endre på noe selv om jeg snakker med henne, hun vil nok bare finne andre løsninger. Jeg får prate litt med mannen min og tenke litt mer over svaret ditt.

Takk skal du ha!

[Gjest abrahamsen]

Hm.. vanskelig dette her. Som du selv sier skulle du nok ha satt grenser tidligere. Men det er lett å si.

Start med å sende jenta hjem når dere skal spise. Si at nå skal vi spise og det skal sikkert dere også. Si at ho kan komme tilbake om en time el.

Ellers bør du prøve å få mammaen til å forstå at dersom jenta skal være hos dere må dere ha beskjed om det på forhånd.

[PieLill]

"Holder hun/de på slik fordi dere lar dere utnytte, eller er dere rett og slett redningen for ei jente som ellers ville gått for lut og kaldt vann? Eller noe et sted imellom".

jeg kjenner henne ikke godt. Det jeg vet er at mamman er alene med barna og at barna stort sett er ute alene timesvis. Da vi flyttet hit var begge de to yngste her daglig. De fortalte ofte de ikke hadde spist, mens lommene derimot bugnet over av godterier. I flg naboer gikk alle søsknene for lut og kaldt vann ute fra de knapt kunne gå. Mamman er veldig søt og hver gang jeg snakker med henne skjønner jeg ikke hvorfor jeg blir så irritert, men ja, jeg tror vi er blitt en hvilepute/ latt oss bli en hvilepute for henne spes mht datteren.

"Har du mulighet til å invitere mora hjem til dere en dag slik at du kan sondere terenget litt før du velger en strategi? Eller stikke bortom på besøk om det kjennes mer naturlig?"

Jeg har snakket litt med henne før, men hun vrir det bare til hva datteren ønsker. Nå snakket jeg med henne på telefonen isted. Det som hadde skjedd idag var at hun hadde spurt datteren om hva hun ville idag, som sa hun ville være hos oss. Jeg forklarte at dette måtte hun avtale med oss og ikke datteren. Vi er veldig glad i jenta hennes, men det kan jo tenkes at vi har planer. Idag tok det 3 timer før jeg fikk tak i henne. Enda godt jeg ikke måtte forlate henne alene. Jeg forklarte at så lenge intet annet er avtalt kan mannen min følge og hente til og fra skolen nå i starten, men at vi også må kunne ha planer etter skoletid. Det virket på meg som hun rett og slett hadde lagt inn i programmet at jeg skulle være en slags sfo for barnet hennes. Det har hun hvertfall ikke spurt meg om.

Hun er en person det er lett å like, men også lett å la seg manipulere av. Hun er veldig stolt og har veldig lett for å få en til å føle at hennes prioriteringer er den annens problem. Hun oppfører seg om om hun er verdens navnle og alle skal stille opp for henne. Vi har sett flere tilfeller av dette i nabolaget.

Nå skal det sies at jeg har passet jenta hennes i 2 år. 2 år fulle av glede, for jeg elsker henne som om hun skulle vært min egen, og hun er en gave til min datter. Derimot føler jeg at vi er en selvfølge. Hva hadde hun gjort om vi ikke hadde tatt oss av jenta hennes? Men sånn tenker nok ikke hun. Vi har ikke det samme syn på omsorg, rutiner osv. De har ingen "tider". De spiser ikke felles middag, har faste innetider osv. Derfor er barna så glade i å være her.

Jeg kan ikke kreve at hun skal ha det som oss. Men jeg skulle ønske hun var mer tilstede for jenta si, for hun trenger det så sårt.

Jo jeg burde nok ta en prat, men det er veldig vanskelig uten å virke belærende - for tro meg, hun tar lett ting opp i verste mening og jeg tror dessverre heller ikke at hun overhodet forstår at dette er et problem. Om ikke jenta hennes er her, går hun et annet sted eller leker ute.

Tror ikke hun kommer til å endre på noe selv om jeg snakker med henne, hun vil nok bare finne andre løsninger. Jeg får prate litt med mannen min og tenke litt mer over svaret ditt.

Takk skal du ha!

Det der låter nesten patologisk manipulerende.

Ikke rart jenta heller vil være hos dere enn i et tomt hus, stakkars.

Det finnes folk som er imune mot både selvinnsikt og fornuft. Om dette er et slikt tilfelle, kommer du til kort uansett hvor fint du ordlegger deg. Mot dårskapen kjemper selv gudene forgjeves. Da blir det ikke annet å gjøre enn å lage strategier for å ikke bli spist opp. Og så var det sårbare barn inne i blildet...

