Barn som fantaserer

[2469]

Jeg har en stedatter på 5 år som har begynt å fantasere noe voldsomt i det siste. Hun har alltid fantasert, men nå har det blitt mer sånn i daglig tale.

Hun forteller om steder hun har vært, dyr hun har hatt, ting hun skal gjøre osv. som er så langt fra sannhet som det er overhodet mulig.

Jeg antar at alle barn fantaserer på denne måten, men er det da riktig å irettesette de?

Vi har begynt å si at "husk at det ikke er lov å si ting som ikke er sant" eller noe i den duren. Da blir hun forlegen og snakker ikke mer om det, men så går det kort tid og hun er i gang igjen.

Er det noe å henge seg opp i, og bør vi irettesette henne eller bare la hun holde på?

Hva gjør dere?

[dings]

Har en gutt på snart 5 år, som er likedan. Vi pleier å bli med på leken, og fantasere i vei. Han skjønner at vi tuller, og det ender som oftest opp i fullstendig latterkrampe.

Men vi presiserer også at det ikke er lov å lyge. Når det gjelder "alvorlige" ting, da sier vi bare, nå skrøner du, og gjør ikke mer utav det.

[Gjest ninnima]

Hva er "sant" og hva er "løgn"? Er fantasi løgn?

Jeg mener at fantasi er bra, og snarere bør oppmuntres enn å avfeies med beskyldninger om løgn.

Min 5 åring fantaserer også. Men hvis man hører nøye etter så er ofte ordvalget litt annerledes når barnet forteller historier, enn når de forteller om noe som faktisk har skjedd. De fantaserer og deler historier med oss.

Jeg syns det er direkte galt av voksne å indirekte beskylde barn for løgn når de fantaserer. Særlig siden vi selv ofte serverer fantasi til barna også, gjennom tannfeen, julenissen, påskeharen, Kaptein Sabeltann, film, eventyr, osv.

Fantasi er bra!

[Liliaceae]

femåringer skal få lov til å fantasere og tulle om ting. det er deres måte å takle verden på, bearbeide ting de har sett på tv eller andre ting som har skjedd i livet deres.

femåringer vet utmerket godt forskjell på å lyve og det å fantasere.

la henne fantasere og ikke heng dere for mye opp i det. om kort tid er denne fasen over. for henne er dette et nødvendig og viktig steg i utviklingen.

[PieLill]

Når Lise skylder på Tone for å ha spist opp kakepynten hun selv har jafset i seg, _lyver_ hun. Hun vil unnslippe ubehagelige konsekvenser og har lite tanke for at en annen i stedt må unngjelde. Det ligger et bevisst valg om usannhet bak.

Når Lise legger ut om et eller annet fantastisk _fantaserer_ hun. Det blir vel komplisert for en 5-åring å formidle sine fantasifulle historier i eventyrform. Slikt krever større språklig modenhet. Derfor er det språklige skillet mellom skildring av fantasi og virkelighet ikke så tydelig. Skillet mellom fantasi og virkelighet er ikke alltid like tydelig i en femårings tanker heller.

Jeg synes ideen om å henge seg på og smøre tjukt utover er helt glimrende. Barnet får en anerkjennelse for sine tanker, samtidig som man tydeliggjør skillet mellom fantasi/tøys og virkelighet. Å bable i vei til mamma og/eller pappa blir en trygg, god og glad opplevelse.

Noen ganger kan man jo bare spørre med glimt i øyet om det var slik på ordentlig/ekte. Da vil også barnet føle seg anerkjent. Man bare spesifiserer i hvilken verden barnets tanker hører hjemme.

Om man "tar" barnet for løgn når det deler sine fantasier, vil barnet mest sannsynlig føle seg underkjent, dum og avvist. Grunnlaget for den trygge samtalen går litt i stykker.

Jeg tror også at i samtale med en femåring må det være rom for grove forenklinger og en avslappet holdning til spissfindige fakta. Det er herlig når ungene utforsker mulighetene til ikke bare å referere faktiske ting og hendelser, men skape sine egne i fantasien.

mvh

[mariamamma]

Når Lise skylder på Tone for å ha spist opp kakepynten hun selv har jafset i seg, _lyver_ hun. Hun vil unnslippe ubehagelige konsekvenser og har lite tanke for at en annen i stedt må unngjelde. Det ligger et bevisst valg om usannhet bak.

Når Lise legger ut om et eller annet fantastisk _fantaserer_ hun. Det blir vel komplisert for en 5-åring å formidle sine fantasifulle historier i eventyrform. Slikt krever større språklig modenhet. Derfor er det språklige skillet mellom skildring av fantasi og virkelighet ikke så tydelig. Skillet mellom fantasi og virkelighet er ikke alltid like tydelig i en femårings tanker heller.

Jeg synes ideen om å henge seg på og smøre tjukt utover er helt glimrende. Barnet får en anerkjennelse for sine tanker, samtidig som man tydeliggjør skillet mellom fantasi/tøys og virkelighet. Å bable i vei til mamma og/eller pappa blir en trygg, god og glad opplevelse.

Noen ganger kan man jo bare spørre med glimt i øyet om det var slik på ordentlig/ekte. Da vil også barnet føle seg anerkjent. Man bare spesifiserer i hvilken verden barnets tanker hører hjemme.

Om man "tar" barnet for løgn når det deler sine fantasier, vil barnet mest sannsynlig føle seg underkjent, dum og avvist. Grunnlaget for den trygge samtalen går litt i stykker.

Jeg tror også at i samtale med en femåring må det være rom for grove forenklinger og en avslappet holdning til spissfindige fakta. Det er herlig når ungene utforsker mulighetene til ikke bare å referere faktiske ting og hendelser, men skape sine egne i fantasien.

mvh

Veldig bra skrevet! Trenger ikke komme med noen kommentar til trådstarter, for du beskrev tankene mine så godt ;o)