Føler meg som tidenes verste mor.. : (

[Spirello]

Har et skrikehelvette med poden for tiden. var leeeeeenge... 5-6 uker, husker ikke helt når det startet, men har vært hver natt utenom EN natt de ukene. Har prøvd å "vende han av" med å skrike etter sengetid, men klarer det ikke!

Nå er saken sånn at han våkner kanskje kl. 21 og må opp, da dupper han på meg på soafen (pappa skal han ikke til nei, hvis han er hjemme da..) så legger jeg han igjen i senga. Da blir det to sekunders grin før han sovner.. Så begynner det igjen sånn 1.30, og det ender meg at han ligger i midten i vår seng. Noe som resulterer i at jeg sover dårlig, våkner ofte og er helt ødelagt på dagtid og sliter en del med hodepine.

tenkte at hvis han begynner å gråte i dag, før natta for da har jeg ikke krefter, så skal jeg prøve å trøste, gi vann og gå ut av rommet. Men da hyler han bare mer! Dytter hendene mine bort og er sinna som f...

I kveld har han hylskriki fra 20.30 til 21, da orket jeg ikke mer for det var inegn tegn til forbedring, og ungen mista nesten pusten flere ganger mens jeg sto der, så jeg tok han opp.. med det samme han kommer opp er det stilt! ????

Hva i helvette skal jeg gjøre???? (sorry språket) Blir snart gal av dette... Til uka begynner jeg å jobbe, og han skal i bhg. Hvordan skal jeg klare dette??? nesten lyst til å legge meg i senga oghyle sjøl.. så sliten og oppgitt er jeg nå! : ( HVORFOR griner han?

Jeg klarer ikke bare la han grine for han hyler som om noen hadde satt kniven i han.. Hulker og svetter og mister pusten stakkars...

[Gjest GA]

Du er da ikke verdens verste mor, men kanskje verdens trøtteste ;-)

Kanskje pappaen hans må på banen? Da jeg sluttet å amme ungene om natta, begynte vi med å bytte på å stå opp når de våknet. På den måten fikk vi litt mer søvn hver. Du får evt gjemme deg, gå en tur ut, sove på hotell eller hos venner ei natt så du klarer å la være å "ta over"?

Pappaen kunne ta over nettene en periode, ikke ta ungen inn i senga, men trøste ham i sin egen seng? Kanskje dere kan sette inn en ok stol eller ekstra madrass på rommet til ungen? det er jo ikke noe lurt å stå opp med ham kl 21, og ligge på sofaen med ham? Ungen veit jo ikke forskjell på 21 og 1.30, så det burde vel være lik reaksjon uansett når han våkner?

Jeg veit det er kjempevanskelig å la være å ta opp ungen når det bare blir værre og værre og man holder på å besvime av trøtthet selv, men hvis ungen forventer å bli tatt opp, kommer han til å skrike til han får viljen sin.

Et alternativ er jo å kjøpe en større seng som alle 3 kan sove i uten å vekke hverandre.

[Spirello]

Du er da ikke verdens verste mor, men kanskje verdens trøtteste ;-)

Kanskje pappaen hans må på banen? Da jeg sluttet å amme ungene om natta, begynte vi med å bytte på å stå opp når de våknet. På den måten fikk vi litt mer søvn hver. Du får evt gjemme deg, gå en tur ut, sove på hotell eller hos venner ei natt så du klarer å la være å "ta over"?

Pappaen kunne ta over nettene en periode, ikke ta ungen inn i senga, men trøste ham i sin egen seng? Kanskje dere kan sette inn en ok stol eller ekstra madrass på rommet til ungen? det er jo ikke noe lurt å stå opp med ham kl 21, og ligge på sofaen med ham? Ungen veit jo ikke forskjell på 21 og 1.30, så det burde vel være lik reaksjon uansett når han våkner?

Jeg veit det er kjempevanskelig å la være å ta opp ungen når det bare blir værre og værre og man holder på å besvime av trøtthet selv, men hvis ungen forventer å bli tatt opp, kommer han til å skrike til han får viljen sin.

Et alternativ er jo å kjøpe en større seng som alle 3 kan sove i uten å vekke hverandre.

Faren jobber skift, så han står ofte opp 5 på natta.. Synes ikke jeg kan be han om å ta poden om natta da..

Han KAN såklart ligge i vår seng, mer enn stor nok, men det er ikke noe vi ønsker.. Vi vil at han sover på sitt rom og vi på vårt.