Hjelper det å tenke at det du yter gjør du for ei skjønn lita jente som ikke har det bare enkelt hjemme? Og ikke for en utakknemlig, beregnende og manipulerende mor?

Er du helt sikker på at barnevernet ikke har noe å bidra med?

Både di jente og venninna hennes er heldige som har deg som er så dyktig til å se dette fra mange sider og bry deg om mer enn din egen indignasjon.

Håper dere finner en løsning som kan ivareta både store og små best mulig.

mvh

[mariamamma]

Hm.. vanskelig dette her. Som du selv sier skulle du nok ha satt grenser tidligere. Men det er lett å si.

Start med å sende jenta hjem når dere skal spise. Si at nå skal vi spise og det skal sikkert dere også. Si at ho kan komme tilbake om en time el.

Ellers bør du prøve å få mammaen til å forstå at dersom jenta skal være hos dere må dere ha beskjed om det på forhånd.

Takk for svar.

Problemet her er ikke utelukkende middager, men en mamma som tydelig tror alle andre kan stille opp til en hver tid. Har ikke tall på hvor mange helger denne jenta har vært hos oss i timesvis uten at noen har spurt om hun har spist osv. Flere ganger har vi hatt avtaler med andre og fulgt jenta hjem til stengt dør. Hvor er mamma?

Vi har helt tydelig ulikt syn på hva som menes med omsorg, hvertfall. Og jeg har veldig vondt av denne jenta. Derfor er det også så vanskelig å snakke med mamman, for hun er typen som kan komme til å bruke det mot meg, og jeg vil ikke at vennskapet mellom barna skal lide. Huff. Dillemma. Men i dag tok hun kaka. Det tok 3 timer før hun ga livstegn fra seg etter at jeg hadde ringt uttallige ganger. Hun hadde avtalt med datteren sin at jenta skulle være hos oss. men hun hadde ikke spurt meg, så jeg sa at slike avtaler måtte hun gjøre med OSS og ikke datteren sin. tror hun ble snurt.

Uansett; tar rådene dine med meg. Er nok bare klar tale som gjelder. Takk!

[mariamamma]

Det der låter nesten patologisk manipulerende.

Ikke rart jenta heller vil være hos dere enn i et tomt hus, stakkars.

Det finnes folk som er imune mot både selvinnsikt og fornuft. Om dette er et slikt tilfelle, kommer du til kort uansett hvor fint du ordlegger deg. Mot dårskapen kjemper selv gudene forgjeves. Da blir det ikke annet å gjøre enn å lage strategier for å ikke bli spist opp. Og så var det sårbare barn inne i blildet...

Hjelper det å tenke at det du yter gjør du for ei skjønn lita jente som ikke har det bare enkelt hjemme? Og ikke for en utakknemlig, beregnende og manipulerende mor?

Er du helt sikker på at barnevernet ikke har noe å bidra med?

Både di jente og venninna hennes er heldige som har deg som er så dyktig til å se dette fra mange sider og bry deg om mer enn din egen indignasjon.

Håper dere finner en løsning som kan ivareta både store og små best mulig.

mvh

Det er jo nettop jenta vi gjør dette for! Fra å være en stille skygge har hun blomstret opp. Hun smiler, ler, er åpen og glad. Dette er også mye takket være vår lille kraftfulle og inkluderende datter, som også har ført henne sammen med de andre barna her. Før var hun bare en stille tilskuer. Nå er hun med. Klart hun er trygg.

Min familie er jo vant til å se henne jul som hverdag og de sier hun er som forvandlet. DET gir meg uendelig mye. Hun er glad og hun ler høyt - ikke inni seg som før.

Barnevernet har vært involvert mange ganger, mht vold og elendige boforhold. Stakkars.

Jeg elsker denne jenta som hun var min egen (nesten). Skulle bare ønske mamman kunne se henne og se hennes behov, for det er tryggheten hos sin egen mamma hun trenger.

[mariamamma]

Dette er vanskelig.

Jeg kjenner godt igjen problemstillingen. Vi er et "samlingspunkt" for barna, og ser at enkelte foreldre er veldig fornøyd med dette. Det er forsåvidt også vi, men det er ikke så moro at det skal være en selvfølge at barna kan være her.

Jeg setter grenser, og jeg sender barna hjem når vi skal spise, eller når mine barn vil være i fred. Jeg har etterhvert blitt flink til det ;-)

Men, jeg klarer ikke å sende en mørkredd gutt hjem til et tomt hus om kvelden, da får vi heller forskyve leggetiden litt.

Det er mange forskjellige forelde en kommer borti.........

Ja det er mange forskjellige foreldre. På godt og vondt.

