Skal, skal ikke....?

[Gjest veldig anonym i dag]

Vi har begynt å lure på om vi skal starte på prosess nr tre.(Vi har snakket løst om det lenge, men i går ble vi litt mer seriøs)

Vi greier ikke å slå det helt fra oss, men vet ikke helt om vi er 100% sikre heller...

Hvordan visste dere at dere bare MÅTTE ha nr tre?

[sundra]

Vi har to barn som jeg har født og en adoptert jente fra Kina. Jeg tror vi ville hatt en sorg om vi ikke fikk nummer tre, høres rart ut, men vi lengtet etter å gå igjennom det å få et barn en gang til. Da vi ble en familie på fem føltes alt helt rett. Det er vanskelig å beskrive hva vi følte, men jeg tror også at vi kom til et punkt at vi forsto for en fantastisk gave det er å få bli foreldre, ingen ting kan vel måle seg. jeg ønsker deg lykke til , å være fem er iallefall utrolig kaotisk og morsomt.

[latinomama]

Jeg har liksom alltid sett for meg at jeg skulle ha tre barn. Kanskje det har noe med at jeg er en av tre selv. Siden vi da også har to av samme kjønn så var det heller ikke noe tvil hos meg. Min kjære måtte gå noen runder med seg selv før han var komfortabel med å få en tredje mann. Da han fant ut at det hadde han overskudd til, økonomi til, lyst til osv. da var den grei for han også.

Finnes ingen fasit her.

Lykke til!

[Gjest solea]

Hei!

For meg var det slik at, 3 barn skulle jeg ha! Aldri tenkt over hvorfor det føltes bare helt naturlig, at det var slik det skulle være.

[elly]

Det var en som sa her inne en gang da det var snakk om barn nr 3 at "man angrer ikke på de barna man har fått, men de man ikke har fått ...."

Lykke til med valget!

[mamma10]

Jeg følte at noen manglet. Vi skulle være fem - så enkelt var det. (Enkelt - for mannen min var enig!)

Dermed laget vi endel argumenter for hvorfor det var bra med tre barn - de kunne velge mer hvem de ville være nærmest - man fikk mer fleksibilitet og dynamikk i en gruppe og en rekke andre utrolig gode argumenter for oss (som andre ikke helt forsto).

Nå er vi fulltallig. Det er skjønt å ha "landet" - og veldig flott!

Mye styr - litt kaos - men å så deilig! Har aldri angret! Barna er nå 7, 5 og 2 år. De utfyller hverandre og trenger hverandre - og krangler når de føler for det - og er veldig glade i hverandre. Kanskje vi er heldige? Har du en god dynamikk mellom dere fire tror jeg det ikke blir dårligere med en til - hvis dere to er enige.

Det er en intuisjon du kjenner - tror jeg.

[Gjest veldig anonym i dag]

Jeg følte at noen manglet. Vi skulle være fem - så enkelt var det. (Enkelt - for mannen min var enig!)

Dermed laget vi endel argumenter for hvorfor det var bra med tre barn - de kunne velge mer hvem de ville være nærmest - man fikk mer fleksibilitet og dynamikk i en gruppe og en rekke andre utrolig gode argumenter for oss (som andre ikke helt forsto).

Nå er vi fulltallig. Det er skjønt å ha "landet" - og veldig flott!

Mye styr - litt kaos - men å så deilig! Har aldri angret! Barna er nå 7, 5 og 2 år. De utfyller hverandre og trenger hverandre - og krangler når de føler for det - og er veldig glade i hverandre. Kanskje vi er heldige? Har du en god dynamikk mellom dere fire tror jeg det ikke blir dårligere med en til - hvis dere to er enige.

Det er en intuisjon du kjenner - tror jeg.

Når jeg tenker på at vi kanskje snart setter igang så får jeg sommerfugler i magen og føler meg forelsket. Det er så spennende. Vi er begge enig om at vi egentlig ønsker ett barn til.

Takk for svar, det blir nok en til her i huset;o)

[Gjest veldig anonym i dag]

Det var en som sa her inne en gang da det var snakk om barn nr 3 at "man angrer ikke på de barna man har fått, men de man ikke har fått ...."

Lykke til med valget!

Takk for svar.

Jeg tror nok at om vi ikke setter igang nå så kommer vi til å angre..

Vi er veldig enige begge to, og faktisk så er det pappaen i huset som er mest ivrig;o)

[Gjest veldig anonym i dag]

Hei!

For meg var det slik at, 3 barn skulle jeg ha! Aldri tenkt over hvorfor det føltes bare helt naturlig, at det var slik det skulle være.

Ville nok hatt både tre og fire swersom de ploppet ut på vanslig måte, men ved adopsjon skjer ting litt annerledes;o)

Blir nok tre på oss tenker jeg:o)

TAkk for svar

[Gjest veldig anonym i dag]

Jeg har liksom alltid sett for meg at jeg skulle ha tre barn. Kanskje det har noe med at jeg er en av tre selv. Siden vi da også har to av samme kjønn så var det heller ikke noe tvil hos meg. Min kjære måtte gå noen runder med seg selv før han var komfortabel med å få en tredje mann. Da han fant ut at det hadde han overskudd til, økonomi til, lyst til osv. da var den grei for han også.

Finnes ingen fasit her.

Lykke til!

Detter med at et kjønn "mangler" i vår familie også så er det litt fristende å gå igang en ang til;o)

TAkk for svar

[Gjest veldig anonym i dag]

Vi har to barn som jeg har født og en adoptert jente fra Kina. Jeg tror vi ville hatt en sorg om vi ikke fikk nummer tre, høres rart ut, men vi lengtet etter å gå igjennom det å få et barn en gang til. Da vi ble en familie på fem føltes alt helt rett. Det er vanskelig å beskrive hva vi følte, men jeg tror også at vi kom til et punkt at vi forsto for en fantastisk gave det er å få bli foreldre, ingen ting kan vel måle seg. jeg ønsker deg lykke til , å være fem er iallefall utrolig kaotisk og morsomt.

Takk for svar.

Jeg har også alltid tenkt at jeg vil ha mange unger. Men når de ikke kom på vanlig måte kreves det på en måte litt annerledes planlegging.

Men jeg tenker at vi blir fem her også tilsutt;o)