hvorfor enslige når det er nok par?

[Gjest vierto]

Det jeg ikke forstår er hvorfor de fortsatt lar enslige kvinner, og til og med menn, adoptere fra kina når det er overskudd på søkere.

Det kan da ikke være noen som helst tvil om at det mest ideelle for barna er å få to gode foreldre, hvis det er mulig.

Jeg mener selvsagt at enslige kan være gode og kjærlige foreldre og omsorgspersoner, for all del, jeg har aldri noen gang vært i tvil om det!

men har man mulighet til å velge to foreldre for barnet bør man selvsagt gjøre det! Bare det beste er godt nok for alle barn.

jeg syns enslige bare skal få adoptere hvis det er overskudd på barn i forhold til tilgjengelige foreldre, eller hvis det er barn som er vanskelige å adoptere bort, sånn at ingen par vil ta i mot dem. Da gjør man jo disse barna en tjeneste! de får en foreldre i steden for ingen. selvom jeg personlig syns dette b ør være en kvinne, men det er jo en helt annen diskusjon.

Nei, begynn å tenk på barnas beste. Det er faktisk temmelig mange enslige som adopterer fra kina nå tildags, til tross for at det finnes kvalifiserte par i bøttevis.

og det har stor betydning for tildelingen til oss andre. Det er jo ikke bare i norge enslige adopterer, i USA er det nesten like vanlig som at par adopterer.

Tenk hva det kunne gjort med de lange køene om alle disse ble plassert bakerst, og at par alltid gikk foran.

nå er sikkert mange enslige illsinte. og jeg forstår godt deres ønsker og behov for barn, no problem. jeg mener bare at barnas behov alltid må gå foran våre voksnes i denne sammenhenge. og det tror jeg faktisk enslige innerst inne er enig i.

nattaklem fra

[thinkerbell]

utrolig provoserende innlegg det der egentlig.. men jeg er for trøtt til å hisse meg opp over det.

[amerikafareren]

Enten er du ute etter å provosere eller så er du utrolig naiv som skriver et slikt innlegg.

[Dorthe]

Tenk om alle enslige gikk foran så var adopsjonsbyråene sikret at ingen unger derfor fikk traumer med å oppleve et samlivsbrudd. Og aldri noen krangler mellom to foreldre.

[Gjest tenker jeg]

utrolig provoserende innlegg det der egentlig.. men jeg er for trøtt til å hisse meg opp over det.

Hvorfor tror du at det er så lang ventetid for enslige da?

Ikke glem at hver enkel søknad blir nøye vurdert, både fra norske adoptivforeninger og i giverlandet.Det kan ofte være like mange foreldrepar som kun den ene er kvalifisert fullt ut til å bli foreldre.

[tzatziki1365380058]

Det er mulig du tuller - jeg håper det - men velger å svare det skikkelig likevel.

"Det kan da ikke være noen som helst tvil om at det mest ideelle for barna er å få to gode foreldre, hvis det er mulig."

Dersom dette hadde vært vitenskapelig dokumentert, så hadde jeg vært enig med deg i at enslige ikke burde få adoptere. Men så vidt jeg vet, finnes det lite eller ingen forskninge som har vist at dette stemmer.Tvert i mot tyder noe forskning på at det går bedre med barn som vokser opp med en forelder, og "lavere konfliktnivå" i familien, var pekt på som en mulig årsak.

Dessuten stilles det sterkere krav til enslige adoptanter i forhold til nettverk og helse enn til par - for å kompensere for den manglende forelderen.

Det med nedgang i ventetider hvis man fjerner enslige fra "køen" ble litt for usakelig for meg, så jeg gidder ikke kommentere det.

[Osiris]

Jeg håper inderlig at dette innlegget er et tulleinnlegg. Vi lever i 2006!

[Gjest hallow :o/]

Hvorfor tror du at det er så lang ventetid for enslige da?

Ikke glem at hver enkel søknad blir nøye vurdert, både fra norske adoptivforeninger og i giverlandet.Det kan ofte være like mange foreldrepar som kun den ene er kvalifisert fullt ut til å bli foreldre.

Så enig med deg !!!!

[Gjest enig]

Jeg er enig med deg.

Har selv vokst opp med en forelder og hatt en fin oppvekst. Men har alltid ønsket innerst inne at vi hadde vært far og mor og barn i samme hus!

Tror at hvis det hadde blitt tatt en undersøkelse på dette så hadde flerparten av barn villet ha en mor og far som bodde sammen. Ser da bortifra tilfeller hvor familiesituasjonen ikke er normal i forhold til konflikter selvsagt. Og det gjelder både adopterte og egenfødte barn.

[meimei]

Jeg kan ikke skjønne at dette innlegget skal være så provoserende. Hvis man i utgangspunktet mener at to oppegående og velfungerende foreldre er bedre enn en oppegående og velfungerende forelder, bør man jo kunne si at det for barnet er bedre at et par adopterer enn en enslig. Å si at en enslig mor (for det er jo i 99% mødre det er snakk om) kan gi det samme til barna som en mor og en far, er etter min mening å stygt undervurdere den betydningen en far har for barna sine. Ved de fleste samlivsbrudd har jo barna god kontakt med begge foreldre, barna som blir adoptert til enslige får jo bare en nær voksenperson. Selvfølgelig kan en ha et godt og tett kontaktnett av venner og familie, men disse kan etter min mening aldri erstatte foreldrerollen.