Skulle bare ønske denne jenta kunne få de trygge rammene hun så sårt trenger av mamman sin. Jeg stiller opp så godt jeg kan og jeg gjør det for henne, ikke for mamman. men jeg tror faktisk ikke mamman forstår hverken sin datters behov eller at andre familier faktisk også må få tenke litt på seg selv - innimellom.

Og idag ringte hun meg etter 7 beskjeder på svarern i løpet av en 3 timers periode. Hun tok det for gitt at datteren kunne være her - og det uten å spørre meg om det passet. Men nå tror jeg hun er sur på meg, for jeg sa hun måtte avtale med meg og ikke med datteren sin, for det var det hun hadde gjort.

[Gemini]

Det er jo nettop jenta vi gjør dette for! Fra å være en stille skygge har hun blomstret opp. Hun smiler, ler, er åpen og glad. Dette er også mye takket være vår lille kraftfulle og inkluderende datter, som også har ført henne sammen med de andre barna her. Før var hun bare en stille tilskuer. Nå er hun med. Klart hun er trygg.

Min familie er jo vant til å se henne jul som hverdag og de sier hun er som forvandlet. DET gir meg uendelig mye. Hun er glad og hun ler høyt - ikke inni seg som før.

Barnevernet har vært involvert mange ganger, mht vold og elendige boforhold. Stakkars.

Jeg elsker denne jenta som hun var min egen (nesten). Skulle bare ønske mamman kunne se henne og se hennes behov, for det er tryggheten hos sin egen mamma hun trenger.

Det er det hun HELST burde ha. Men når det ikke ser ut til å fungere, er det en veldig god nr. 2 å ha andre gode voksne og barn (deg og din datter) som SER henne, og gjør livet hennes langt bedre.

Har lest og hørt om folk som har vært neglisjert av egen familie, og som nettopp har vært såre fordi de VISSTE at naboer og andre visste om forholdene i hjemmet, men ikke gjorde noe. Men du gjør jo masse, og fyller noen av tomrommene for jenta. Man kan kanskje si det så sterkt at forholdet til din datter og deg er det avgjørende holdepunktet i jentas liv, som gjør at hun har (og får fremover) et langt bedre liv.

Men om oppgaven blir for stor, og barnevernet er inne i bildet, kanskje du kunne ha vært avlastningshjem eller noe slikt, i mer ordnede og betalte former?

[Glimtipper]

Jeg ville bare si til deg at jeg synes du er så snill, mariamamma. Du tar vare på alle og er nok en veldig god mor

[mariamamma]

Det er det hun HELST burde ha. Men når det ikke ser ut til å fungere, er det en veldig god nr. 2 å ha andre gode voksne og barn (deg og din datter) som SER henne, og gjør livet hennes langt bedre.

Har lest og hørt om folk som har vært neglisjert av egen familie, og som nettopp har vært såre fordi de VISSTE at naboer og andre visste om forholdene i hjemmet, men ikke gjorde noe. Men du gjør jo masse, og fyller noen av tomrommene for jenta. Man kan kanskje si det så sterkt at forholdet til din datter og deg er det avgjørende holdepunktet i jentas liv, som gjør at hun har (og får fremover) et langt bedre liv.

Men om oppgaven blir for stor, og barnevernet er inne i bildet, kanskje du kunne ha vært avlastningshjem eller noe slikt, i mer ordnede og betalte former?

Tja. Kanskje? Det var en ny tanke du kom med der.

Hun vet ikke at jeg vet om barnevernet og en slik løsning burde kanskje komme fra henne?

Jeg vil jo ikke gå inn som den "flinke" mamman som skal irettesette eller belære henne heller. Kanskje jeg utgjør en slags trussel for henne? Mest trolig er hun bare glad for den avlastningen hun kan få. Hun har vist meg takknemlighet en gang, og det var litt av en erklæring. Men jeg skulle bare ønske hun kunne være der for jenta si. men som du sier, jenta hennes har hvertfall noen som ser henne, og det virker som om vi har hjulpet henne til å få en bedre hverdag.

Og det er det viktigste. Men jeg må innrømme at jeg blir litt sliten jeg også. Tror ikke hun tenker på at jeg er sykemeldt og kanskje trenger littegranne ro jeg også - bare sånn innimellom. jaja. Barna først!

[Gemini]

Tja. Kanskje? Det var en ny tanke du kom med der.

Hun vet ikke at jeg vet om barnevernet og en slik løsning burde kanskje komme fra henne?