Problemet er jo at det ikke hjelper å trøste, sitte der eller stå der eller synge eller hva pokker vi gjør. Han hyler som besatt i en evighet.. helt til han blir tatt opp. Faren hans tar sin del når han er hjemme, eller ikke skal jobbe tidligvakter, men det blir for det meste meg. Blir forbanna på gubben og da vettu her jeg sitter og irriterer meg.. siden han ikke er her og kan ta ting som ikke er like gøy som det er ha ha en blid gogutt som bare ler på dagtid.

*gjeeeeeeeesp* Han er foreløpig stille, så tror jeg benytter sjansen til en time eller to (hvis jeg er heldig) på øyet i senga mi uten verken gubbe eller unge.

jeg sov borte forrige lørdag og da hadde han skriki konstant fra faren prøvde å legge han kl. 19, ble stilt litt over 22... han er i hvert fall aldri sånn når jeg legger han, sovner ganske raskt, men våkner igjen etter noen timer.

[Gjest GA]

Faren jobber skift, så han står ofte opp 5 på natta.. Synes ikke jeg kan be han om å ta poden om natta da..

Han KAN såklart ligge i vår seng, mer enn stor nok, men det er ikke noe vi ønsker.. Vi vil at han sover på sitt rom og vi på vårt.

Problemet er jo at det ikke hjelper å trøste, sitte der eller stå der eller synge eller hva pokker vi gjør. Han hyler som besatt i en evighet.. helt til han blir tatt opp. Faren hans tar sin del når han er hjemme, eller ikke skal jobbe tidligvakter, men det blir for det meste meg. Blir forbanna på gubben og da vettu her jeg sitter og irriterer meg.. siden han ikke er her og kan ta ting som ikke er like gøy som det er ha ha en blid gogutt som bare ler på dagtid.

*gjeeeeeeeesp* Han er foreløpig stille, så tror jeg benytter sjansen til en time eller to (hvis jeg er heldig) på øyet i senga mi uten verken gubbe eller unge.

jeg sov borte forrige lørdag og da hadde han skriki konstant fra faren prøvde å legge han kl. 19, ble stilt litt over 22... han er i hvert fall aldri sånn når jeg legger han, sovner ganske raskt, men våkner igjen etter noen timer.

Kanskje du skulle prøve det søvnhjelpesenteret i Oslo, er det Midtimellom det heter? kan jo hende det går an å få noen tips hvis du ringer dit?

Men jeg tror nesten det eneste som hjelper er å finne på en god strategi, og så være konsekvent uansett hvor mye ungen hyler. (lett å si, jeg vet det...)

-og det er sikkert lurt å venne ham til at pappa kan legge ;-), kanskje du skulle være vekk oftere under kveldsstellet?

Ikke at det alltid hjelper; Ungene mine er vant til at jeg er borte om kveldene flere ganger i uka, allikevel hyyylte 4-åringen etter meg i flere timer i går kveld visstnok. Men jeg kan jo ikke komme løpende hjem fra jobb for å legge den ungen :-)

[Åsemor]

Så lenge du tar opp etter en halvtimes hyling er det like greit å ta opp etter 2 minutter. Han vet jo at du tar han opp bare han hyler lenge nok. Det kan d motbevise. Om du vil lære han å sovne av seg selv så er det en temmelig slitsom og hard kamp, men absolutt verdt det etterpå.

[4barns mor-77]

Kanskje du skulle prøve det søvnhjelpesenteret i Oslo, er det Midtimellom det heter? kan jo hende det går an å få noen tips hvis du ringer dit?

Men jeg tror nesten det eneste som hjelper er å finne på en god strategi, og så være konsekvent uansett hvor mye ungen hyler. (lett å si, jeg vet det...)

-og det er sikkert lurt å venne ham til at pappa kan legge ;-), kanskje du skulle være vekk oftere under kveldsstellet?

Ikke at det alltid hjelper; Ungene mine er vant til at jeg er borte om kveldene flere ganger i uka, allikevel hyyylte 4-åringen etter meg i flere timer i går kveld visstnok. Men jeg kan jo ikke komme løpende hjem fra jobb for å legge den ungen :-)

Hvor gammel er poden? Er det "vanlig"avvenningsfase?

