Min datters bestevenninnes mamma. Hva gjør jeg?

[Gjest ikke signatur]

Jeg har en venninne som også har et ekstra barn hjemme hver dag. Det blir til tider slitsomt når hun f.eks. har jobbet natt og skal sove. Hun gir barnet ikke måltider (som regel), men hun synes det er vanskelig å si nei. Også når barnet kommer hjem fra skolen og ikke har nøkkel hjemme, og da sitter utenfor på trappa deres..... Bli flinkere til å si nei om det ikke passer.

[mariamamma]

Men en super mamma, det er du nok. Bare innrøm det!

;-)

mvh

Tja tjo tji ;o)

Vel det er vel noe vi alle innerst inne ønsker og prøver å være. Er det ikke?

For å være helt ærlig så føler jeg ofte at jeg kanskje ikke alltid får vært den mamman jeg ønsker for barnet mitt, for andres barn tar så mye plass. På en annen side er det venner for alle pengene nå og lekemamman er satt litt til side. Men jeg håper datteren min vil huske denne tiden når hun vokser opp, og jeg håper mitt/ vårt lille bidrag hjelper barn som ikke har det så lett å få en bedre hverdag.

Så kommer kronspørsmålet: Hvis jeg er en så god mamma som jeg prøver og håper; er jeg da en trussel eller en ressurs for de andre mødrene? Hvem vet.

[mariamamma]

"Skulle bare ønske mamman kunne se henne og se hennes behov, for det er tryggheten hos sin egen mamma hun trenger."

Det ønsket deler jeg virkelig med deg. Det må være vondt å se et barn bli neglisjert slik. Men når ting er slik de er, er naboer som dere en gave fra himmelen til den jenta.

Jeg håper dere klarer å klekke ut gode strategier slik at dere ikke blir utslitt. Går nabojenta på SFO? Hvis ikke, ville det vært noe å anmode barnevernet om å få i stand?

Geminins forslag er kanskje noe å tygge videre på? Eller kanskje jenta trenger et annet avlastningshjem, så dere får avlastning om man kan si det slik? Det vil også kunne gi henne flere ben å stå på mhp voksenkontakter.

Uanset. Det står stor respekt av at dere setter flere enn deres egne barn først.

God bedring til deg.

mvh

Tusen takk pielill!

Nei venninen går ikke på SFO foreløpig. Mamman jobber visst hver dag nå og har tydelig ikke avtalt at noen andre enn storebror på 9 år skal være hjemme når jenta kommer hjem, men han slutter jo ofte senere på skolen og har venner han farter ute med.

Da mamman kom hjem igår hadde hun visst sagt at datteren skulle begynne på SFO idag (iflg min datter som fulgte henne hjem) Vel jeg aner ugler i mosen nå. Mannen min tar alltid med seg nabojenta til skolen, men jaggu så jeg ikke far og datter tusle alene. Hvorvidt dette er for å straffe oss, vet jeg ikke. men jeg har ingen god mavefølelse nå.

Jenta har eldre søsken på samme skole, men hun pleier alltid ta følge med jenta vår til skolen. Hm. Håper bare det er tilfeldig.

Jeg prøvde å si ifra på en ok måte uten å virke belærende og streng, men det kan nok være hun har tolket det i verste mening og nå ikke skal " bry" oss. Men det kan jo også hende at jenta er syk eller har gått tidlig. Det får jeg nok vite når mannen min kommer hjem. Akk ja. Mye man skal bekymre seg over, gitt.

Vil vel tro hun får en form for støtte som alenemor. De andre søsknene har hvertfall gått på SFO før, vet jeg.

ha en fin dag da hvertfall!

[PieLill]

Tja tjo tji ;o)

Vel det er vel noe vi alle innerst inne ønsker og prøver å være. Er det ikke?

For å være helt ærlig så føler jeg ofte at jeg kanskje ikke alltid får vært den mamman jeg ønsker for barnet mitt, for andres barn tar så mye plass. På en annen side er det venner for alle pengene nå og lekemamman er satt litt til side. Men jeg håper datteren min vil huske denne tiden når hun vokser opp, og jeg håper mitt/ vårt lille bidrag hjelper barn som ikke har det så lett å få en bedre hverdag.

Så kommer kronspørsmålet: Hvis jeg er en så god mamma som jeg prøver og håper; er jeg da en trussel eller en ressurs for de andre mødrene? Hvem vet.

Noe av det beste mine foreldre gav meg var et hjem der mine venner var velkomne. Det gjorde at jeg følte meg akseptert og ennå mer hjemme hjemme, om du forstår.

Du _er_ ikke en trussel, men en resurs for andre mødre. Du forsøker ikke å overta noens barn, gjør du vel?