Jeg vil jo ikke gå inn som den "flinke" mamman som skal irettesette eller belære henne heller. Kanskje jeg utgjør en slags trussel for henne? Mest trolig er hun bare glad for den avlastningen hun kan få. Hun har vist meg takknemlighet en gang, og det var litt av en erklæring. Men jeg skulle bare ønske hun kunne være der for jenta si. men som du sier, jenta hennes har hvertfall noen som ser henne, og det virker som om vi har hjulpet henne til å få en bedre hverdag.

Og det er det viktigste. Men jeg må innrømme at jeg blir litt sliten jeg også. Tror ikke hun tenker på at jeg er sykemeldt og kanskje trenger littegranne ro jeg også - bare sånn innimellom. jaja. Barna først!

Jeg var ikke klar over at du er sykmeldt, og det er jo viktig at du ikke strekker deg for langt heller da.. Vanskelig det der...

Vet ikke hvor lett det er å få til, men du kunne kanskje prøve å foreslå at det hadde vært fint om jentene kunne være litt der borte en ettermiddag innimellom også, at "XXX sikkert ville synes det var koselig å ha din datter på besøk hjemme hos seg også..." osv.?

Prøv i alle fall å unngå å la deg manipulere av moren. Lettere sagt enn gjort, men det er noe du kanskje kan prøve å stålsette deg mot.

Eleanor Roosevelt har sagt noen kloke ord i så måte:

http://www.now.org/store/images/items/bt-er.jpg

Jeg prøver å minne meg selv på dette innimellom, når jeg er borte i manipulerende mennesker...

[mariamamma]

Jeg ville bare si til deg at jeg synes du er så snill, mariamamma. Du tar vare på alle og er nok en veldig god mor

Tusen takk for vakre ord.

Jeg følte jeg var en god mor i dag, bare for jenta mi. Etter at venninnen ble hentet hadde vi en herlig ettermiddag bare hun og jeg! Bakte muffins, leste, koste osv. Har sagt til meg selv at det beste jeg kan gjøre for mitt barn er å holde døren åpen for hennes venner, akseptere alle på tvers av kultur, livvsituasjon og levemåte. Men noen ganger er det godt å lukke den døren og bare være mamma - for ens eget barn. Bare sånn innimellom. Det gjorde veldig godt!

Jeg er ingen supermamma, men tusen takk skal du ha!

[PieLill]

Det er jo nettop jenta vi gjør dette for! Fra å være en stille skygge har hun blomstret opp. Hun smiler, ler, er åpen og glad. Dette er også mye takket være vår lille kraftfulle og inkluderende datter, som også har ført henne sammen med de andre barna her. Før var hun bare en stille tilskuer. Nå er hun med. Klart hun er trygg.

Min familie er jo vant til å se henne jul som hverdag og de sier hun er som forvandlet. DET gir meg uendelig mye. Hun er glad og hun ler høyt - ikke inni seg som før.

Barnevernet har vært involvert mange ganger, mht vold og elendige boforhold. Stakkars.

Jeg elsker denne jenta som hun var min egen (nesten). Skulle bare ønske mamman kunne se henne og se hennes behov, for det er tryggheten hos sin egen mamma hun trenger.

"Skulle bare ønske mamman kunne se henne og se hennes behov, for det er tryggheten hos sin egen mamma hun trenger."

Det ønsket deler jeg virkelig med deg. Det må være vondt å se et barn bli neglisjert slik. Men når ting er slik de er, er naboer som dere en gave fra himmelen til den jenta.

Jeg håper dere klarer å klekke ut gode strategier slik at dere ikke blir utslitt. Går nabojenta på SFO? Hvis ikke, ville det vært noe å anmode barnevernet om å få i stand?

Geminins forslag er kanskje noe å tygge videre på? Eller kanskje jenta trenger et annet avlastningshjem, så dere får avlastning om man kan si det slik? Det vil også kunne gi henne flere ben å stå på mhp voksenkontakter.

Uanset. Det står stor respekt av at dere setter flere enn deres egne barn først.

God bedring til deg.

mvh

[PieLill]

Tusen takk for vakre ord.

Jeg følte jeg var en god mor i dag, bare for jenta mi. Etter at venninnen ble hentet hadde vi en herlig ettermiddag bare hun og jeg! Bakte muffins, leste, koste osv. Har sagt til meg selv at det beste jeg kan gjøre for mitt barn er å holde døren åpen for hennes venner, akseptere alle på tvers av kultur, livvsituasjon og levemåte. Men noen ganger er det godt å lukke den døren og bare være mamma - for ens eget barn. Bare sånn innimellom. Det gjorde veldig godt!

Jeg er ingen supermamma, men tusen takk skal du ha!

Men en super mamma, det er du nok. Bare innrøm det!

;-)

mvh