Når min eldste var ca 7 måneder gikk jeg lei av å gå med ham på armen til ham sovnet, for så å legge ham i egen seng, bare for at han skulle våkne etter en stund og forlange nye runder over gulvet... Sånn var det nesten hver natt! Faren jobbet, så jeg syntes heller ikke jeg kunne "bry" ham. Helt til helsesøster informerte om at det er jo faktisk like viktig at mamma som er hjemme med barnet får søvn, som pappa som skal på jobb. Jeg prøvde å få med faren på å ta sin tørn med den"3 netters-greia", men det var da virkelig ikke aktuelt.Han måtte tidlig opp, og hadde dessuten ingen tro på at det virket. Så jeg satte i gang på egenhånd, med de vanlige kvelds rutinene etterfulgt av en sang eller et kort eventyr PÅ HANS ROM, for så å legge ham til sengs. Det ble jo et helvete selvfølgelig... Og det var helt forferdelig å bare skulle gå inn, legge ham pent ned, si med lav stemme at: nå er det natten, og du skal sove... Hele meg verket etter å ta ham opp, men jeg var bestemt på å klare det... Ikke minst pga farens negative holdning...

Første natta sovnet han mellom halv fire-fire, andre natten sovnet han i to-tida og tredje natta sovnet han før midnatt!!!

Og utrolig nok... Den fjerde natten la jeg ham til sengs etter vanlige rutiner og sang, og han sluknet som et lys!

Jeg kunne ikke tro det, og fikk plutselig ingen verdens ting å gjøre om kveldene...

Man føler det er helt forjævlig mens det står på, men du verden så DEILIG det er når det er overstått!!!

[ylvali1365381015]

skjønner godt at du er fortvilet. Kommer gjerne opptil flere sånne perioder, men det hørtes ganske heavy ut med fem-seks uker?!

Er du sikker på at det ikke feiler ham noe?

Tenner, øreverk... ting som kjennes ekstra godt når han må ligge?

Hvor gammel er han forresten?

Kan tenkes han er plaget av vonde drømmer, det kan komme veldig tidlig.

Jeg klarte aldri selv å ligge og høre på at ungene hylte alene i senga. Som min sønn sa da han var to : men mamma... jeg synes det er så seilig å kjenne menneskehud jeg om natten...

et godt poeng, når vi voksne søker sammen under dyna...

finn en løsning som ikke krever for mye, kanskje blir han tryggere når han vet at dere er der og at han kan få komme inn til dere når han trenger det?

du må avgjøre utfra gråten om han virker utrygg eller har det vondt og aldri la ham ligge og gråte alene på natten, som åsemors råd er. det tror jeg bare gir utrygghet. dere må i det minste inn til ham dersom dere holder på ektesengen.

Lykke til!

Det går nok over snart.

mvh,

[jubalong70]

Det du gjør, er å lære ham at ved å skrike så får han komme opp. Hvis det er det du ønsker, så bare fortsett som du gjør. Hvis du ønsker at han skal sovne greit og fortsette å sove greit natta gjennom, så må du gjøre ting andereledes.

Er du interessert så kan jeg godt komme med noen forslag til hvordan du kan gjøre det - uten store traumer, men med endel skrik...

[cecily]

skjønner godt at du er fortvilet. Kommer gjerne opptil flere sånne perioder, men det hørtes ganske heavy ut med fem-seks uker?!

Er du sikker på at det ikke feiler ham noe?

Tenner, øreverk... ting som kjennes ekstra godt når han må ligge?

Hvor gammel er han forresten?

Kan tenkes han er plaget av vonde drømmer, det kan komme veldig tidlig.

Jeg klarte aldri selv å ligge og høre på at ungene hylte alene i senga. Som min sønn sa da han var to : men mamma... jeg synes det er så seilig å kjenne menneskehud jeg om natten...

et godt poeng, når vi voksne søker sammen under dyna...

finn en løsning som ikke krever for mye, kanskje blir han tryggere når han vet at dere er der og at han kan få komme inn til dere når han trenger det?

du må avgjøre utfra gråten om han virker utrygg eller har det vondt og aldri la ham ligge og gråte alene på natten, som åsemors råd er. det tror jeg bare gir utrygghet. dere må i det minste inn til ham dersom dere holder på ektesengen.

Lykke til!

Det går nok over snart.

mvh,

Hadde du lest Åsemors innlegg en gang til, så ville du kanskje lagt merke til at Åsemor slett ikke sier at småen skal ligge alene og gråte seg gjennom natten.

[Gjest hønemor..........!]

Mitt svar blir litt annerledes enn de andres her, men det gjenspeiler egne erfaringer, og blir nok møtt med motstand.