Voksne som tar seg godt av mine barn, det være seg lærere, naboer eller hvem som helst, har den effekten at jeg får fornøyde barn hjem som verdsetter meg mer som mor. Få ting varmer meg mer enn en voksen som ser barna mine litt gjennom mine øyne.

Om noen skal være en trussel må det være om de underminerer min forelderrolle og -autoritet. Eller om de opptrer krenkende overfor barnet eller tilfører barnet "verdier" som jeg setter et stort minus foran.

At noen kan _oppfatte_ deg som en trussel, er en annen sak. Men det har i så fall med andre ting å gjøre.

Ha en fin dag!

mvh

[mariamamma]

Noe av det beste mine foreldre gav meg var et hjem der mine venner var velkomne. Det gjorde at jeg følte meg akseptert og ennå mer hjemme hjemme, om du forstår.

Du _er_ ikke en trussel, men en resurs for andre mødre. Du forsøker ikke å overta noens barn, gjør du vel?

Voksne som tar seg godt av mine barn, det være seg lærere, naboer eller hvem som helst, har den effekten at jeg får fornøyde barn hjem som verdsetter meg mer som mor. Få ting varmer meg mer enn en voksen som ser barna mine litt gjennom mine øyne.

Om noen skal være en trussel må det være om de underminerer min forelderrolle og -autoritet. Eller om de opptrer krenkende overfor barnet eller tilfører barnet "verdier" som jeg setter et stort minus foran.

At noen kan _oppfatte_ deg som en trussel, er en annen sak. Men det har i så fall med andre ting å gjøre.

Ha en fin dag!

mvh

Det er akkurat det jeg også husker så godt fra min egen oppvekst - det at døren alltid var åpen for vennene våre. Det har vi også ønsket for vårt barn. Her vi bor har barna veldig ulike grenser og rutiner og det er tydelig de hungrer etter nettop rutiner, grenser og voksenkontakt.

Jeg må si jeg har en liten klomp i magen nå, for den lille jenta var allerede på skolen da de kom idag. Og hun var veldig stille og sa knapt hei til jenta vår. Hvis gårdsdagens lille telfonsamtale skal ødelegge for disse 2 jentene har jeg ikke ord.

mannen min er like oppgitt som meg og ber meg la det fare, men kjenner jeg meg selv rett kommer mange spørsmål til å virre rundt i hodet mitt idag.

Vi prøver så godt vi kan å hjelpe til både her og der, men blir ofte stående som svarte-per og det gjør meg så trist. Det er ikke så lett å si nei og det er ikke så lett å si ifra heller. men når man først gjør det, på en pen måte, så står en tilbake med skjegget i postkassa.

Så nå får jeg gå ned og legge skjegget i postkassa nede, og prøve å ha en fin dag her oppe ;o) Syns også det er veldig trist hvis vi må lukke døren mht åpenthet og inkludering nettop fordi andre foreldre utnytter det, for så å spille på vår dårlige samvittighet som nå. Ble en dårlig setning, men du skjønner nok hva jeg mener.

ha en fin dag, igjen!

[mariamamma]

Jeg har en venninne som også har et ekstra barn hjemme hver dag. Det blir til tider slitsomt når hun f.eks. har jobbet natt og skal sove. Hun gir barnet ikke måltider (som regel), men hun synes det er vanskelig å si nei. Også når barnet kommer hjem fra skolen og ikke har nøkkel hjemme, og da sitter utenfor på trappa deres..... Bli flinkere til å si nei om det ikke passer.

Jeg prøver...... og prøver...., men får det ikke til!

[PieLill]

Det er akkurat det jeg også husker så godt fra min egen oppvekst - det at døren alltid var åpen for vennene våre. Det har vi også ønsket for vårt barn. Her vi bor har barna veldig ulike grenser og rutiner og det er tydelig de hungrer etter nettop rutiner, grenser og voksenkontakt.

Jeg må si jeg har en liten klomp i magen nå, for den lille jenta var allerede på skolen da de kom idag. Og hun var veldig stille og sa knapt hei til jenta vår. Hvis gårdsdagens lille telfonsamtale skal ødelegge for disse 2 jentene har jeg ikke ord.

mannen min er like oppgitt som meg og ber meg la det fare, men kjenner jeg meg selv rett kommer mange spørsmål til å virre rundt i hodet mitt idag.

Vi prøver så godt vi kan å hjelpe til både her og der, men blir ofte stående som svarte-per og det gjør meg så trist. Det er ikke så lett å si nei og det er ikke så lett å si ifra heller. men når man først gjør det, på en pen måte, så står en tilbake med skjegget i postkassa.