Jeg skjønner godt at enslige søker om adopsjon - og at denne saken også handler om søkers behov. Men hvis barnet beste er utgangspunktet for hvem som skal adoptere, er jeg enig i at par bør foretrekkes fremfor enslige.

Mange ikke- adopterte barn lever lykkelige liv i familier som har dårligere helse, økonomi eller boforhold enn det adopsjonsmyndighetene setter som krav. Så sier jeg heller ikke at jeg ikke tror adopterte barn kan få et godt og lykkelig liv hos en enslig mor eller far, i en mindre leilighet enn de krav myndighetene sette, med en mor i rullestol el. . MEN hvis vi skal følge tanken bak godkjenning av adoptivforeldre, så er det visse krav som settes. Ikke fordi dette kan sikre at forholdene for barnet blir optimale, men fordi disse kravene kan øke sjansene for at barnet skal få det bra. Dette mener jeg også gjelder i forhold til enslige/ikke enslige søkere. Det er større sjanse for at to foreldre kan gi barnet det de trenger enn en forelder og det er større sjanse for at man ved to foreldre skal beholde i alle fall en av dem lenge i livet.

[tzatziki1365380058]

Jeg kan ikke skjønne at dette innlegget skal være så provoserende. Hvis man i utgangspunktet mener at to oppegående og velfungerende foreldre er bedre enn en oppegående og velfungerende forelder, bør man jo kunne si at det for barnet er bedre at et par adopterer enn en enslig. Å si at en enslig mor (for det er jo i 99% mødre det er snakk om) kan gi det samme til barna som en mor og en far, er etter min mening å stygt undervurdere den betydningen en far har for barna sine. Ved de fleste samlivsbrudd har jo barna god kontakt med begge foreldre, barna som blir adoptert til enslige får jo bare en nær voksenperson. Selvfølgelig kan en ha et godt og tett kontaktnett av venner og familie, men disse kan etter min mening aldri erstatte foreldrerollen.

Jeg skjønner godt at enslige søker om adopsjon - og at denne saken også handler om søkers behov. Men hvis barnet beste er utgangspunktet for hvem som skal adoptere, er jeg enig i at par bør foretrekkes fremfor enslige.

Mange ikke- adopterte barn lever lykkelige liv i familier som har dårligere helse, økonomi eller boforhold enn det adopsjonsmyndighetene setter som krav. Så sier jeg heller ikke at jeg ikke tror adopterte barn kan få et godt og lykkelig liv hos en enslig mor eller far, i en mindre leilighet enn de krav myndighetene sette, med en mor i rullestol el. . MEN hvis vi skal følge tanken bak godkjenning av adoptivforeldre, så er det visse krav som settes. Ikke fordi dette kan sikre at forholdene for barnet blir optimale, men fordi disse kravene kan øke sjansene for at barnet skal få det bra. Dette mener jeg også gjelder i forhold til enslige/ikke enslige søkere. Det er større sjanse for at to foreldre kan gi barnet det de trenger enn en forelder og det er større sjanse for at man ved to foreldre skal beholde i alle fall en av dem lenge i livet.

Problemet med trådstarter er ikke meningene, men måten de fremlegges på. Når man begynner å trekke inn hvor korte ventetidene hadde blitt hvis enslige ikke hadde fått adoptere, så tror ikke jeg lenger at det er barna som står i fokus, akkurat.

Ellers - som alltid i diskusjoner om barn, adopsjon, kontantstøtte, barnehager osv osv osv så kommer folk med det de selv mener som "sannheten".

Når beslutninger om barn og samfunnsordninger skal tas, kan man ikke legge vekt på hva enhver finner for godt å mene. Det er kun forskning som over tid kan frembringe hva som er rett.

Og hittil er det vel ikke noe som har vist at barn som vokser opp med en "forelder" kommer dårlig ut. .

[veps1365380824]

Tenk om alle enslige gikk foran så var adopsjonsbyråene sikret at ingen unger derfor fikk traumer med å oppleve et samlivsbrudd. Og aldri noen krangler mellom to foreldre.

Da tenker jeg på at ingen enslig er feid mot å havne i et forhold senere som også kan sprekke. Og stakkars det barnet som må oppleve endeløse rekker av kjærester fordi mamma eller pappa ikke greier å finne den rette.

[Dorthe]

Da tenker jeg på at ingen enslig er feid mot å havne i et forhold senere som også kan sprekke. Og stakkars det barnet som må oppleve endeløse rekker av kjærester fordi mamma eller pappa ikke greier å finne den rette.

Det kan jeg si meg enig i faktisk. Jeg har ikke hatt noen kjærester så lenge ungene mine var små fordi jeg ikke ønsket mange "onkler" inn i ungenes liv.

Kanskje det var feil eller kanskje det var riktig, de store ungene er glade fordi de har sluppet unna det styret.

[mumitrollet]

Jeg synes at folk med så snevre meninger og menneskesyn som du fremviser her burde lukes ut av adopsjonskøene.

[Gjest Elextra]

Kanskje det heller skulle stilles krav om at man er lykkelig og balansert? Det burde vel egentlig være viktigere enn om man er en eller to?

[Gjest arg ass]

...til og med menn...

*rister på hodet av slike holdninger*

[Gjest laban og laboline]

Og hvorfor i all verden skal de med barn fra før få adoptere?

Eller de med DIABETES ?

Eller de overvektige, eller de som tidligere har slitt med forholdet til mora si?

HVORFOR?????????????

( please forstå ironien i dette...)