Alle mine barn har rundt 1-års alderen hatt små (1-2) perioder med mye skrik og lite soving rundt leggetid og om natta. Periodene kan vare fra dager til uker.

Idenne fasen har det vert nytteløst med alskens metoder for å få barna til å slutte å skrike uten at jeg tar de opp.

Så jeg har latt de ha denne dårlige perioden. Jeg har smurt meg med tålmodighet, sittet ved senga og kost mye, tatt de raskt opp og trøstet de når de våknet og skrek. Hatt de sovende på fanget hos meg på sofaen om kvelden. Latt de sove sammen med meg om natta.

Når det har gått noen dager begynner de å slappe av, og da er det på tide stille små krav til de små. Men da er det så mye enklere, for de er så mye tryggere og roligere. Jeg har alltid en tanke i bakhodet at de kan være redde og utrygge når de setter i gang i denne fasen, så jeg ville ikke tydd til noen skrikemetode da! Den har jeg spart til jeg visste at det kom av trass og prøvelser!

Ikke alltid like enkelt å skille, men du lærer å høre forskjell etter en stund!

[cecily]

*host*

Altså, som du vet har jo ikke jeg unger enda. Men jeg beit meg likevel merke i en ting du skrev, nemlig at all hulkegrining stanser umiddelbart når han blir tatt opp.

Uten at jeg er den store barnepsykologen, men kanskje småen ikke vil gå glipp av noe som helst her i verden og når han da vet at mamma tar han opp minst to ganger etter leggetid- vil han da ikke _måtte_ våkne da? Skulle han sove gjennom hele natten har han jo gått glipp av masse (mest skrik, men).

[Glimtipper]

Mitt svar blir litt annerledes enn de andres her, men det gjenspeiler egne erfaringer, og blir nok møtt med motstand.

Alle mine barn har rundt 1-års alderen hatt små (1-2) perioder med mye skrik og lite soving rundt leggetid og om natta. Periodene kan vare fra dager til uker.

Idenne fasen har det vert nytteløst med alskens metoder for å få barna til å slutte å skrike uten at jeg tar de opp.

Så jeg har latt de ha denne dårlige perioden. Jeg har smurt meg med tålmodighet, sittet ved senga og kost mye, tatt de raskt opp og trøstet de når de våknet og skrek. Hatt de sovende på fanget hos meg på sofaen om kvelden. Latt de sove sammen med meg om natta.

Når det har gått noen dager begynner de å slappe av, og da er det på tide stille små krav til de små. Men da er det så mye enklere, for de er så mye tryggere og roligere. Jeg har alltid en tanke i bakhodet at de kan være redde og utrygge når de setter i gang i denne fasen, så jeg ville ikke tydd til noen skrikemetode da! Den har jeg spart til jeg visste at det kom av trass og prøvelser!

Ikke alltid like enkelt å skille, men du lærer å høre forskjell etter en stund!

Jeg er enig med deg, til en viss grad. Vi bruker heller tiden på å gjøre Squishy trygg i sin egen seng, enn til å lære han at han ikke får kontakt med oss om natten.

Men jeg tar han aldri opp av senga, annet enn for å roe han ned i noen sekunder om han virker hysterisk. Vi sitter ved siden av senga og koser om han vil det, trøster og gir smokk. Da vet jeg med sikkerhet at han ikke lider noen nød, samtidig som jeg sender signalet om at om natten, så blir man i senga si.

[Glimtipper]

Jeg vil bare si: Du er ikke en dårlig mor på noen måte!

Det _er_ vanskelig med barn og søvn, det er derfor det finnes ørten tråder og ørten forskjellige meninger om det.

Les rådene du får og følg det du synes høres fornuftig ut for deg og din lille gutt.

Lykke til

[tzatziki1365380058]

Mitt svar blir litt annerledes enn de andres her, men det gjenspeiler egne erfaringer, og blir nok møtt med motstand.

Alle mine barn har rundt 1-års alderen hatt små (1-2) perioder med mye skrik og lite soving rundt leggetid og om natta. Periodene kan vare fra dager til uker.

Idenne fasen har det vert nytteløst med alskens metoder for å få barna til å slutte å skrike uten at jeg tar de opp.

Så jeg har latt de ha denne dårlige perioden. Jeg har smurt meg med tålmodighet, sittet ved senga og kost mye, tatt de raskt opp og trøstet de når de våknet og skrek. Hatt de sovende på fanget hos meg på sofaen om kvelden. Latt de sove sammen med meg om natta.