Så nå får jeg gå ned og legge skjegget i postkassa nede, og prøve å ha en fin dag her oppe ;o) Syns også det er veldig trist hvis vi må lukke døren mht åpenthet og inkludering nettop fordi andre foreldre utnytter det, for så å spille på vår dårlige samvittighet som nå. Ble en dårlig setning, men du skjønner nok hva jeg mener.

ha en fin dag, igjen!

Det finnes få ord som er dekkende for idiotien og sviket ved å skyve barn foran seg slik som denne mammaen gjør.

Du har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet, men jeg ville sikkert også hatt det. Man får i hvert fall inderlig vondt av den jenta.

Om det ikke går seg til i løpet av uken er det kanskje en idé å ringe barnevernet?

Man kan ikke først svikte sin forelderrolle og la andre overta mye av ansvaret, for så å skyve barnet unna de små og store menneskene barnet har knyttet seg til fordi man ikke kan styre disse.

Ha en god dag. Håper jentene finner ut av det i løpet av dagen.

mvh

[Gjest abrahamsen]

Takk for svar.

Problemet her er ikke utelukkende middager, men en mamma som tydelig tror alle andre kan stille opp til en hver tid. Har ikke tall på hvor mange helger denne jenta har vært hos oss i timesvis uten at noen har spurt om hun har spist osv. Flere ganger har vi hatt avtaler med andre og fulgt jenta hjem til stengt dør. Hvor er mamma?

Vi har helt tydelig ulikt syn på hva som menes med omsorg, hvertfall. Og jeg har veldig vondt av denne jenta. Derfor er det også så vanskelig å snakke med mamman, for hun er typen som kan komme til å bruke det mot meg, og jeg vil ikke at vennskapet mellom barna skal lide. Huff. Dillemma. Men i dag tok hun kaka. Det tok 3 timer før hun ga livstegn fra seg etter at jeg hadde ringt uttallige ganger. Hun hadde avtalt med datteren sin at jenta skulle være hos oss. men hun hadde ikke spurt meg, så jeg sa at slike avtaler måtte hun gjøre med OSS og ikke datteren sin. tror hun ble snurt.

Uansett; tar rådene dine med meg. Er nok bare klar tale som gjelder. Takk!

Jeg skjønner at dette er fryktleig vanskelig. Stakkars lille jente!!! (Og stakkars dere, for dette blir slitsomt og irriterende i lengden)

Jeg tenkte det med måltid kunne være en start på å¨få mammaen til å forstå. Kankje tar ho et lite hint? Kanskje ikke..

Jeg vil bare si lykke til!!

[Gjest sandex]

Bekymringsmelding - uten tvil! - eller adopter jenta

[mariamamma]

Jeg skjønner at dette er fryktleig vanskelig. Stakkars lille jente!!! (Og stakkars dere, for dette blir slitsomt og irriterende i lengden)

Jeg tenkte det med måltid kunne være en start på å¨få mammaen til å forstå. Kankje tar ho et lite hint? Kanskje ikke..

Jeg vil bare si lykke til!!

Takk for det! det er nok et godt hint. Ha en fin dag!

[mariamamma]

Bekymringsmelding - uten tvil! - eller adopter jenta

Foreløpig sitter en bekymringsmelding klistret i hjertet mitt, og den kverner rundt hvorfor jenta ikke kom får å slå følge til skolen idag. Og om hvorfor hun var var så stille og nesten ikke sa hei til jenta vår da de møttes. Hm.

Tenke tenke tenke. Nå får vi se hvordan denne uken blir. Bare det ikke går utover barna. Jenta mi kommer snart hjem og jeg er spent på om det blir noe venninnebesøk senere idag. Hater å ha sånn følelse! Vi får håpe det bare er tilfeldig at hun ikke tok følge til skolen idag...

Akk ja.

[lonelyP]

Snakk med moren og fortell det du forteller her. Det må da gå an? Trenger jo verken være verken sint eller fordømmende av den grunn. Bare si du blir litt bekymret.

[Gjest sandex]

Foreløpig sitter en bekymringsmelding klistret i hjertet mitt, og den kverner rundt hvorfor jenta ikke kom får å slå følge til skolen idag. Og om hvorfor hun var var så stille og nesten ikke sa hei til jenta vår da de møttes. Hm.

Tenke tenke tenke. Nå får vi se hvordan denne uken blir. Bare det ikke går utover barna. Jenta mi kommer snart hjem og jeg er spent på om det blir noe venninnebesøk senere idag. Hater å ha sånn følelse! Vi får håpe det bare er tilfeldig at hun ikke tok følge til skolen idag...

Akk ja.

Huffff... det er ingen god følelse du har! - kjenner det godt igjen.

