Så dere filmen om begavede barn?

[Gjest nomensa]

Huff, det så ikke enkelt ut.

Jeg merker at jeg ønsker å holde guttungen på 6 på et gjennomsnittsnivå, bare for at han skal bedre sosialiseres med andre jevnaldrede barn.

Og da snakker jeg ikke om et mensa-barn. Han er ytterst normal, men jeg ser at gutten kunne utviklet seg veldig innen f.eks matamatikk og engelsk.

Jeg tar noen "stikkprøver" av og til for å se hvor han ligger, -og da har jeg ikke øvd med ham i det hele tatt.

6 år: Tar kjapt problemløsingsoppgaver av sorten: "Hvor mange hjul har fire biler?" Tenker seg fram til lignende oppgaver med høyere tall (men bruker da litt tid).

På en måte synes jeg det hadde vært artig å stimulere ham, men merker at jeg bevisst unngår dette fordi jeg ikke vil at han skal være for langt foran klassenivået.

Er det andre som tenker slik?

[nanna]

Jeg tenker nok ikke helt som deg. Jeg tror bare det er en fordel at barna får utvikle ferdighetene sine, men det må være på barnas premisser. Det er mulig jeg ville tenkt annerledes dersom barna mine hadde slitt sosialt...?

[Mrs. Wallace]

Jeg tenker nok ikke helt som deg.

Så lenge ungene får bestemme tempo og premisser, ser jeg ikke noe galt i å tilby dem opppgaver og stimulering innenfor det feltet de har interesser og evner.

Det er jo ikke noe ålreit at de kjeder seg, heller. Ingen får gode arbeidsvaner og lærelyst av det.

Selv hadde jeg heldigvis en god lærer som ga meg tilpasset undervisning i de fagene jeg var langt fremme, så jeg slapp å kjede meg til døde på skolen. ;o)

[jubalong70]

Jeg tenker ikke slik. Storesøster hos oss (6,5 år) lærte å lese før hun begynte på skolen. Jeg tror grunnen er sammensatt. Hun har blitt lest for fra hun var 4 mnd. Hun har fått lov til å utvikle interessen hun har for språk og ord.

Hun liker også regneoppgaver. I fjor sommer klarte hun å legge til og trekke fra summer under 10. Og i løpet av vinteren klarte hun også å legge sammen summer opp til 20.

Jeg synes det er flott at hun viser interesse for å lære, men vi driller henne på ingen måte. Matten tar vi gjerne når vi kjører bil, for å gjøre kjøreturen kortere. Lillesøster er med hun også, men hun trives best med tallene under 10.

Jeg tror absolutt ikke at storesøster er noe geni. Men hun liker å lære. Det ville være fullstendig feil av oss å prøve å hindre det.

Hun sliter overhodet ikke med å få venner, og er blid og omgjengelig.

P.S. Jeg så ikke filmen.

[jubalong70]

Jeg tenker nok ikke helt som deg.

Så lenge ungene får bestemme tempo og premisser, ser jeg ikke noe galt i å tilby dem opppgaver og stimulering innenfor det feltet de har interesser og evner.

Det er jo ikke noe ålreit at de kjeder seg, heller. Ingen får gode arbeidsvaner og lærelyst av det.

Selv hadde jeg heldigvis en god lærer som ga meg tilpasset undervisning i de fagene jeg var langt fremme, så jeg slapp å kjede meg til døde på skolen. ;o)

Helt enig.

[Gjest togli]

Jeg tenker nok ikke helt som deg. Jeg tror bare det er en fordel at barna får utvikle ferdighetene sine, men det må være på barnas premisser. Det er mulig jeg ville tenkt annerledes dersom barna mine hadde slitt sosialt...?

Enig med deg!

[Lillemus]

Poden min begynte nå i 3. klasse og ligger nok langt foran de fleste i klassen i matte. Jeg holder ham overhode ikke igjen, men pusher ikke på for alt det er verdt heller. ) Men å holde dem på klassenivået er ikke så enkelt all den tid nivået er enormt forskjellig på 25 elever.

Han synes matte er kjempegøy og jeg antar at om et par-tre år så har han gått forbi meg der...

[Speak]

Selv om vesla mi er god i matte vet jeg at ho er gjennomsnittlig ellers. Så jeg utfordrer henne alt jeg kan. Tror bare det er positivt.

[Gjest GA]

Nei, jeg vil heller at guttungen skal stimuleres på det nivået han er enn å "vente" på resten av klassen.

Han ligger langt foran resten av klassen i lesing/skriving, og det bekymrer meg faktisk litt at han kjeder seg med leksene de får nå i 2. klasse. Læreren vil gjerne at han går grundig igjennom sammen med klassen så vi er _helt_ sikre på at han har god leseforståelse og riktig skriveretning...*sukk* Men hun er heldigvis obs på "problemet"

Sønnen til en kollega er mer "mensa-barn", og de er litt bekymret, men ungen har gode venner selvom han skiller seg litt ut mht kunnskaper. Han var bl.a. overlykkelig da han oppdaget det periodiske system som 8-åring :-) Ellers er ungen nå 11 år, spiller i korps, er selvlært på keyboard og har starta band sammen med jevnaldrene gutter. Foreldrene hans har ikke holdt ham tilbake, men sørger for å stimulere ham med tilgang på bøker og oppgaver.