Når det har gått noen dager begynner de å slappe av, og da er det på tide stille små krav til de små. Men da er det så mye enklere, for de er så mye tryggere og roligere. Jeg har alltid en tanke i bakhodet at de kan være redde og utrygge når de setter i gang i denne fasen, så jeg ville ikke tydd til noen skrikemetode da! Den har jeg spart til jeg visste at det kom av trass og prøvelser!

Ikke alltid like enkelt å skille, men du lærer å høre forskjell etter en stund!

Jeg slutter meg til ditt svar, jeg. Selv om det sikkert ikke er politisk korrekt

Jeg mener at unger ikke skal ligge å hylskrike i 1-2 timer, selv om man går inn til dem underveis. Synes ikke at unger skal måtte skrike seg bevisstløse. Det kan ikke være en god følelse for dem, selv om det ikke egentlig "feiler" dem noe.

Vi har gjort som deg. I sånne perioder hvor de har grått mye, har vi brukt kreftene på å "trygge dem". Og etter ei stund er både de og vi klare for å innøve gode rutiner igjen, fordi de er trygge. Det har stort sett gått helt greit. Selv ettåringer skjønner mye når de blir snakket skikkelig til.

Det skal sies at vi aldri har hatt unger i sengene fra de var små, og heller aldri vennet dem til å bli båret i søvn. Sånn sett har det hele tiden vært normalt for dem å sovne selv, i egne senger. Så i slike unntaks skrikeperioder, har vi gått ut i fra at de, av en eller annen grunn, har trengt mer omsorg og trygghet enn ellers. Og problemet har som sagt løst seg etter relativt kort tid (2-4 uker)

[Gjest KariKruskakli]

Mitt svar blir litt annerledes enn de andres her, men det gjenspeiler egne erfaringer, og blir nok møtt med motstand.

Alle mine barn har rundt 1-års alderen hatt små (1-2) perioder med mye skrik og lite soving rundt leggetid og om natta. Periodene kan vare fra dager til uker.

Idenne fasen har det vert nytteløst med alskens metoder for å få barna til å slutte å skrike uten at jeg tar de opp.

Så jeg har latt de ha denne dårlige perioden. Jeg har smurt meg med tålmodighet, sittet ved senga og kost mye, tatt de raskt opp og trøstet de når de våknet og skrek. Hatt de sovende på fanget hos meg på sofaen om kvelden. Latt de sove sammen med meg om natta.

Når det har gått noen dager begynner de å slappe av, og da er det på tide stille små krav til de små. Men da er det så mye enklere, for de er så mye tryggere og roligere. Jeg har alltid en tanke i bakhodet at de kan være redde og utrygge når de setter i gang i denne fasen, så jeg ville ikke tydd til noen skrikemetode da! Den har jeg spart til jeg visste at det kom av trass og prøvelser!

Ikke alltid like enkelt å skille, men du lærer å høre forskjell etter en stund!

"Mitt svar blir litt annerledes enn de andres her, men det gjenspeiler egne erfaringer, og blir nok møtt med motstand"

Du får ikke noe motstand i fra meg. Jeg er enig med deg.

Og jeg kan ikke helt tenke meg at 1-åringer skriker av trass.

[Gjest sandex]

Er det meg du snakker om? har det på samme måte.. men nå så jeg ikke hvor gammel din er..?!

[Gjest sandex]

Hvis han er over 1 år.. Så er det bare for å manipulere.. Han vil ha viljen sin tenker jeg....

[Glimtipper]

Hvis han er over 1 år.. Så er det bare for å manipulere.. Han vil ha viljen sin tenker jeg....

For et syn du har på barn! Om han er over et år, så er han manipulerende og vil bare ha viljen sin? Uff...

[Gjest sandex]

For et syn du har på barn! Om han er over et år, så er han manipulerende og vil bare ha viljen sin? Uff...

Ehhhhh?! Hallo?? Det var min mening... Det er ihvertfall det min er..

Var det et dårlig syn på barn? Du hører om et barn skriker av trass, eller om det er redd / usikker..

[Hawkwind]

Uten at jeg som pappa er noen ekspert på emnet - kan det tenkes at dette er en form for separasjonsangst?

Og at "medisinen" er å gi barnet trygghet og visshet - kontakt - og sakte men sikkert la barnet få pushe sine grenser med nærhetsbehov og kontaktbehov på kveld og nattestid når man ser at barnet ikke blir så overveldet av denne lenger?