Jeg har vært borti et lignende tilfelle (kanskje ikke så ekstremt) - men det endte med en bekymringsmelding...

og - i det tilfellet ble det faktisk litt bedre for barnet.. Mora skjerpa seg ganske så bra, og ting ble ihvertfall levelig for barnet...

Lykke til - og takk for at det finnes mødre som bryr seg med andre barn enn sine egne!

Har den tendensen selv også

[mariamamma]

Huffff... det er ingen god følelse du har! - kjenner det godt igjen.

Jeg har vært borti et lignende tilfelle (kanskje ikke så ekstremt) - men det endte med en bekymringsmelding...

og - i det tilfellet ble det faktisk litt bedre for barnet.. Mora skjerpa seg ganske så bra, og ting ble ihvertfall levelig for barnet...

Lykke til - og takk for at det finnes mødre som bryr seg med andre barn enn sine egne!

Har den tendensen selv også

Godt det ble bedre for barnet du nevnte da!!! Det er godt å kunne gi til flere enn ens eget barn, bare det ikke tar fullstendig overhånd!

Nå kan det jo være at telefonsamtalen i går vekket henne litt og at hun kanskje tenker litt annerledes fremover, men jeg har fortsatt klompen i magen.

Mye man skal bekymre seg over gitt. Men jeg skal tenke litt og se hva som skjer i tiden fremover. Det viktigste er at barnet har det bra!

[Speak]

Fikk omsider tak i mamman. Hun hadde avtalt med datteren sin at hun skulle være her etter skoletid......... for datteren hadde sagt hun kunne være her. Himmel!

Jo som regel kan hun det, men jeg sa at da må hun avtale med oss og ikke med jenta si, for det er ikke alltid det passer for oss.

Problemet er at jeg føler at samtaleemnet blir snudd opp ned og jeg føler meg så dum, som om jeg har gjort noe galt.

Så mora har avtalt dette med dattra uten å snakke med deg? *himler med øynene*

Det er ikke din jobb å ta vare på denne jente. Greit om ho er der innimellom, men det er definitivt ikke greit hver dag.

Jeg synes også du bør sende henne hjem til måltidene. Dvs. .at det er du som må sette grensene her.

[mariamamma]

Snakk med moren og fortell det du forteller her. Det må da gå an? Trenger jo verken være verken sint eller fordømmende av den grunn. Bare si du blir litt bekymret.

Tror det blir uaktuelt. Etter å ha ringet henne i 3 timer tok hun kontakt. Hun fortalte hun hadde gjort avtale med jenta si om at hun skulle være her etter skoletid. Jeg sa hun måtte avtale med oss, for det kunne jo hende vi hadde en avtale. Og jeg sa jeg hadde prøvd å få tak i henne i 3 timer og ikke visste hvor hun var, ikke datteren hennes heller.

Det har nå gått 2 dager og vi har ikke sett snurten av jenta her, ikke har hun tatt følge med jenta mi til skolen heller. Jeg tror bare det lille jeg sa på telefonen (på en pen måte) var nok til at hun ble fornærmet. Virker som hun skal straffe meg nå. Jenta hennes har visst også vært veldig rar mot jenta mi på skolen. utrolig trist og jeg håper det går over.

herremin blir jo rent parranoid av mindre. Enkelte mennesker er et mysterium og har en egen evne til å vri poenget og bruke det mot deg. Hun er trolig dritfornærmet og skal absolutt ikke "bruke meg mer".

Gir det noen dager til, så får vi se. Akk ja. Men takk for råd ;o)

[PieLill]

Tror det blir uaktuelt. Etter å ha ringet henne i 3 timer tok hun kontakt. Hun fortalte hun hadde gjort avtale med jenta si om at hun skulle være her etter skoletid. Jeg sa hun måtte avtale med oss, for det kunne jo hende vi hadde en avtale. Og jeg sa jeg hadde prøvd å få tak i henne i 3 timer og ikke visste hvor hun var, ikke datteren hennes heller.

Det har nå gått 2 dager og vi har ikke sett snurten av jenta her, ikke har hun tatt følge med jenta mi til skolen heller. Jeg tror bare det lille jeg sa på telefonen (på en pen måte) var nok til at hun ble fornærmet. Virker som hun skal straffe meg nå. Jenta hennes har visst også vært veldig rar mot jenta mi på skolen. utrolig trist og jeg håper det går over.

herremin blir jo rent parranoid av mindre. Enkelte mennesker er et mysterium og har en egen evne til å vri poenget og bruke det mot deg. Hun er trolig dritfornærmet og skal absolutt ikke "bruke meg mer".

Gir det noen dager til, så får vi se. Akk ja. Men takk for råd ;o)

Tragisk når voksne gjør slik mot sine egne barn.

Hvordan går det nå?

mvh