Vanskelig barnehagestart

[østens perle]

Vår lille prins har begynt i barnehagen etter at vi har vært hjemme med han et år. Tilvendingen gikk veldig bra - han bare vinket hade da vi sa vi skulle være borte litt og komme tilbake. Uken etter gikk også ganske greit - gråt da vi leverte - men det gikk fort over.

Etter helgen nå har det vært vanskelig. Han gråter fra han står opp og vil ikke i barnehagen. Vil bare være hjemme. Synes det er forferdelig vanskelig - prøver å få han positiv, uten å lykkes. I går ringte de fra barnehagen og han gråt mye - så jeg dro og hentet han med hjem igjen. Aldri sett han så glad som da vi kom hjem - han var super lykkelig. Men senere på ettermiddagen/kvelden sa han flere ganger at han ville gå i barnehagen nå (han har en tendens til å skifte meninger:-)

I dag ble jeg i barnehagen en liten time før jeg gikk - og da koste han seg og spiste frokost med de andre. Kom ikke bort til meg - bare så bort et par ganger og vinket.

Tenker jo selvsagt på at han har hatt et brudd i omsorgssituasjonen for bare et år siden - og er veldig redd for at han skal tro at vi skal forlate han. Gråten grenser til panikk noen ganger - men er mest sår. Føler meg helt hjelpeløs oppi det hele - og føler meg som en skikkelig dårlig mor som utsetter han for dette. Noen som har noen tips? Mottas med takk:-)

[Gjest logos]

Kjenner igjen alle tankene og følelsene, men kan trøste deg med at det hele er ganske normalt. Også for ikke-adopterte barn. Tilvenning til barnehage er individuelt. Det går bra etter tilsynelatende utrøstelig gråt i perioder (so kan komme igjen etter ferier og lignende). Poenget er at dette gjelder alle barn. I 99,9 prosent av tilfellene er dette helt greit. Det betyr bare at barnet savner samvær med foreldrene 24/7. Det er vel egentlig smigrende, er det ikke?

[cornelia30]

Kjenner igjen alle tankene og følelsene, men kan trøste deg med at det hele er ganske normalt. Også for ikke-adopterte barn. Tilvenning til barnehage er individuelt. Det går bra etter tilsynelatende utrøstelig gråt i perioder (so kan komme igjen etter ferier og lignende). Poenget er at dette gjelder alle barn. I 99,9 prosent av tilfellene er dette helt greit. Det betyr bare at barnet savner samvær med foreldrene 24/7. Det er vel egentlig smigrende, er det ikke?

Hei! Det du beskriver er ganske vanlig for alle barn som skal begynne i barnehagen.. Når de har hatt noen dager hjemme blir det vanskelig å komme tilbake til barnehagen.. En helg er lang tid for små barn.. Det jeg som førskolelærer vil råde deg til er å gi han korte dager den første tiden ( Hvis dere har mulighet til det ) Gjerne hente han når han har det som best i bhg.. På den måten får han en postiv opplevelse av å være i barnehagen. Lykke til!!

[laban]

Det er ikke uvanlig at barn som har hatt en veldig enkel tilvenningsperiode til barnehagen, får en reaksjon noen uker senere, med gråt osv. Nyhetens interesse har da lagt seg, og det går opp for dem at dette skal skje _hver_ dag. Det trenger på ingen måte bety at de har det fælt i barnehagen.

Det er også typisk at overgangen mellom fridager og virkedager er vanskelig. Forsøk å forklare ukerytmen - 5 barnehagedager, lørdag (med lørdagsgodt), søndag (med middag hos bestemor eller hva han nå kan forbinde med en normal søndag) - og så en ny runde. Hvis dere får ukeplan i barnehagen, kan dere jo merke av på den når dagen er over og telle dagene til helgen. Forutsigbarhet er viktig for mange barn i den alderen.

Hvis dere har mulighet for en litt myk start, er det bedre med litt korte dager enn ekstra fridager.

Alt ovenfor er skrevet uavhengig av at han er adoptert, det har vært "tusen" slike tilfeller på småbarnsforum i løpet av min tid på DOL.

[Gjest venter tredjemann]

Det er tøfft å være mamma når det er sånn....

Det er som de andre sier ikke uvanlig at mange reagerer slik - adoptert eller ikke. Men som du selv sier det er en egen dimensjon her.

Dere vet kanskje litt om hva slags historie han har - mange omsorgsovertagelser, osv. Hvordan tilknytningen har gått?

Separasjonsangst kan være et utrykk for at han trenger lengre tid til å falle til ro.

Hvis dere er sikre på at han er trygg og tilknytningen er sterk - så er det vel bare en vanlig reaksjon på barnehagestart. Hvis ikke, trenger han kanskje lengre tid med dere før han starter barnehage.

Gå med magefølelsen!

[Gjest Relasjonsbrudd]

Mange er opptatt av å påpeke at vanskelig barnehagestart er noe som kan gjelde ALLE barn. Og det er sikkert en del reaksjoner på barnehagestart som er like for barn med relasjonsbrudd og barn uten. MEN, det betyr ikke at man av den grunn ikke skal være spesielt oppmerksomme når det gjelder adoptivbarn!

Jeg anbefaler deg å lese dette heftet og gjerne dele det ut til de ansatte i barnehagen:

http://www.adopsjonsforum.no/index.aspx?article=124333

[Refiloe]

Vi hadde en fryktelig oppstart på barnehagelivet med vår nr.2

Han hadde vært hos oss i over ett år ; og alt av tilknytning osv så tilsynelatende ut til å være"i boks"

Vi besøkte barnehagen flere gang i ute-tia og han så ut til å trives kjempegodt med alle barna og lekearealet.

Men da han skulle starte på ordentlig og vi skulle få omvisning inni barnehagen kom det en kjempereaksjon;

Han hylte og rygget da vi ble vist "soverommet"med sprinkelsengene på rekke og rad. Det var bare helt forferdelig og tydelig at han trodde vi skulle forlate han på et nytt barnehjem.

Vi brukte lang tid på tilvenning (tre uker), hvor han var korte dager og en av oss var tilgjengelig på kort varsel hvis han ble engstelig( reagerte med sterk uro).

Vi hadde heldigvis forståelsesfulle arbeidsgivere.

Etterhvert gikk det veldig bra men han har hele tiden vært veldig sårbar for "uforutsette ting"; som vikarer, feriedager, impulsive turer osv alt som var brudd i de vanlige rutinene i hverdagen.

Ønsker der lykke til og vit at det kommer dager også hvor barnet slett ikke vil hjem når man kommer og skal hente..Skal bare leke litt til !